Midt i Oslo, et drøyt spydkast fra Bislett stadion, finnes et hemmelig hus, skjermet for omverdenen. Bygårdene rundt huset beskytter bygningen som et festningsverk.

Det gamle bygningen var opprinnelig en stall. Gamle dagers garasje.

Men det er lenge siden hestene sjekket ut. Stallens siste eier het Jo Nesbø, og dette var hans skrivestue. Harry Holes fødestue.

Huset dugde åpenbart til å skape krim i verdenstoppen. Men for at det også skulle duge som ramme rundt livet til en liten familie, måtte romløsningen endres. Dessuten følte beboerne for å fikse på estetikken.

Det var furu overalt, men her var det ikke snakk om bare å lysne de gulnede furuplankene.

I pakt med strømningene i tiden, ønsket beboerne å eksponere konstruksjonen og fremheve de gamle materialene; bjelkene og teglsteinen. I tillegg ønsket de å tilføre noen nye elementer.

Paret overlot jobben til proffene. Johanne Taugbøl og Christian Fredrik Morgenstierne fra WOOD Arkitektur + Design fikk stort handlingsrom.

Ombygd stallbygning på Bislett i Oslo

ENESTÅENDE ENEBOLIG: Den ombygde stallbygningen ligger omkranset av høye bygårder midt i Oslo. I forbindelse med renoveringen ble både vinduskarmene og dørene malt svarte. © Foto: Espen Grønli

Prioriterte volum fremfor areal

Arkitektene fikk gjennomslag for flere ideer som ikke lå helt i dagen. Ett av grepene var å ofre flere kvadratmeter å skape et stort, luftig trapperom og således binde etasjene sammen. Løsningen bidrar også til å øke innfallet av dagslys - ikke uvesentlig i et hus der dagslyset hovedsakelig bare kommer fra vinduer plassert på to flater: fasaden og taket.

- Er det ikke sløseri å forsake så mye gulvareal for å skape denne kontakten mellom etasjene?

Arkitektene Christian Fredrik Morgenstierne og Johanne Taugbøl står bak ombygningen av stallen ved Bislett

ARKITEKTPARTNERE: Christian Fredrik Morgenstierne og Johanne Taugbøl er partnere i firmaet Wood A+D. © Foto: Espen Grønli

Luftig trapp

ÅPNET MELLOM ETASJENE: Trappevekslingen er større enn nødvendig. En del gulvareal ble forsaket for å øke lysinfall og luftighet. © Foto: Espen Grønli

Trappen går fra entreen og opp til allrommet

LEDER BLIKKET OPPOVER: Trappen mellom hallen og allrommet knytter etasjene sammen ¿ også visuelt. Spilkledningen i sedertre og pendellampene fra Muuto bidrar til å hviske ut etasjeskillet. © Foto: Espen Grønli

- Nei. Man kunne godt hatt en sittestue her oppe i stedet, men vi mener at man fikk større og bedre kvaliteter ved å åpne opp og dyrke volumet. Man blir så fort opphengt i antall kvadratmeter, og glemmer verdier som romfølelse og lysinnfall.

Det faktum at det var takvinduer her i utgangspunktet var avgjørende for at stallen kunne fungere godt også for mennesker, mener arkitektene.

- Takvinduene bringer inn masse flott overlys, og er helt uten innsyn. Vi lagde en raus åpning mellom etasjene slik at både allrommet og hallen drar nytte av vinduene langs fasaden.

Trapp og kjøkken i ett

En annen snedighet var å legge kjøkkeninnredningen under trappen. Eller skulle man heller si at de la trappen på toppen av kjøkkenet? Grepet er ikke bare plasseffektivt, det er også et visuelt element som tilfører det spesielle huset ytterligere særpreg.

Allrommet får dagslys fra takvinduene som var der fra før

OVERLYS UTEN INNSYN: Allrommet forsynes med dagslys fra vinduer i taket. Kjøkkenet er fra Kvik, pendellampene Square S 2 og vegglampene Birdie er fra SM Lys. © Foto: Espen Grønli

Kjøkken og trapp i ett

KJØKKENTRAPP: Den ombygde stallen er spekket med originale løsninger. Trappen som leder opp til mesaninen rommer hvitevarer som kjøleskap, stekeovn og dampovn. © Foto: Espen Grønli

Spisebordet er laget av teak fra et cruiseskip

OPPSIRKULERT SPISEBORD: Bordet er tegnet av interiørdesigner Elisabeth Bjørge, og er laget av teak fra et opphugget cruiseskip. Den plassbygde sittebenken langs kortveggen fungerer også som oppbevaringsplass for tallerkener og annet løsøre. © Foto: Espen Grønli

Halvåpent soverom

Den dristigste løsningen finner vi nok inne på soverommet. Spilene vi kjenner igjen fra trappeløpet går igjen også her. Men denne gangen oppleves de som et hybridelement, en slags krysning mellom kledning, møbel og gelender.

Sengen er plassert der hvor det uansett er lavt under taket. Slik utnyttes volumet best.

- Vi ønsket å skape en himmelsengfølelse. Den lave takhøyden over sengen bidrar til denne følelsen, forklarer Johanne.

Soverom med teglsteinsvegger og spiler av sedertre

INTIM SONE I LUFTIG ROM: Spilene av sedertre opptrer både som sengegavl, veggkledning og gelender. Herfra er det åpen forbindelse til hjemmekontoret i etasjen over. Belysningsplan og lamper er ved SM Lys v/ Kenneth Fossum i samarbeid med arkitektene. © Foto: Espen Grønli

Mesanin med lav takhøyde

LAVT OPPUNDER HIMLINGEN: Høye mennesker må bevege seg duknakket gjennom mesaninen, som hovedsakelig brukes som lesekrok og hjemmekontor. Døren i enden av rommet leder ut til en liten balkong. NR © Foto: Espen Grønli

Selv sier beboerne at de har følelsen av å sove om bord i en luksusyacht - det er intimt, men likevel eksklusivt.

Men også et lystfartøy kan få slagside. Dette soverommet kan nemlig ikke lukkes helt. Døren kan selvsagt stenges, men spileveggen som skiller soverom fra mesaninen er jo nettopp det - en spilevegg: Her trenger både lys, lyd og lukt gjennom.

Og mesaninen har fri forbindelse til allrommet som igjen har direkte kontakt med underetasjen.

Det er bra for ventilasjonen i huset, men ikke full så bra for den som vil legge seg når det er fest på gang.

Bad med marmorisert betongpuss

BAD MED MARMOREFFEKT: Baderomsveggene består av marmorisert betongpuss. Det uregelmessige mønsteret skaper variasjon og spenning i et ellers minimalistisk innredet rom. Det er lagt baderomsplater under betongpussen for at våtromsnormen skulle overholdes. © Foto: Espen Grønli

Et av rommene i første etasje er innredet som tv-stue

AVSLAPPET LUKSUS I FØRSTE: Ett av rommene på bakkeplan er innredet som tv-stue. Sofaen er fra Hjelle, sofabordene fra Tom Dixon. Veggene er påført en type sparkel som gir en marmorisert effekt, akkurat som på badet. © Foto: Espen Grønli

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!