Gå til innhold

Jeg holder på å krepere av irritasjon


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg holder på å bli klin sprø her jeg sitter.

 

Min mann, min kjære drømmeprins og helt, ja, han jeg ønsker å bruke tiden min med, som jeg fremdeles er så forelsket i, som jeg fremdeles syns er best i verden er så innmari avhengig av spilling at jeg tror jeg skal bli sprø.

 

Svigermor jobber som lærer og har fri hele vinterferien, så da spurte lillemann om han fikk være noen dager hos bestemor og bestefar, og de tok imot ham med glede.

 

Perfekt tid for en mamma og pappa, kan man si. Men nei. Ved hver eneste anledning setter mannen seg ned med enten dataspill, tvspill eller håndholdt.

 

Så sitter jeg her, og kan glo på ham i timesvis uten at han sier et ord, uten at han viser det minste tegn til tilstedeværelse.

 

"kan du ikke snakke med meg, skal vi gjøre ditten og datten sammen?" Spør jeg, og joda ,det kan vi, men han virker rastløs. Ser vi feks på en film sammen sitter han som på nåler, og når filmen er slutt er det rett tilbake på dataen...

 

Har mest lyst til å hive alle spillene, dataen og alle konsollene ut av vinduet...!

 

Men jeg har alltid visst at dette har vært viktig for ham. Han samlet på gamle spill som er umulig å få tak i, retrokonsoller, nye konsoller og spillartbøker lenge før i møttes... så kanskje min egen skyld? Jeg har vært sammen med en "nerd" før, og er sikkert litt nerd selv, men dette tar kaka. Jeg foretrekker tross alt menneskelig selskap :(

 

Jeg har heller ingen interesse av å lære meg noen av disse spillene, og jeg blir gal når han snakker om skaperne bak, spillenes bakgrunnshistorie og mye annet som jeg ikke har interesse for. Greit nok at det ikke er noen forskjell på å være sykelig opptatt av feks spilling, filmer osv. men man må vel kunne "pick ones audience". Han vet jo at jeg gir beng!

 

Nå vil han også oppkalle babyen i magen etter en spillkarakter (slik en likesinnet kompis av han gjorde). Grr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvilket navn da? haha, må le litt.

 

Jeg kjenner meg så veldig igjen, bare at her gikk det i ps3. Mannen kom hjem, middagen blir spist og før jeg visste ordet av det så satt han å spilte. Han og virket rastløs, som om han bare vil spille når vi fant på andre ting i heimen, kjipt.

 

Nå har jeg snakket til ham da, og fortalt hvordan jeg har det når det er slik. Og heldigvis har han snudd på flisa (ikke så mye da), og vi har heller begynt å finne på ting utenfor heimen, slik at ikke konsollen ligger rett forran nesa på ham til enhver tid. Og vet du hva? Vi har nå gjort noe (som kanskje noen vil se ned på men som funket for oss), spille tider og tv tider faktisk. Slik at mellom et visst klokkeslett så skal det ikke sees på tv eller spilles, enten vi gjør noe sammen eller hver for oss, nettopp fordi han er så avhengig av denne ps3'en :-p Men det har funket supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min måtte velge, meg eller world og worcraft! Tror ikke vi prata sammen på 14 dager (tar i nå altså).. Så stort sett nakken hans. Han kan fortsatt spille litt nå, men det er sjelden og det er ikke online spill. Vil ikke ta fra ham hans store lidenskap, men det gååååår an å bruke vett ;-) En gylden middelvei!

 

Dere kan ikke avtale at han f.eks har faste spilledager; når du trener, treffer venninner, går på kino eller gjør noe du liker?! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... Best å ta tak i det før det er for seint! Plutselig er han ikke drømmemannen lenger, bare en forvokst unge og en klump rundt foten din!

 

(snakker av bitter erfaring - det hjelper ihvertfall ikke å ignorere problemet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hjææælpes!!! Hadde KLIKKA for meg!!

 

Min man finnes heldigvis ikke interessert i tv-/dataspill (spiller m barna om de vil ha ham med), men jeg ser virkelig problemet. (Har noen brødre som har vært rimelig hekta til tider)

 

Jeg ville gÅtt for det som flere har foreslÅtt her: TV-/spilletider!

Høres drastisk ut, men NOE mÅ jo gjøres.... Hvis ikke er jeg redd drømmemannen ville slutte Å være drømmemannen ganske kjapt! Fysisk kontakt og tilstedeværelse har uvurderlig verdi, og for meg ville ihvertfall ikke et samliv fungert uten....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er det første barnet deres?

I så fall kan du jo håpe på at mye forandrer seg når ungen kommer. Sørg for å fordele MASSE ansvar over på han (du er bare Så utslitt, stakkar), så får han forhåpentligvis andre ting å tenke på ei stund. Forresten, det knepet kan du begynne med allerede som gravid!

 

Men i så fall kan det være han virkelig trenger å koble av med litt spill innimellom, for å ikke bli gal, og det bør han virkelig få lov til. Tror bare at uansett vil han bli nødt til å kutte ned på spillingen når ungen kommer, ellers vil han ikke få tid til noe som helst annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spilletider var en strålende idé, men er redd for å bli oppfattet som kontrollerende og sjefete. Men hvis jeg forklarer han at det må være slik for at han ikke skal bli sittende der alene, så kanskje han tar seg sammen?

 

Jeg foreslår alltid helgene, da kan han godt spille noen timer, mens jeg tar med meg lillemann ut på shopping, syns det burde holde jeg. Han kan tross alt ikke forvente spilletid hver dag, nå som vi venter en baby nr 2, og lillemann bare er 2 år (og begge er våre).

 

Fetteren hans var faktisk likedan, og hans kone innførte WOWforbud, hver dag og for evig tid. Han fant seg i det.

 

Har forresten en venninne som sliter med samme problemet, bare at hennes mann er handymann for hele nabolaget og vennekretsen og er alltid og snekrer og skrur for noen. Hun ser ham aldri, men de har i hvert fall ingen barn.

 

Er i hvertfall fast bestemt på at det ikke blir noen oppkalling etter spillekarakteren han ville o_O Det var forsåvidt et fint navn, men vil mye heller oppkalle etter "noe ordentlig" hvis vi først skal oppkalle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror spilletider og restriksjoner bare skaper større uflid/konflikt i heimen. i perioder er jeg selv hekta på feks. sying, og kan sitte forran symaskinen på timeshvis uten at han klager. og min kjære kan sitte å spille på timesvis om han ønsker det. (Nå har det aldri vært et problem hos oss at han spiller hele tiden. så kanskje jeg tar feil.. )

Tv-spill er blitt en ny hobby. Tror det beste er at man finner på noe selv når mennene utøver hobbyen sin. Men som alt annet bør familie komme før hobby/fritidssysler. Dersom man føler mannens hobby kommer før en selv og familien bør man snakke om det, tror det som fungerer best er at mannen kommer på løsningen selv.

Kan man feks. si at jeg greier ikke leve med deg når du skal spille hele tiden, det går ut over vårt samliv/familie liv. og hvordan kan vi forbedre dette /snu dette? Jeg hadde aldri godtatt å leve med en som spilte la oss si mer enn 2-3 timer hver dag. (selv 2 timer synes jeg er ekstremt mye).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...