Etter ti år i rampelyset har Herman Flesvig tatt et viktig grep
Familielivet sørget for et skifte i Herman Flesvigs hverdag. – Jeg har fått noe i livet mitt som er viktigere enn alt annet.
– Lærerne mine hadde nok aldri satt banksjef som min mest sannsynlige karrierevei.
Herman Flesvig (34) ler kort og kontant. At han havnet i et kreativt yrke, er det derimot ingen som har latt seg overraske over.
Han har vært åpen om at skolebenken aldri var et sted han kjente på mestring.
Se video: Influenser Isabelle Eriksen om kollegaen: – Hun er crazy
ADHD-diagnosen ga tidlig en rastløshet som gjorde konsentrasjon vanskelig. Men fikk han medelevene til å le, var det en annen sak. Da formelig vokste han foran øynene på dem.
– At jeg får leve av å være kreativ i dag, betyr alt. Jeg er ekstremt privilegert og heldig som kan drive med noe jeg elsker. Jeg har det gøy på jobb hver dag, forteller Herman, da vi møter ham i forbindelse med Gullrutens nominasjonstreff i april.
Ingen plan B
En plan B har han aldri hatt – heller ikke så mange andre alternativer.
– Det var dette, eller ingenting. Men uansett hvilken jobb man har, tror jeg det er avgjørende å drive med noe man faktisk synes er gøy – da er sjansen også mye større for at man blir god i det.
Det var i 2016 Herman for alvor kom inn i varmen hos et stort publikum. Det begynte med parodier på Aksel Hennie og andre norske kjendiser på Instagram – skarpe, gjenkjennelige karikaturfilmer som spredte seg som ild i tørt gress.
Så kom samarbeidet med Robert Stoltenberg før han kom med braksuksessen «Førstegangstjenesten» på NRK, en serie han selv skapte og spilte alle hovedrollene i, og som slo seerrekorder allerede ved premieren i 2019.
I dag er han blant Norges mest kjente komikere og skuespillere – et navn som knapt trenger introduksjon.
Av og på
Men finnes det dager hvor det ikke er like gøy å være «gøy»?
– Absolutt. Som de fleste andre har jeg dager hvor jeg føler meg litt dårligere i formen. Det jeg kjenner mest på, er nok at dette er en veldig «av og på»-jobb. Når jeg først er på, må jeg være skikkelig på.
Han griper kjapt sin egen setning:
– Men det trives jeg egentlig veldig godt med!
Når de tyngre dagene kommer, handler det om å vende tilbake til det enkle.
– Da fokuserer jeg på å lade batteriene, senke skuldrene og tilbringe tid med folk jeg er glad i. Gjøre noe helt annet – hobbyting, kreativitet på egne premisser.
Han tenker seg litt om, før han fortsetter.
– Men jeg er veldig glad i å ha prosjekter på gang. Jeg trives best når hverdagen har struktur og jeg har noe konkret å jobbe mot. Og selv de dagene jeg har fri, står jeg opp til samme tid og holder på rutinene mine, så jeg ikke sklir helt ut.
Flinkere til å si nei
Etter ti år i bransjen har han lært å navigere i rampelyset med mer presisjon. Og en ting har han blitt mye bedre på.
– Jeg tenker mer over hva jeg faktisk trenger å være med på, og hva jeg genuint ønsker. Jeg har rett og slett blitt flinkere til å si nei. Og jeg kjenner at det er ekstra viktig å verne om privatlivet – å ha noe som er bare mitt.
Han dveler litt ved det som han opplever er baksiden av medaljen.
– Det følger jo med en del oppmerksomhet som kan være litt slitsom til tider. Men jeg vil ikke klage. Jeg har valgt dette selv, og da må jeg også stå i det.
Viktigere enn alt
Det kortet Herman har holdt tettest til brystet, er livet hjemme.
Siden han ble allemannseie, har han og samboeren blitt foreldre til to barn – noe som har skapt et stille, men grunnleggende skifte i ham.
– Jeg har fått noe i livet mitt som er viktigere enn alt annet. Det setter alt litt mer i perspektiv. Og jeg er veldig bevisst på å skille mellom «nå er jeg på jobb» og «nå er jeg privat». Det tror jeg er veldig lurt.
Under årets Gullruten var hjertebarnet «Nissene i skjul» nominert, og Herman var nominert for sine skuespillerprestasjoner i samme serie.
Han har medvirket i TV 2-serien «Psykodrama», som vant Gullruten for beste drama. Nettopp det å utvikle seg som skuespiller – å gå utenfor den trygge komikersonen – er noe han er veldig opptatt av.
– Jeg synes det er utrolig gøy og interessant å få prøve seg som skuespiller.
Og i nærmeste fremtid vil en stor drøm endelig ta form på lerretet:
– Vi skal i gang med å lage kinofilm av «Førstegangstjenesten». Det blir superkult!
