Kjøkkenet er avlangt og lite, cirka to ganger fire meter, nokså typisk for mellomkrigsleiligheter i Oslo.

Når man bor smått, gjelder det å finne smarte løsninger.

Her var det kanskje mulig å klemme inn et lite bord og et par kjøkkenstoler. Men det måtte gå på bekostning av arbeidsplass.

Søren Sandved og Karen Marie Ilstad er begge arkitekter, og begge glad i å lage mat.

Derfor valgte de bort spiseplass til fordel for mest mulig benkeplass.

Kjøkken for mat, ikke for prat

Nå strekker benkeplaten seg langs hele langveggen og videre langs den ene kortveggen.

- Dette er ikke et sosialt oppholdsrom, og det er et savn. Men kjøkkenet er så lite at vi valgte å lage et rent arbeidskjøkken. Vi er glade i å lage mat, og derfor er det viktig med så mye benkeplass som mulig - ikke minst for å kunne jobbe her sammen.

Kjøkkenet har åpne hyller på den ene siden og lukkede skap på den andre

ÅPNE HYLLER OG LUKKEDE FRONTER: Hylleseksjonen til venstre saget til av MDF-plater og presist tilpasset rommet og innredningen for øvrig. Frontene på benkeskapene består av MDF-plater kledd med eikefinér fra Oslo Finérfabrikk. © Foto: Sveinung Bråthen

Søren Sandved på sitt eget kjøkken

ARKITEKT PÅ HJEMMEBANE: Søren Sandved har sammen med sine kone Karen Marie Ilstad og hennes bror Hans Petter Ilstad spesialtilpasset et kjøkken på 8 kvadratmeter. © Foto: Sveinung Bråthen

Myldrer på veggen

Selv om rommet er definert som arbeidskjøkken, er det ikke sterilt her inne. Familien har valgt å lage åpne kjøkkenhyller langs hele den ene langveggen. Her myldrer det av saker og ting som paret ønsker å ha fremme.

- Det gir liv og karakter til hele kjøkkenet, og gjør det litt ekstra gøy å velge melposen med finest grafikk, forteller Søren.

- Krever åpne hyller et strengt regime?

- Ikke for oss. Alt som har nytte og som vi har glede av å se på kan stå der. Vi greier ikke å ha det helt striglet, men siden innredningen ellers er så ryddig gir tingene i hyllene personlighet og liv til rommet.

- Hva gjør ti tekanner på et så lite kjøkken?

- De er fine å se på. Vi samler på mange typer bruksgjenstander som vi finner på bruktmarkeder og loppemarkeder, og ingen av dem er der kun til pynt. Tekannene er i bruk daglig.

Åpne hyller gir mulighet for å vise frem ting man er glad i

PÅ UTSTILLING: Hylleveggen gir eierne mulighet til å omgi seg med nyttegjenstander de er glade i. © Foto: Sveinung Bråthen

Hyllene er spesialtilpasset

ÅPNE HYLLER OG SKJULT BELYSNING: Hylleseksjonen løper fra kortvegg til kortvegg. En fire meter lang xenon-lyslist er montert på toppen av den øverste hylleplaten og forsyner kjøkkenet med indirekte belysning. © Foto: Sveinung Bråthen

Mens den ene veggen fungerer som et slags galleri for praktiske, personlige gjenstander, byr den motsatte veggen på få impulser: Med skapfronter som når helt opp til himlingen fremstår innredningen som en ren, glatt flate.

- Vi ønsket å skjule rommet over overskapene og at skaprekken skulle fremstå monolittisk, altså som én form. Det gjør at kjøkkenet oppleves visuelt rolig, ikke minst sett fra stuen.

- Er det tilfeldig at benkeskapene er i tre, mens overskapene er hvite?

- Nei. Hvite flater hever lysnivået i rommet. Godt lys er viktigst i arbeidssonen, mens i benkehøyde er ikke lyset like viktig. Her syntes vi det var fint med et taktilt material i kontrast til det hvite og blanke.

Hvite overskap og finerkledde underskap

HELHVIT ARBEIDSSONE: Beboerne valgte hvite overskapsfronter og hvitt akryl i sprutsonen for å maksimere lysforholdene ved benken. Skapdørene er skåret til slik at de overlapper skrogene med fem cm. Slik skjuler frontene xenon-lyslisten som er montert på undersiden av skapene. Dermed kan man også enkelt åpne skapene uten knotter eller håndtak. © Foto: Sveinung Bråthen

Ikke bare overfladiske kvaliteter

Volumet bak de lukkede frontene er utnyttet til fulle. Det er sjelden kjøkkenskrogene passer perfekt inn i et rom - stort sett blir det noen centimeter til overs ved enden.

Det ble det også på dette kjøkkenet. Men fremfor å legge inn en fôring og la tomrommet ved siden av komfyren gå til spille, har arkitektparet laget en uttrekkbar skuff for panner og gryter. De har valgt tilsvarende løsning for overskapene.

Veggskapene er egentlig bare 70 cm høye. Ved å sette på spesialtilpassede fronter som når helt opp til himlingen, fungerer også volumet over skapskrogene som skjult oppbevaring.

Effektiv kjøkkenoppbevaring

UTNYTTET HULROM: De knappe ti centimetrene til høyre for komfyren er utnyttet til oppbevaring av stekepanner og grunne gryter. © Foto: Sveinung Bråthen

Hemmeligheter i kjeller og på loft

Kjøkkenet er laget også for å kunne studeres på nært hold, ikke minst med fingrene. Først når man lar hendene løpe over skjøter og overganger merker man presisjonsnivået.

Hemmeligheten ligger i kjelleren: en håndsirkelsag av merket Festool TS 55.

- Alle som bryr seg om å lage ting selv og er opptatt av funksjon og presisjon vil oppleve at en slik sag er en god investering.

Eierne har selv snekret kjøkkenkrakken

SMART KRAKK: For å nå opp til de øverste hyllene har Søren snekret en krakk som passer perfekt til ett av vegghyllens åpne kamre, og således ikke opptar unødig plass. © Foto: Sveinung Bråthen

Oppe på loftet, rett over leiligheten står en annen hemmelighet.

Den forklarer hvordan familien kan klare seg bare med et lite kjøleskap under benken.

- Vi er så heldige å ha en lett tilgjengelig loftsbod med strøm.

Men flaks er ikke alt. Det skal også et åpent sinn til for å se at en bod kan være et lurt sted å sette et stort kombiskap.

Arkitektparet føler at de har hentet ut det beste av hva kjøkkenet har å by på. Perfekt er det dog ikke.

- Kjøkkenet fungerer bra i hverdagen, i hvert fall størrelsen tatt i betraktning. Men vi drømmer om et stort hus vi også, sier Søren Sandved.

Lærlisser er brukt som knotter

KNOTTEFRI SONE: I et trangt kjøkken er det en fordel å kunne stå tett inntil kjøkkenbenken, uten å støte mot ubehagelige knotter eller håndtak. Åpne hull eller myke lisser er effektive alternativer som gjør at du likevel kan trekke ut skuffer og åpne skap på en lettvint måte. © Foto: Sveinung Bråthen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!