Jeg HAAAATER å ha sosial fobi.. :(

[Anonym bruker]

Jeg får nærmest panikk når jeg kommer i prat med andre.

Prøver å komme så smått i prat med andre foreldre i bhg til datteren min, synes det er litt greit å kunne iallefall være i dialog med andre foreldre.. Kjenner ikke så mange i det lille tettstedet vi bor i.

Men når jeg først begynner å prate får jeg panikk og blir nervøs, og da skravler jeg om alt og ingenting og føler jeg dummer meg ut..

Huff.. vil bare gjemme meg.

[Anonym bruker]

du er ikke alene:)

[Anonym bruker]

I stad så pratet jeg med moren til en i bhg med datteren min og hun såg rart på meg mens jeg prata.. og uttrykket i ansiktet hennes da jeg sa at vi vurderer på en til i nærmeste framtid.."ærlig talt....DU..en til"...mega skeptisk...

 

Uff..

 

HI

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om å ha det slik. Jeg gruer meg til barnet mitt skal i barnehagen, til foreldremøter osv. Jeg rødmer for ingen ting. Det er utrolig pinlig. Og etterpå sliter jeg med tanker som f.eks at jeg hater meg selv og synes synd på dem i rundt meg som også må synes det er flaut.

 

Håper du blir kjent med noen av foreldrene, og at det blir bedre for deg da Lykke til!

[Anonym bruker]

hei på deg(",)

 

löft hodet jenter ..dere er mere värt enn dem som dere föler ser ned på dere..

det er vondt å kjenne den fölelsen dere har.. men tenk når dere prater, på hva den svakeste siden hos den dere prater med er....

 

å tenk (synd å si det) ned på dem vis dere föler at de ser ned på dere...

sett öynene i dem... å ikke slipp taket... da ser de ned og föler seg under kastet.....

det er bare dere selv som trykker dere ned ... vet veldig godt hvordan dere har der... men jeg begynte slik når jeg pratet med andre....

etter mye jobbing med meg selv og mitt selvbilde ..så ble det en helt annen vending på ting... folk sliter mye i dag med å bli sett rett inn i öynene av meg...

har hört at folk sier at jeg ser liksom inn i sjelen dems.. hihi

men jeg er vedens snilleste menneske....

så opp med hodet og lykke til snuppa(",)

vet det ikke er lett i begynelsen ..men du blir en reser etter hvert om du ikke gir opp....

klem

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til følelsen, men de fleste folk tenker om folk slik vi gjør.. Alle lurer på hvordan andre tar en, og vi tåler da ganske mye tullsnakk av noen før vi synes de er helt idioter. Mulig hun dama tenker at hun er rar for deg siden hun inni seg tenkte at "jeg klarer ikke takle mer enn ett barn". Eller noe, og håpte at du ikke så hva hun tenkte. Det er det vi mennesker gjør.. Går rundt og lurer på hva andre tenker om en!