Hva er egentlig galt med et sorteringssamfunn?

[Gjest Miryks]

Jeg har jobbet med hest og utviklingshemmede.

Koseligere folk og herligere personligheter har jeg aldri sett maken til. Fantastisk syn på livet med nydelig humor.

 

Det at en med downs eller med annen funksjonshemming ikke betyr noe for enkelte av dere, betyr ikke at de er mindre verdt. Hvert eneste menneske betyr all verden for en eller annen der ute.

[Anonym bruker]

Vi lever allerede i et sorteringssamfun. Det er en nødvendighet. Vi har ikke resurser til å redde alle eller til å gi alle et godt liv. Det er noe vi må akseptere og jeg skulle ønske det var mulig å ta debatten om hvem som skal prioriteres og hvem som ikke skal prioriteres på en saklig måte.

 

Det hadde selvfølgelig være fantastisk om vi kunne gitt alle, barn, voksne, gamle, nordmen og utlndinger opptimal behandling og det best mulige tilbudet. Det kan vi desverre ikke. Vi må velge hvor vi setter inn resursene. Dette er vansklige avveininger der vi må sette svake grupper opp mot hverandre.

 

Vi må for eksempel ta avgjørelser som å velge mellom å gi en kreftpasient dyre medisiner som kan forlene livet med et år eller å kjøre en forebyggende holdningskampanje for bilbeltebruk som kan redde 5 fra å bli drept og 5000 fra å bli skadet. Det er lett å forstå den ene kreftsykets ønske om medisinene, men det betyr ikke at det vil være riktig å invilge det på bekostning av de ukjente trafikkofrene.

 

Spessielt innen helsevesenet har forskningen på menge områder kommet veldig langt slik at mange mennesker teoretisk kan få hjelp, men vi har rett og slett ikke resusene til å gjøre alt om er mulig. Hvem som da skal få behandling og hvem som må klare seg uten er et spørsmål som burde vært mye mer debatert.

[Frk.Karidotter]

http://detekkesaafarlig.wordpress.com/2012/04/17/hva-er-galt-med-sorteringssamfunnet/

 

Har skrevet litt mer saklig om det her. Meninga er å belyse den andre siden av saken.

[magica fra tryll]

http://detekkesaafar...ringssamfunnet/

 

Har skrevet litt mer saklig om det her. Meninga er å belyse den andre siden av saken.

 

Du mener kanskje at de ufrivillig barnløse ikke skal få hjelp også da? Siden de ikke kan få barn sånn NATURLIG sett? EVOLUSJONSMESSIG sett skal vel ikke genene deres videreføres,da?

[☆☆☆]

Jeg har ikke fått barn med tanke på hva hun har å bidra med..

[Anonym bruker]

Frk. Karidotter, syntes blogginnlegget ditt var kjempebra og hadde mange gode poenger! Dette er nok en debatt vi er redde for å ta i dag men den er høyst aktuell ettersom medisinen gir oss stadig nye måter å utsette det uungåelige - døden.. Noen forsøk ender god, men mange fører til forlenget lidelse og alvorlige etterplager.. Det snakkes det lite om for målet helliger midlet og de som ligger skadet på mulighetens alter de bryr vi oss ikke om.. Har snakket med mang en kreftpasient som har følt seg "presset" av familie til å velge livsforlengende kreftbehandling for man kan jo ikke takke nei til noe sånt - og så overser familien totalt hvilke plager en slik kur vil føre til for pasienten... Det er ikke alltid en måned ekstra er noe å hige etter om den måneden er fylt med kraftige smerter og /eller stor funksjonsnedsettelse.....

 

Det er også en forventning om at staten skal betale "alt" for "alle" og man er veldig redde for å gå inn i en diskusjon som setter trengende grupper opp mot hverandre... Men det er jo det som er realiteten - alle kan ikke få alt og det er jo disse avveiningene politikerne våre tar når de avveier sånne ting som f.eks om det skal innføres tidlig ul eller om pasienter skal få kjempedyr behandling som kanskje kan forlenge livet med et par måneder..... Det virker grotesk å si at kreftpasienter ikke kan få dyr livsforlengende behandling som kan gi noen ekstra måneder levetid men når man setter det opp mot at det da blir mindre penger andre steder i systemet til f.eks pasienter som KAN reddes så blir det straks noe annet....

 

Jeg er i det hele tatt glad jeg ikke er politiker og må ta disse vanskelige valgene........

[Cat.68]

Jeg hører så mange er imot tidlig ultralyd o.l pga frykt for et sorteringssamfunn.

 

Vi trenger jo ikke folk med downs. Vi trenger ikke folk som er pleietrengende hele livet. Jovisst er mange av de blide og gode mennesker, men vi trenger de ikke

 

Jo det er akkurat det vi gjør. Vi trenger de noe så veldig å. Vi trenger disse annerledes barnen for å førstå verdien av et liv i sin helhet. Og verdien ikke ligger i et menneskes funksjonsnivå, men i hver enkelt individs EGENVERDI.

 

Vi skal være uendelig takknemmelig for at noen orker , vil og ønsker disse annerledesbarnen til verlden for det er disse foreldrene som gjør at vi andre klarer å lære oss å se at verlden er en plass for alle, og at vi IKKE er suverene i all vår funkjsonsfriskhet. Vi bør være ydmyke i vår forståelse over hvor uendelig små vi kan være ifht til de som daglig lever med utfordringer.

 

Jeg er for at man slik det ser ut i dag kan velge i viss grad om man er moden for å ta et slikt stort foreldreansvar det tross alt er.

 

Men å bevisst å gå inn for et sorteringssamfunn ,og i en større utstrekking en det som er mulig per idag, er helt feil og total galskap.

[Anonym bruker]

Trenger ikke???? Mennesker blir ikke født for at de skal brukes til noe nyttig! Har du hørt om menneskeverd??? Håper virkelig for deg at du får utvidet horisonten din!

Hvis barnet ditt blir skadet under fødselen og ikke kan brukes, så må du huske på å bare la det dø da...

 

Du syns ikke det blir litt usaklig? Her er det snakk om å velge bort noe som vil medføre store kostnader for samfunnet, og store problemer for en familie. Et barn som blir et barn for alltid og som aldri kommer videre. Jeg tror ikke du aner hvordan det er å leve med et slikt barn!

 

Disse barna blir etterhvert "voksne" men det er kun fysisk. De får aldri et jevngodt liv selv om de er blide. Mitt menneskeverd er godt. Jeg mener alle som er er her skal ha det bra, men at vi ikke trenger å føde barn inn i elendighet og et uverdig liv på et sykehjem. Hvor er menneskeverdet til alle dere som tror det er en dans på roser å bo i PUbolig? Ville du akseptert et slikt liv? Hvor du ble vasket og sendt på vernet bedrift? Ville DU vært umyndiggjort.. Nei, tenkte meg det. Ingen vil det.

 

Det er ikke greit.

 

Uten å ha lest mer enn det jeg her har sitert og kopiert.

 

Jeg er faktisk for sorteringssamfunn.

 

Nei, det har ikke noe med at jeg har mye imot handikap. Det har med at jeg selv har barn med det, og vet hva "samfunnet" bidrar med, og hvor mye foreldre må kjempe for rettigheter som skulle vært en selvfølge. Dette ser ikke andre som ikke er i samme situasjon.

 

Du har hverdagen med barnet og de tingene som følger dette. Og samtidig må du kjempe for hver minste lille hjelp fra dette "perfekte" norske samfunnet, som liksom er for mangfold, men som faktisk ikke forstår det likevel.....

 

Grunnen til at jeg er for sorteringen, er at altfor mye havner på de enkelte foreldre. Det skulle vært enkelt med pakker av hjelp klart, fra diagnosen var klar. Men sånn er det ikke i hele tatt. Den dagen de pakkene blir klare, så slipper vi å sortere.

[magica fra tryll]

Trenger ikke???? Mennesker blir ikke født for at de skal brukes til noe nyttig! Har du hørt om menneskeverd??? Håper virkelig for deg at du får utvidet horisonten din!

Hvis barnet ditt blir skadet under fødselen og ikke kan brukes, så må du huske på å bare la det dø da...

 

Du syns ikke det blir litt usaklig? Her er det snakk om å velge bort noe som vil medføre store kostnader for samfunnet, og store problemer for en familie. Et barn som blir et barn for alltid og som aldri kommer videre. Jeg tror ikke du aner hvordan det er å leve med et slikt barn!

 

Disse barna blir etterhvert "voksne" men det er kun fysisk. De får aldri et jevngodt liv selv om de er blide. Mitt menneskeverd er godt. Jeg mener alle som er er her skal ha det bra, men at vi ikke trenger å føde barn inn i elendighet og et uverdig liv på et sykehjem. Hvor er menneskeverdet til alle dere som tror det er en dans på roser å bo i PUbolig? Ville du akseptert et slikt liv? Hvor du ble vasket og sendt på vernet bedrift? Ville DU vært umyndiggjort.. Nei, tenkte meg det. Ingen vil det.

 

Det er ikke greit.

 

Uten å ha lest mer enn det jeg her har sitert og kopiert.

 

Jeg er faktisk for sorteringssamfunn.

 

Nei, det har ikke noe med at jeg har mye imot handikap. Det har med at jeg selv har barn med det, og vet hva "samfunnet" bidrar med, og hvor mye foreldre må kjempe for rettigheter som skulle vært en selvfølge. Dette ser ikke andre som ikke er i samme situasjon.

 

Du har hverdagen med barnet og de tingene som følger dette. Og samtidig må du kjempe for hver minste lille hjelp fra dette "perfekte" norske samfunnet, som liksom er for mangfold, men som faktisk ikke forstår det likevel.....

 

Grunnen til at jeg er for sorteringen, er at altfor mye havner på de enkelte foreldre. Det skulle vært enkelt med pakker av hjelp klart, fra diagnosen var klar. Men sånn er det ikke i hele tatt. Den dagen de pakkene blir klare, så slipper vi å sortere.

 

Les hele tråden du!

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg har en vakker liten datter på 4 år som mest sannsynlig vil få diagnosen psykisk utviklingshemmet. Uansett hvor mange ultralyder eller fostervannsprøver jeg hadde tatt under graviditeten, så ville ingen av de avslørt diagnosen hennes.

Hun vil nok aldri bli hjernekirurg, og hun må nok gå på spesialskole og ja hun vil nok koste samfunnet mer økonomisk enn ett frisk barn. Det er mer "arbeid" med henne enn ett friskt barn, men vet du hva? Hun er verdt det.

 

Uansett hvor mange tårer jeg gråter for å ha fått ett annerledes barn, uansett hvor mye tid jeg må bruke i livet mitt på øving, tilrettelegging, møter osv jeg må gå på så er hun verdt det. Hun har like mye rett på å leve som ditt barn.

Du mener at disse barna ikke burde leve da de ikke vil få ett godt liv? Hva faen vet du om det? Min datter er blid som dagen er lang. Kanskje vil hun fungere i enn liten jobb, kanskje ikke. Kanskje vil hun kunne bo alene, kanskje ikke. Det vil tiden vise, men ikke kom her å si at min datter ikke er verdt livet, fordi hun aldri vil bli som meg og deg!

 

Jeg håper aldri min datter vil møte en som deg, som jobber med mennesker med forskjellige funksjonshemninger.

 

Også ett lite spm, hva mener du bør gjøres da med disse barna som blir født med diagnoser som ikke vises på ul eller fostervannsprøver, for det er mange av dem. Skal man ta livet av dem når Man finner ut av det, fordi de ikke er verdt livet?

 

[ღTyrkiskPepperღ]

Jeg har en vakker liten datter på 4 år som mest sannsynlig vil få diagnosen psykisk utviklingshemmet. Uansett hvor mange ultralyder eller fostervannsprøver jeg hadde tatt under graviditeten, så ville ingen av de avslørt diagnosen hennes.

Hun vil nok aldri bli hjernekirurg, og hun må nok gå på spesialskole og ja hun vil nok koste samfunnet mer økonomisk enn ett frisk barn. Det er mer "arbeid" med henne enn ett friskt barn, men vet du hva? Hun er verdt det.

 

Uansett hvor mange tårer jeg gråter for å ha fått ett annerledes barn, uansett hvor mye tid jeg må bruke i livet mitt på øving, tilrettelegging, møter osv jeg må gå på så er hun verdt det. Hun har like mye rett på å leve som ditt barn.

Du mener at disse barna ikke burde leve da de ikke vil få ett godt liv? Hva faen vet du om det? Min datter er blid som dagen er lang. Kanskje vil hun fungere i enn liten jobb, kanskje ikke. Kanskje vil hun kunne bo alene, kanskje ikke. Det vil tiden vise, men ikke kom her å si at min datter ikke er verdt livet, fordi hun aldri vil bli som meg og deg!

 

Jeg håper aldri min datter vil møte en som deg, som jobber med mennesker med forskjellige funksjonshemninger.

 

Også ett lite spm, hva mener du bør gjøres da med disse barna som blir født med diagnoser som ikke vises på ul eller fostervannsprøver, for det er mange av dem. Skal man ta livet av dem når Man finner ut av det, fordi de ikke er verdt livet?

 

[Anonym bruker]

Jeg har en vakker liten datter på 4 år som mest sannsynlig vil få diagnosen psykisk utviklingshemmet. Uansett hvor mange ultralyder eller fostervannsprøver jeg hadde tatt under graviditeten, så ville ingen av de avslørt diagnosen hennes.

Hun vil nok aldri bli hjernekirurg, og hun må nok gå på spesialskole og ja hun vil nok koste samfunnet mer økonomisk enn ett frisk barn. Det er mer "arbeid" med henne enn ett friskt barn, men vet du hva? Hun er verdt det.

 

Uansett hvor mange tårer jeg gråter for å ha fått ett annerledes barn, uansett hvor mye tid jeg må bruke i livet mitt på øving, tilrettelegging, møter osv jeg må gå på så er hun verdt det. Hun har like mye rett på å leve som ditt barn.

Du mener at disse barna ikke burde leve da de ikke vil få ett godt liv? Hva faen vet du om det? Min datter er blid som dagen er lang. Kanskje vil hun fungere i enn liten jobb, kanskje ikke. Kanskje vil hun kunne bo alene, kanskje ikke. Det vil tiden vise, men ikke kom her å si at min datter ikke er verdt livet, fordi hun aldri vil bli som meg og deg!

 

Jeg håper aldri min datter vil møte en som deg, som jobber med mennesker med forskjellige funksjonshemninger.

 

Også ett lite spm, hva mener du bør gjøres da med disse barna som blir født med diagnoser som ikke vises på ul eller fostervannsprøver, for det er mange av dem. Skal man ta livet av dem når Man finner ut av det, fordi de ikke er verdt livet?

 

Selv om man mener foreldrene bør få muligheten til å velge selv om de vil bære frem og ta seg av et sterkt funksjonshemmet barn der det er mulig, betyr jo ikke det at vi ønsker at noe vondt skal skje med dem som blir født.

[Frk.Karidotter]

http://detekkesaafar...ringssamfunnet/

 

Har skrevet litt mer saklig om det her. Meninga er å belyse den andre siden av saken.

 

Du mener kanskje at de ufrivillig barnløse ikke skal få hjelp også da? Siden de ikke kan få barn sånn NATURLIG sett? EVOLUSJONSMESSIG sett skal vel ikke genene deres videreføres,da?

 

Helt korrekt. Naturlig og evolusjonsmessig sett så er det akkurat det jeg mener.

Endret 27. april 2012 av Frk.Karidotter

[Anonym bruker]

Jeg må se om jeg klarer å forstå deg her.

 

Er poenget ditt, at enhver mor og far skal selv få velge å bære fram sitt eget barn eller ei? For det valget har vi jo allerede.

Og den står jeg bak. Jeg mener så absolutt at foreldrene skal selv bestemme om de ønsker å avslutte et svangerskap eller ikke.

 

Jeg må være brutalt ærlig, og ja jeg skjuler meg bak anonymknappen.

Jeg har hatt samme tankegang.. Jeg har hatt samme tanker og samme meninger, men aldri i livet om jeg tør å si det høyt.

 

Når det er sagt. Hvis jeg hadde blitt gravid med et barn, som jeg fikk beskjed om var multihandikappet, så ville jeg nok avsluttet mitt svangerskap. Forstå meg rett! Jeg hadde selvfølgelig beholdt et barn med lettere handikapp, for eks downs syndrom.

Men nå mener jeg multihandikappet. Et barn som blir født både blind og døv, uten mulighet for noensinne å kunne gå. Et barn lenket til rullestol uten å ha kontroll på verken armer eller bein. Et barn med store smerter, operasjoner og ingen mulighet for å i det hele tatt si " mamma".

Aldri i livet om jeg ville latt mitt barn gå igjennom det. Jeg hadde følt meg som en dårligere mor hvis jeg hadde satt det til verden, og latt det leve så uverdig med smerter, lenket til en stol i 30-40 år, enn hvis jeg lot det komme til himmelen før det var født.

 

Bex

[Anonym bruker]

Jeg mener at de menneskene som fødes med handicap skal få mest mulig optimal omsorg og pleie. Det er en selvfølge. Noe annet utenkelig.

 

Jeg er for tidlig UL og jeg støtter de som ønsker abort pga forskjellige diagnoser. Jeg ser ingenting galt med.

 

Etter å ha jobbet tett med handicapede og deres familier, derav mange mennesker med Down, kan jeg avlive myten om "solskinnsbarn som, bare sprer glede". Den er ikke sann. Det er vesentlig mer komplisert enn som så. Jeg har også et menneske med Down i nærmeste familie. Jeg synes forøvrig fokuset på Down i denne debatten generelt er helt feil. Det er da mange flere, og verre, diagnoser som kan oppdages.

[magica fra tryll]

http://detekkesaafar...ringssamfunnet/

 

Har skrevet litt mer saklig om det her. Meninga er å belyse den andre siden av saken.

 

Du mener kanskje at de ufrivillig barnløse ikke skal få hjelp også da? Siden de ikke kan få barn sånn NATURLIG sett? EVOLUSJONSMESSIG sett skal vel ikke genene deres videreføres,da?

 

Helt korrekt. Naturlig og evolusjonsmessig sett så er det akkurat det jeg mener.

 

men naturlig og evolusjonsmessig sett eksisterer ikke tidlig ultralyd heller.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alt. Men med tanke på hva som er meneskeverd og hva er et "liv".

Jeg kjenner en dame, hun er litt over 60år. Da hun var i slutten av 40årene fikk hun diagnosen Alzheimer. Hun er nå på et sykehjem, "alle" hjerneceller er døde, Det er bare reflekser igjen. Hun kan verken vise glede, sinne eller sorg, hun kan ikke stå, hun bare sitter eller ligger, Hun ser bare tommt ut i luften, klarer ikke vri på hodet for å se seg rundt, eller hun klarer (fysisk) men hjernen klarer ikke å si at nå skal du vri på hodet. DETTE er ikke noe verdig liv. Men man må bare gjøre det beste ut av det. Sørge for at hun får det så godt som over hodet mulig,

 

Det samme er jo med mange utviklingshemmede. Selv om ikke alle har et like verdig liv, så må man gjøre det beste ut av dette, så de får et så verdig liv som mulig. Alle utviklingshemmede og andre som blir syke i Norge, skal få et så verdig liv som det er mulighet å få til. De som trenger å smertestilles, skal få smertesilling, det værste jeg hørere om er personer som ikke får nok smertestillende.

 

Men, jeg er nok for tidlig ultralyd, selv om det er langt ifra alt som vises på en ultralyd, så har hvertfal vi som skal føde barn, oppdra dem og passe på de gjennom hele livet en mulighet til å ta dette. å ta et valg som passer oss selv best også.

[mylittlecat]

Sorteringssamfunn har jo eksistert siden tidenes morgen, og praktiseres fortsatt i flere deler av verden. Mennesker som ikke kunne bidra, eller klare seg selv, ble satt ut i skogen for å dø/kastet utfor et fjell o.l. Dette gjøres også med eldre som er blitt så skrøpelige at de ikke klarer seg selv lenger.

 

I dyreverdenen praktiseres sorteringen av svake individer på høyt plan. Svake unger blir ikke matet. Svake voksne får seg ikke partner, og kan dermed ikke videreføre sine svake gener.

 

Så, sorteringssamfunn er ikke et nytt fenomen, vi bruker bare andre virkemidler.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg må se om jeg klarer å forstå deg her.

 

Er poenget ditt, at enhver mor og far skal selv få velge å bære fram sitt eget barn eller ei? For det valget har vi jo allerede.

Og den står jeg bak. Jeg mener så absolutt at foreldrene skal selv bestemme om de ønsker å avslutte et svangerskap eller ikke.

 

Jeg må være brutalt ærlig, og ja jeg skjuler meg bak anonymknappen.

Jeg har hatt samme tankegang.. Jeg har hatt samme tanker og samme meninger, men aldri i livet om jeg tør å si det høyt.

 

Når det er sagt. Hvis jeg hadde blitt gravid med et barn, som jeg fikk beskjed om var multihandikappet, så ville jeg nok avsluttet mitt svangerskap. Forstå meg rett! Jeg hadde selvfølgelig beholdt et barn med lettere handikapp, for eks downs syndrom.

Men nå mener jeg multihandikappet. Et barn som blir født både blind og døv, uten mulighet for noensinne å kunne gå. Et barn lenket til rullestol uten å ha kontroll på verken armer eller bein. Et barn med store smerter, operasjoner og ingen mulighet for å i det hele tatt si " mamma".

Aldri i livet om jeg ville latt mitt barn gå igjennom det. Jeg hadde følt meg som en dårligere mor hvis jeg hadde satt det til verden, og latt det leve så uverdig med smerter, lenket til en stol i 30-40 år, enn hvis jeg lot det komme til himmelen før det var født.

 

Bex

 

Man kan ikke se på ultralyd, hverken tidlig eller sent, om et barn blir multihandicappet. Man kan se Downs, som i noen tilfeller også har flere andre diagnoser (multihandicappet), ryggmarksbrokk, som ikke gjør en person psykisk utviklingshemmet, Noen med ryggmarksbrokk er lamme fra livet og ned, men det er vel også det mest ekstreme. Mange kan operere en eller flere ganger og bli helt like alle andre.

 

Jeg er ikke nødvendigvis imot tidlig ultralyd, jeg har faktisk ingen klare meninger om det. Det er både fordeler og ulemper. Bl.a. kan man avslutte svangerskapet tidlig dersom fosteret har skader som ikke er forenelig med liv, f.eks. manglende utvikling av hjerne.

 

Det som diskuteres her er sorteringssamfunn, og her er flere holdninger som skremmer meg. Flere har faktisk samme meninger som Hitler, selv om jeg vil tippe at de ville bli rasende over sammenligningen.

Men det var et sorteringssamfunn han ville ha... Bort med de svake.

[Anonym bruker]

Vel....hadde man visst med 100% sikkerhet at helsenorge hadde hjulpet om man fikk et barn med f eks Downs, så hadde nok valget for mange blitt litt lettere, men når man leser i aviser og ser nyheter, så ser man at de stakkars foreldrene må kjempe en uverdig kamp mot systemet for å få hjelp til sine barn.

[Anonym bruker]

Jeg må se om jeg klarer å forstå deg her.

 

Er poenget ditt, at enhver mor og far skal selv få velge å bære fram sitt eget barn eller ei? For det valget har vi jo allerede.

Og den står jeg bak. Jeg mener så absolutt at foreldrene skal selv bestemme om de ønsker å avslutte et svangerskap eller ikke.

 

Jeg må være brutalt ærlig, og ja jeg skjuler meg bak anonymknappen.

Jeg har hatt samme tankegang.. Jeg har hatt samme tanker og samme meninger, men aldri i livet om jeg tør å si det høyt.

 

Når det er sagt. Hvis jeg hadde blitt gravid med et barn, som jeg fikk beskjed om var multihandikappet, så ville jeg nok avsluttet mitt svangerskap. Forstå meg rett! Jeg hadde selvfølgelig beholdt et barn med lettere handikapp, for eks downs syndrom.

Men nå mener jeg multihandikappet. Et barn som blir født både blind og døv, uten mulighet for noensinne å kunne gå. Et barn lenket til rullestol uten å ha kontroll på verken armer eller bein. Et barn med store smerter, operasjoner og ingen mulighet for å i det hele tatt si " mamma".

Aldri i livet om jeg ville latt mitt barn gå igjennom det. Jeg hadde følt meg som en dårligere mor hvis jeg hadde satt det til verden, og latt det leve så uverdig med smerter, lenket til en stol i 30-40 år, enn hvis jeg lot det komme til himmelen før det var født.

 

Bex

 

Man kan ikke se på ultralyd, hverken tidlig eller sent, om et barn blir multihandicappet. Man kan se Downs, som i noen tilfeller også har flere andre diagnoser (multihandicappet), ryggmarksbrokk, som ikke gjør en person psykisk utviklingshemmet, Noen med ryggmarksbrokk er lamme fra livet og ned, men det er vel også det mest ekstreme. Mange kan operere en eller flere ganger og bli helt like alle andre.

 

Jeg er ikke nødvendigvis imot tidlig ultralyd, jeg har faktisk ingen klare meninger om det. Det er både fordeler og ulemper. Bl.a. kan man avslutte svangerskapet tidlig dersom fosteret har skader som ikke er forenelig med liv, f.eks. manglende utvikling av hjerne.

 

Det som diskuteres her er sorteringssamfunn, og her er flere holdninger som skremmer meg. Flere har faktisk samme meninger som Hitler, selv om jeg vil tippe at de ville bli rasende over sammenligningen.

Men det var et sorteringssamfunn han ville ha... Bort med de svake.

 

Min svigerinne ble født med ryggmargsbrokk. Hun brukte et år på å dø. Hun var lam, tarmene fungerte dårlig, hun hadde vannhode og ble for eksempel aldri i stand til å drikke av flaske. Hun måtte sondemates hele livet.

Broren til en venninne av meg hadde også ryggmargsbrokk. Han var lam, hadde vannhode og diverse helseproblemer som var såpass alvorlige at han ikke gikk på vanlig skole. Han døde i tenårene av følgesykdomer og komplikasjoner på grunn av brokket.

å være lam fra livet og ned er langt fra det mest ekstreme ved å ha ryggmargsbrokk.

[Cat.68]

Men så er det nok ikke mulighetene for tidlig ul og hva den enkelt velger hvis man finner alvorlige avvik hos foster som er det man reagerer på heller men ordlyden i Hi, som at man ikke trenger personer med forskjellige funksjonshemminger eller barn med Downs etc. Jeg er for tidlig UL, jeg er for at man må få velge selv som forelder ved alvorlig avvik. Og slik er det jo allerede per idag.

 

Det jeg derimot IKKE er enig i, er å ta disse avvikene et steg lenger, og jeg er IKKE enig i at vi ikke trenger mennesker med diagnoser, avvik og multihandikappede, og fullstendig imot å si at disse ikke har et fullverdig liv. Men HVEM er det opp til å bestemme hvem som har et fullverdig liv eller ikke , og opp imot hvems kriterier for hva som er et fullverdig liv skal vi bruke??

[Anonym bruker]

Jeg er enig med HI i at vi strengt tatt ikke trenger sterkt pleietrengende mennesker, men det er mye vi ikke trenger som vi likevell prioriterer. Vi trenger ikke en ny opera eller 5 uker ferie i året. Vi overlever uten 30 TV kanaler og preparerte skiløyper, men det er likevell ting vi prioriterer at samfunnet skal ta seg råd til. Alle disse luksustingene må vurderes opp mot hverandre og mot for eksempel hvor mye resurser som skal brukes på pleietrengende, det væreseg funksjonshemmede, gamle eller for den saks skyld late.

[Anonym bruker]

Jeg mener at de menneskene som fødes med handicap skal få mest mulig optimal omsorg og pleie. Det er en selvfølge. Noe annet utenkelig.

 

Jeg er for tidlig UL og jeg støtter de som ønsker abort pga forskjellige diagnoser. Jeg ser ingenting galt med.

 

Etter å ha jobbet tett med handicapede og deres familier, derav mange mennesker med Down, kan jeg avlive myten om "solskinnsbarn som, bare sprer glede". Den er ikke sann. Det er vesentlig mer komplisert enn som så. Jeg har også et menneske med Down i nærmeste familie. Jeg synes forøvrig fokuset på Down i denne debatten generelt er helt feil. Det er da mange flere, og verre, diagnoser som kan oppdages.

 

Jeg er helt enig med deg der: Jeg støtter også valgfriheten tidlig ul gir foreldre som får vite at forsteret deres har en diagnose.

 

Jeg har selv en søster med downs, og det var slettes ikke noe solskinn å vokse opp med. Selvfølgelig var hun en solskinnsstråle innimellom, og jeg elsker min søster i dag, og har en utrolig respekt for henne. Men fra et barns ståsted, som også trenger oppmerksomheten fra sine foreldre, som bare må stå og se på at søster med downs får i overflod, er ikke noe morsomt. Jeg følte meg nedprioritert og mindreverdig. Far jobbet og mor måtte være hjemme med søster som aldri hadde tålmodighet og glede av å være andre steder enn hjemme, store deler av oppveksten. Det var ikke snakk om at mor kunne se meg på fritidsaktiviteter der alle andre hadde med sine foreldre. Det var ikke snakk om mye kveldsbesøk hos andre, for søster måtte legge seg så tidlig, for hun trenger mye søvn.

 

Søster kunne oppføre seg så dritt hun bare ville, men jeg måtte oppføre meg eksemplarisk for å føle meg elsket. Søster kunne gjøre all verdens ekle ting, hyle, skrike, og være en forferdelig stabeis som det var umulig å snakke fornuft til. Søster var kjempesterk, ingen kunne hamle opp med henne annet enn far. Søster kunne finne det for godt å stikke av og gå midt i bilveien, og ble plukket opp av politiet mang en gang.

 

De med downs har forskjellige intelligensnivåer på en gang. Når de er 18 år, kan de gjerne være alt fra 2-3 år til 15 år på en gang. Det er ikke lett å forholde seg til. Jeg har sett min mor jobbe på, fordi min søster aldri kommer seg over småbarnsstadiet. Alt tar kjempelang tid å utvikles, om det utvikles i det hele tatt.

 

Det er ikke snakk om at min søster kan flytte hjemefra selv om hun er over 18 år, og kose seg på et sted som Tangerudbakken. Hun ville aldri klart seg selv så godt som dem, ikke i det hele tatt, og kommunen har ikke noe godt tilbud. Så min mor må bare fortsette å ta seg av jenta si selv om hun drar på årene og er sliten selv...

 

Det er helt opplagt at de som sitter med psykisk funksjonshemmede barn der ute elsker barnet og unner dem alt godt i verden. Og med rette, for de burde få alt godt i verden og være elsket nå som de er her på planeten. Likevel har jeg selv vokst opp med dette og sett hvor mye det krever, og hvor lite min mor har fått leve selv. Det er en krevende heltidsjobb 24 timer i døgnet, som ikke tar slutt få år senere sånn som babytiden/småbarnstiden, nei den vedvarer i minst 20 år og lenger.

 

Har man en mulighet til å velge bort livet som forelder til en som er psykisk utviklingshemmet og funksjonshemmet, så synes jeg alle skal få tilbud om det. For det er absoultt ingen dans på roser.... Jeg skal selv sjekke tidlig med ul, samme hvor mye jeg må betale for det privat, for jeg tror ikke jeg makter å ta meg av en psykisk funksjonshemmet resten av livet....

[Anonym bruker]

Generelle psykiske utviklingshemninger kan ikke oppdages ved tidlig ultralyd.

Det er bare trisomiene som kan oppdages da.