Tiril Sjåstad Christiansen sa opp jobben: – Det har vært tøft
Tiril Sjåstad Christiansen og Stian Lauritzen har tatt med seg tre små barn inn i et småbruksprosjekt med totalrenovering og trange kvadratmeter. Nå deler de ærlig fra prosessen.
Fra gårdsplassen høres plasking, barnestemmer og latter. Vi følger lyden og går langs siden av det hvite huset, og snart åpner den romslige hagen seg.
Midt i den står Tiril Sjåstad Christiansen (31), med jord under neglene og lille Winter (1) på armen.
Se video: Influenser Frida Leonore om hjemkomsten: – Gøy å være tilbake (Artikkelen fortsetter under videoen)
Hun fremstår ujålete og naturlig der hun beveger seg mellom blomsterpotter, barnespørsmål og bassenget der Vega (5) og Skage (3) herjer.
– Se på meg stå på hendene, sier Vega, før hun forsvinner ned i vannet med hodet først og føttene rett til værs.
Sekunder senere er hun oppe igjen.
– Tell hvor mange minutter jeg klarer å holde pusten, kommanderer hun ambisiøst, og stuper ned på nytt.
Skage smiler fornøyd.
– Jeg har Spiderman på armringene, sier han.
Tiril ser på dem og ler.
– Dere er gærne, sier hun spøkefullt.
Sa opp jobben
Det er et varmt, høylytt og litt kaotisk første møte med familiens nye liv på småbruket i Grimstad.
På overflaten ser det ut som ren sommeridyll: barn i basseng, moreller, melon, is og en enorm hage å boltre seg i, men siden november har Tiril og samboeren Stian Lauritzen (38) bodd på bare 45 kvadratmeter med tre små barn, uten stue og uten klesskap, mens de renoverer hovedhuset.
– Vi har ikke akkurat ligget på sofaen siden vi flyttet hit, konstaterer Tiril.
Stian er fortsatt på jobb. Han kommer etter hvert. Det gjør også flere barnespørsmål, mer bading og små avbrytelser.
Tiril ble først kjent som friskikjører da hun vant X-Games som 17-åring.
Siden har hun vunnet flere gjeve titler og vært programleder for blant annet «Farmen kjendis» på TV 2. De siste årene har hun jobbet som senterleder i Grimstad.
Nå har hun sagt opp jobben.
– Jeg har aldri hatt mer å gjøre enn jeg har nå, sier hun.
Permisjonstiden med de to første barna var så hektisk at hun hadde bestemt seg for å ta det rolig med tredjemann.
– Men slik ble det ikke.
Da Winter var tre måneder, kom paret over småbruket. I stedet for barseltreff, ble det hussalg, flytting og renovering.
Nå skal Tiril satse alt på småbruket, sosiale medier og drømmen om å bygge opp stedet til noe mer enn bare et hjem.
– Jeg drømmer om gårdskafé, høstmarked, aktiviteter, dyr og dyrking av egen mat.
Drømmen om et småbruk har hun hatt så lenge hun kan huske.
– Jeg har alltid drømt om å bo på gård. Jeg har alltid elsket dyr. Jeg hadde hest og kaniner da jeg var liten. Jeg kommer ikke fra gård selv, men jeg har bare alltid hatt lyst på det livet, forklarer hun.
Barndomsdrømmen ble enda sterkere etter at hun fikk egne barn.
– Det er kanskje derfor vi gjorde det, fordi vi vil gi ungene dette livet.
Gården var ikke helt som i drømmene, men likevel var stedet unikt: med 17 mål tomt midt mellom to boligfelt, med venner, familie, skole og barnehage like ved, og skogen rett bak huset.
– Det er litt sånn «best of both worlds», sier Tiril.
Ting tar tid
Tiril og Stian overtok småbruket i august i fjor. Planen var å være inne i hovedhuset til jul.
– Jeg husker Stian sa: «Vi er lett inne til desember.» Jeg sa mars.
Når vi kommer på besøk en av de siste dagene i juni, bor familien fortsatt i hybelen.
– Vi er alltid veldig optimistiske når vi setter i gang et prosjekt, innrømmer hun.
Og hun legger ikke skjul på at det siste året har vært krevende.
– Det mest utfordrende har definitivt vært å sjonglere alt samtidig. Det å få en baby og så måtte kaste seg rundt for å klargjøre huset for salg, flytte og prøve å få til en hverdag på så liten plass med tre barn, samtidig som vi renoverer.
Hun trekker pusten.
– Det har vært tøft. Du føler at du bor konstant i rot. Som om du aldri kommer deg unna det.
Midt i alt dette skal forholdet også tåle sene kvelder, lite søvn og tusen små avgjørelser.
– Det å ha barn i den alderen vi har, er tøft i seg selv. Det å få så lite søvn ...
Hun stopper opp.
– Ikke trykk på den, sier hun til Vega, før hun fortsetter:
– Stian bygger opp en business, han også. Han har fullt kjør med klinikken.
Stian er osteopat og driver helseklinikk i Grimstad. Når han er ferdig på jobb, venter barna. Når barna sover, venter huset.
– Det blir sene kvelder og tidlige morgener. Vi har holdt på til rundt halv tolv nesten hver dag.
Og når begge er slitne, skal det lite til.
– Vi har ikke så mye tid til å være sammen annet enn når vi renoverer. Og det går ei kule varmt. Vi er uenige om mange ting. Vi har hatt noen runder, for å si det sånn. Det er ikke rosenrødt.
Hva de er uenige om?
– Alt! Alt vi har gjort her, kan jeg garantere at vi har vært uenige om. Det er helt vilt, sier hun og ler hjertelig.
Hun ser for seg samtalene de har hatt underveis.
– Jeg sier til ham: «Kan du én gang, når jeg kommer med et forslag, bare gjøre det? Må vi diskutere hver gang?»
Noen faser har vært tyngre enn andre. Derfor har de også måttet stoppe opp underveis.
– Vi er veldig flinke til å snakke om ting Hvis vi går gjennom en dårlig periode, tar vi tak i det.
Hun mener småbarnsliv og oppussing kan være en skikkelig styrkeprøve for et forhold.
– Hvis forholdet skranter litt, ville jeg ikke anbefalt å få et barn til og renovere samtidig. Men kommer dere gjennom det, da tror jeg det er dere for alltid, konstaterer hun.
Mange hatter
Etter hvert kommer Stian inn i hagen. Han er rolig, blid og like ærlig som Tiril.
– Det som har overrasket meg mest med å flytte på gård, er hvor mange hatter du må ha. Plutselig er du mekaniker, gartner, anleggsarbeider og snekker. Så leker du litt rørlegger også, uten egentlig å ha peiling, forteller han.
I renoveringsprosessen har han avtalt med de som gjør noe av jobben, at han og Tiril kan få være med og lære.
– På en gård kan du ikke leie inn folk til å gjøre alt hvis du skal drive den og få ting til å gå rundt. Du må gjøre det selv, sier han.
Tiril smiler.
– Stian var ikke så handy da vi møttes, men nå er han helt rå.
– Vi gjør ting i forskjellig rekkefølge og på forskjellig måte. Jeg tenker gjennom ting og planlegger før jeg setter i gang, mens hun setter i gang og finner ut av ting underveis, sier Stian.
Tiril himler med øynene og ler.
– Men hun er veldig driftig.
Bryllup og flere barn
Tiril og Stian har vært forlovet i sju år. De skulle gifte seg i 2020, men så kom pandemien og satte en stopper. Siden har tre barn, flytting og renovering skjøvet bryllupsplanene foran dem.
– Vi skal gifte oss om fire år, sier Tiril når hun får spørsmål om bryllup.
– Vi må bli sikre først, spøker Stian.
Tiril har planen klar.
– Vi skulle egentlig gifte oss 8.8.2020. Jeg foreslår at vi gifter oss 8.8.2030, akkurat ti år etter. Midt i solsikkeåkeren skal vi ha festteltet, sier hun.
Stian ser på oss.
– Hun har helt sinnssyke ideer. Tiril ler.
– Er ungeflokken komplett?
– Ja, svarer Stian kontant.
– Jeg kunne sikkert tenkt meg en til..., innrømmer Tiril og smiler til Stian.
– Elsker dette livet
– Hender det at du savner livet som toppidrettsutøver?
– Ja, er du gæren? Jeg savner friheten. Jeg savner alt jeg tok for gitt. Jeg savner nerven. Og jeg savner det å ha noe som bare var mitt.
– Kunne hun sett for seg dette livet den gangen?
– Nei, aldri i verden, sier hun og ser på barna, som endelig ligger helt stille på et pledd i skyggen og hører på lydbok.
– Men jeg elsker dette livet, sier hun oppriktig.
Foreløpig mangler det fortsatt lister inne. Kveldene er lange, og prosjektene mange.
Men Tiril ser det allerede: årstidene som skal komme, dyrene som skal flytte inn, barna som skal vokse opp med jord under neglene, skog bak huset, sykler på gårdsplassen, mat på bål og åpne dører.
– Jeg gleder meg så mye til å se alle årstidene her for første gang, sier hun.
Så roper barna igjen: Mer bading. Mer moreller. Mer melon. Mer å tørke opp, rydde vekk og følge med på.
Tiril smiler.
– Dette er det beste valget vi har tatt.
