Er der bare lykke å få barn, eller er det også et slit?

[kungfupanda]

Bare lurer jeg...

[flypapir]

Mest lykke, men litt slit også synes nå jeg....

[Gulp]

Selvfølgelig er det slitsomt av og til, når ungen er syk f.eks, eller ikke vil sove, ikke vil høre på oss, og så videre. Men det er absolutt mest lykke, tro meg:) Når barnet ditt smiler mot deg, lærer noe nytt, sover fredfullt, eller rett og slett gjør noe skrekkelig morsomt, er det ingenting som er bedre:)

Og når det er din egen unge som er "vanskelig" og slitsom, så blir det noe annet enn når det noen andres.

[LivetErEnLek]

Det er mange som i sitt første svangerskap går tundt og tror at det å få barn er bare lykke, fryd og gammen for så å gå rett i kjelleren når barnet er født og det viser seg at det ikke er sånn. Jeg har to barn fra før og siste tilskuddet har bare vært lykke, ingen gråt, minimalt med våkning på natta, ingen sykdom osv, men jeg vet at det ikke alltid er sånn. For noen er det barnet som er ekstra krevende, kollik, kiss osv og for andre er det hormener som løper løpsk, skaper en kjemisk ubalanse i kroppen med påfølgende depresjoner. Men jeg kan love deg, at selv om det kan bli tøft å bli foreldre, så vil du aldri angre (mer enn noen få sekunder når det står på som verst) og du vil elske barnet ditt høyerer enn du trodde var mulig.

 

[Gemini7]

Det er klart det er et slit også, hele livet blir jo snudd på hodet første gangen. jeg fikk fødselsdepresjon sist og det var tøffe greier- som visstnok er mer vanlig enn man tror. Bare gråt et halvt års tid, uten å vite hvorfor. Og enda verre blir det når man ikke har noen grunn til å være nedfor.. Men søvnmangel og hormonsvingninger gjør sitt til å skyve en hver ut av balanse i blant.. Husker jeg leste i en bok om spedbarn at "nybakte foreldre ofte føler det som om de får innsida revet ut", føler seg helt ødelagt (spes om du får et kolikkbarn som bare hyler og ingenting hjelper!). Det hjalp litt å vite at de fleste har det sånn i starten..

 

Ikke for å skremme deg- for i tillegg er jo dette den største opplevelsen i livet også for de aller fleste. En utrolig følelse å være dette lille nurkets ett og alt, og bare være god mot noen som er totalt avhengig av deg. Men det er greit å være forberedt på at alle dager ikke vil være pastellfargede og som en helsesøster sa til meg :"i blant har vi bare lyst til å hive dem i søppelkassen, ikke sant- men det gjør vi selvsagt ikke!"

 

En viktig ting lærte jeg ihvertfall, når ting var tunge: dette kommer ikke til å vare!! Etter en rekke våkenetter kan det komme en uke hvor den lille sover hele natta, det skifter så fort. Og plutselig er 6 måneder gått og alt er så mye lettere.. Og etter det blir alt bedre. Ok, trassalderen kommer, men du har fått et lite menneske, med sin egen personlighet som du lærer og kjenne og blir mer og mer glad i. Og så innser du at dette lille vesenet er lykken over alt for deg..

[mamma tiL 1stor+2små]

¨Jeg synes det bare er en lykke,vil ikke si at det er slitsomt,at det blir mer å gjøre,ja,men ikke slitsomt. Elsker barn av hele mitt hjerte og føler at barn er det som gjør livet verdt å leve.Har alltid elsket barn og når jeg har hatt anleding til det,har jeg også lånt andres barn,både i helger,fridager og på ferier. Barn gir så masse glede at jeg kan ikke se på det som slit.

 

Da jeg var på helsstasjonen sist,spurte helsesøster meg om jeg synes det var strevsomt,nei svarte jeg. Greit det er en aktiv gutt som er høyt og lavt som må holdes øynene på hele tiden,men ikke strevsomt,da svarte hun,det er vel ikke hvordan du har det,men hvordan du tar det som er poenget her.

[Gjest]

De første 2 md var et lite helvete, spør du meg: Kolikk, gule stafylokokker fra sykehuset i barselgave (tusen takk!), ammehelvete med sprukne pupper, pumping og tredobbelt arbeid med det, Frustrasjon som til slutt kan tære på ethvert forhold.

 

Myye fint også, og når tiden gikk, vi kom over kneika ble det myyyye bedre. Nå er mini 3 1/2 år og jeg har 10 uker igjen til nr to kommer.

Tenk slik et fantastisk lite menneske vår lille sønn har blitt!

På søndag hadde jeg lagd kakao til frokosten og han drikker og ser på meg, salig i blikket med krembart og sier: "Eg elske deg, mamman!"

*smelt*

[Katharina88*Angelica08]

Lykkelig slit;)

 

Jeg er førstegangs, men er nok det jeg regener med;)

[connie79 er 2barnsmor:)]

Noen ganger er det godt med barnevakt, fordi mann er sliten. MEN de slitne tankene forsvinner veldig fort fordi mann savner dem så. Det finnes ikke noe bedre enn barna.

 

Og før jeg blei mamma, så var jeg ikke så barnekjær og skjønte ikke helt alt oppstyret med barn. NÅ gjør jeg det.. veldig.

[fullrulleihuset]

Må si vi begge ble overrasket over hvor fantastisk det faktisk er å bli foreldre ! Fra før hadde man fått ørene tytet full av hvor mye slit det kan være, ansvar, tidkrevende osv. Det kan jo være det i perioder, men hva får man igjen ??!!!! Hadde aldri kunnet forestille meg hvilken svulmende lykkefølelse det er å sette et barn til verden og få lov til å se det vokse og utvikle seg. Verdt allt "slit" i verden! Dattera mi er nå snart 2,5 år og jeg tar meg i å sitte å betrakte henne å forundre meg over hvordan vi har klart å lage et så fantastisk lite menneske =) Og tenk, snart får vi en til liten en i huset........... slitsomt? Tja, det blir det sikkert, men hvilken lykke !!!!!!!!!

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Nå skal jeg være helt ærlig med deg.

 

 

Å være foreldere er både givende og krevende, alt skjer veldig brått og plutselig sitter du der med ett barn som tar hele dagen din.

 

Dette barnet er det aller kjæreste du har, ingen følelser i hele veden er sterkere enn mors kjærlighet til barnet sitt.

Når du ser på barnet du har satt til verden føler du en enorm lykke, kan nesten kjennes ut som forelskelse bare at dette er mye sterkere!

Du føler plutselig at livet ditt er vedt så mye mere enn du noengang kunne tenke deg før.

 

Ja, du er sliten på kvelden da du setter deg i sofaen etter du har lagt den lille,og ja, du blir utslitt innimellom.

Men når du har fått sittet i 10 minutter å slappet av kjenner du bare at du gleder deg til å stå opp igjen med den lille, gleder deg til å se det nydelige smilet og høre den deilige latteren igejn:-)

 

Lykken er mye mye større enn slitet:-)

Du har virkelig noe å glede deg til:-)

[2 Gullunger]

Gode porsjoner av begge deler syns jeg.

 

Etter vi fikk første husker jeg at jeg tenkte at det var ingen som hadde fortalt hvor slitsomt det kunne være også.... alle bare maste om hvor fantastisk det er.... (Kanskje noen nevnte at det ble litt av begge deler men jeg ikke hørte skikkelig etter på begge ørene....)

 

Men man blir så uendelig glad i dem at det er ABSOLUTT hvert det slitet som også følger med.