Ble helt satt ut under intervju: – Den så jeg ikke komme
Han kom til Norge som spedbarn på flukt. I dag er han den som stiller verdens mektigste til veggs.
– Jeg har mange arr i sjelen min etter alt jeg har sett. Måten jeg leger de sårene på, er stadig vekk å reise ut og gi ofrene et ansikt, løfte stemmene deres og dele historiene. Det er bittesmå plaster på de sårene jeg selv har.
Det sier Yama Wolasmal (44) rolig, men tydelig, da vi møtte ham under Gullruten-utdelingen i Bergen. Som om han har gjort opp regnestykket mange ganger, og funnet ut at det ikke går opp – men at han fortsetter likevel.
Se video: NRK-profil Selma Ibrahim: – Han hadde løyet på alder og bilde
Livet og lidenskapen
Han fulgte i farens fotspor, til tross for advarslene.
Mohammad Hassan Wolasmal var redaktør og en av Afghanistans mest kjente journalister – en mann som kjempet mot den kommunistiske Sovjet-støttede regjeringen med ord som eneste våpen.
Han ble fengslet og torturert, men ga seg ikke, og familien ble drevet på flukt. I januar 1986 ankom de Norge. Yama var da fire år gammel.
– Min gamle far sa alltid til meg: «Ikke bli journalist. Det er ikke en 9–5-jobb. Du kommer til å leve og ånde i det yrket.» Jeg skjønte ikke hva han mente den gangen. Nå skjønner jeg det. Det er ikke en jobb du legger fra deg.
Fra drosjesjåfør med en hemmelig drøm til nyhetsanker i Dagsrevyen – og siden 2020 som NRKs Midtøsten-korrespondent i Beirut. Den første av ikke-etnisk norsk opprinnelse i rollen. En som ikke bare rapporterer fra krigene, men som kjenner dem i kroppen.
– Det er hele livet mitt, det er lidenskapen min. Ikke bare en jobb.
7. oktober
Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober 2023 ble et vendepunkt. Ikke bare for regionen – men også for ham personlig.
– Jeg er en helt annen person i dag enn før 7. oktober. Jeg har sett så mye lidelse etter det. På alle sider. Det har forandret meg som menneske, det har forandret mitt syn på livet og det har forandret meg som journalist. Jeg har en helt annen motivasjon i dag enn før Gaza-krigen startet, sier Yama.
Det er ord som bærer mer enn de sier. Han har vært tett på lidelsen i mange år – og vet at den ikke slipper taket når kameraet slås av.
Nye perspektiver
Han er far til to døtre. Laurina er syv, Lydia er fem.
De har bodd i Beirut de siste fem årene – en by familien har måttet flykte fra tre ganger, etter at israelske angrep rammet byen der barna gikk på skole.
– Det har også forandret meg som far. Jeg setter så vanvittig mye større pris på at jeg har dem i livet mitt nå enn før alle disse krigene. Før kunne jeg ta dem litt for gitt. I dag betyr den klemmen de gir meg noe helt annet. Jeg vet hvor mange mennesker i disse krigene som har mistet nettopp det – muligheten til å gi barnet sitt en klem.
Han er krigsflyktning selv. Kona Shara er norsk-kurder, og kom til Norge som flyktning fra Nord-Irak som åtteåring.
De er begge fra land de ikke kan reise tilbake til. Det har gjort ham, sier han, bedre rustet enn mange til å stå i det han står i.
– Min familie og jeg har kjent frykt, krig og overgrep på kroppen. Barna mine har ikke det. Jeg gjør det jeg kan for å beskytte dem. Gi dem det beste livet jeg kan.
– Samtidig som jeg tar den skaden, om du kan kalle det det.
Ble satt ut
Under Gullruten mottok han pris for «Yama utfordrer», programmet som gir ham muligheten til å konfrontere dem som sitter med makten over andres lidelse.
– Det er min første Gullruten, og jeg får den for et program som er mitt hjerte veldig nært. Et program hvor jeg får muligheten til å konfrontere makthavere som står bak forferdelige lidelser. Det betyr veldig mye for meg.
Han er alltid nervøs før et intervju. Pulsen er høy, skjerpelsen skrudd på. Og han er forberedt på det meste. Men én gang ble han satt ut.
– Det var den gangen jeg ble kalt jødehater på direkten. Av en mektig israelsk politiker. Det er veldig sjelden jeg blir satt ut i intervjusituasjoner – jeg er forberedt på de fleste hersketeknikker. Den så jeg ikke komme.
Han sier det nesten undrende. Som om overraskelsen fremdeles sitter litt igjen.
Neste på listen over dem han vil utfordre? Han smiler.
– Vi sikter mot Trump. Det er lov å drømme.
