Åpenhjertig Kathrine Sørland om bruddet : – Det holdt ikke å elske

– Etter 12 år gikk jeg fra ham.

Kathrine Sørland (46) viser til ekteskapet med Andreas Holck (55). Den kjente modellen og programlederen snakker åpent og ublygt om privatlivet, mens hun får neglene stelt på en salong på Majorstuen i Oslo.

Stavangerjenta er ikke redd for å snakke rett fra levra. Det kan du høre på podkasten hun har med Andreas – «Ekteskapet».

Se video: Alexandra Joner: – Jeg tror ikke datterea mi kommmer til å tenke at jeg var kul. (Artikkelen fortsetter under videoen) 

Etter tre år fant nemlig paret, som giftet seg i 2006, tilbake til hverandre.

– Nå har vi det bedre enn noensinne, slår hun smilende fast.

– 22 år etter at vi ble kjærester, er vi både trygge på oss selv og hverandre.

Ufiltrert

På podkasten deler de ufiltrert om sine opp- og nedturer som par, både om sex, utroskap og sterk kjærlighet. 

– Det fungerer som en slags terapi, sier hun lett.

– Og det gleder å høre at vår åpenhet kan hjelpe andre.

Hun sier at sønnen deres, Leon (17), forstår hvorfor de har valgt å være så åpne.

– Stakkars gutten opplevde jo også den kjipe delen. At mammaen og pappaen hans gikk fra hverandre.

Å være åpen og ærlig mener hun også er til det beste for barna.

– I dag er Leon selv i et kjæresteforhold. Et to år langt et. Det gleder å se hvor godt de unge tar var på hverandre.

Vilje

Kathrine og Andreas ble aldri formelt skilt, men bodde fra hverandre i tre år.

– Jeg lærte at kjærlighet er mer enn en følelse, sier Kathrine tankefull.

– Kjærlighet handler også om vilje. 

Smilet er igjen tilbake.

– Da Leon fikk vite at vi ønsket å prøve på nytt, lyste han opp. Det øyeblikket – det kommer jeg aldri til å glemme.

De tre årene fra hverandre, og like før bruddet, var beintøffe år.

– Det var jeg som brøt. Jeg trengte å lære å stå alene.

Når hun kommer inn på det, blir stemmen to hakk lavere. 

– Da Andreas flyttet ut fra leiligheten vår på Nesøya, var hele kroppen min full av uro.

Hun brøt med mannen hun fortsatt elsket, og som elsket henne.

– Der og da var det likevel et riktig valg, mener hun fortsatt.

Hun ler kort, men det er ikke en lett latter.

– Ensomheten som fulgte, var knapt til å bære …

Mørket 

Det var ikke første gang Kathrine hadde kjent på indre uro. Utad hadde hun til da alltid vært jenta som smilte tappert. 

– Jeg var altfor flink til å være flink, sier hun. 

– For meg var det en slags overlevelsesstrategi.

Bak hennes vakre ytre, og sympatiske vesen, bak titler som Miss Norway, programleder, forretningskvinne og modell – finnes et menneske som har kjent på mange krevende følelser.

Foreldrene skilte seg da hun var ung, hun slet med spiseforstyrrelser, og hennes første kjæreste mistet livet i en skiulykke. Han traff en rot i bakken. Kathrine fant ham. 

Da angsten mange år senere grep tak i Kathrine, var det kanskje fordi «begeret» var fullt.

– Angsten og frykten rev meg nesten i stykker, sier hun om tiden etter bruddet med Andreas.

– Det var dager, mange av dem, da jeg bare ville ligge under dyna – og gjorde det. Og netter med hjertebank og grubling.

Midt i det hele var den største sorgen å gå glipp av verdifull tid med sønnen. 

– Det var som noe låste seg i hodet mitt, prøver hun å forklare.

– Jeg klarte ikke lenger å gjøre det jeg burde. Det føltes som jeg mistet meg selv. 

Når hun dukket opp, fortsatte folk å si: «Kathrine Sørland – hun har det jo alltid så fint!»

– Takk Gud for at jeg oppsøkte en psykolog! 

Det er et råd hun nærmest roper ut.

– På veien til den første timen, tenkte jeg: «Hvorfor skal jeg til en slik?»

I dag kan hun ikke få fullrost hva det ga henne.

– Jeg lærte blant annet å forstå mine egne mønstre. Og å stoppe angsten – i tide. Jeg lærte også: Du trenger slett ikke å klare alt selv. Be om hjelp!

Det ble et vendepunkt.

– Vi har alle våre feil. Det gjør oss ikke mindre verdt.

Nye premisser

Hun ble mer bevisst sitt eget ansvar, og ikke bare i forhold til Andreas, men også hvordan hun generelt møter verden.

– Det er jo så fristende å si: «Det er din feil». Jeg sa det ofte til den fine kjæresten min. Det var flukt fra meg selv – vet jeg nå.

Hun tok et grundig blikk på livet. Helt tilbake til barndommen av. Kathrine studerte historiene hun bar med seg, som sårbarheten hun kjente på da foreldrene ble skilt, men tok også et oppgjør med kravene hun stilte overfor seg selv.

– Jeg lærte at jeg ofte trakk meg unna når det oppsto problemer. At jeg var redd for ikke å være bra nok. Jeg stolte rett og slett ikke på å være elsket som den jeg var, sier hun ærlig.

– Jeg innså at det var nødvendig å jobbe med dette for å skape et godt voksenliv.

Hun klarte det – og ba Andreas om en ny sjanse.

– Jeg delte dette med ham, og sa: «Jeg har ikke lyst til å gi oss opp.»

Andreas møtte henne på halvveien.

– Det er noe av det beste med ham, sier hun – forelsket igjen.

– Andreas møter meg akkurat der jeg er.

En ny start

Begge har forandret seg.

– Og det var nødvendig, sier Kathrine og smiler.

– Vi begynte ikke der vi slapp. Vi bygget forholdet på nytt.

Leon var 12 år da Andreas flyttet hjem til Nesøya.

– Vi så gleden på hele guttungen. Det var som skuldrene hans senket seg. Leon ble lysere til sinns, mye tryggere.

Hun pauser og tar en ny slurk av teen.

– Jeg er så dypt takknemlig for den lille klanen vår, sier hun og blir blank i øynene.

I 2024 fridde Andreas på nytt. Trolig blir det neste år de fornyer løftene sine til hverandre.

– Jeg nyter å være «nyforlovet», kniser Kathrine.

– Både Andreas og jeg er romantikere. Og vi elsker glam og glitter. Jeg kan love at samtlige romantiske klisjeer vil bli en del av bryllupet vårt. Heldige meg som får gifte meg med denne flotte mannen på nytt, bobler hun av glede. 

Å bygge forholdet på nytt er imidlertid ikke bare rosenrødt. 

– Det krever stor tålmodighet, innrømmer hun.

– Vi må være villige til å se vår egen rolle i forholdet uten å spille offer eller martyr.

– Styrken vår er at begge ønsker å forstå den andre. I stedet for å prøve og endre hverandre. Det er vår vei for å kunne nyte en mer moden kjærlighet.

Kjærlighet 

Når vi spør hva som er hennes livsfilosofi, svarer hun kjapt – kjærlighet i handling.

– Kjærlighet må vises, leves og velges – jevnlig, understreker hun.

– Ååååhh, det er så viktig. Jeg kan skrive under på at det gir deg indre styrke.

Nettopp der smelter hennes tro og livsfilosofi sammen. Ikke som dogmer, men som retning.

– Jeg tror på å glede andre – uten å forvente noe tilbake. Kall det gjerne nestekjærlighet. 

For mange år siden drev hun en brudesalong kalt Agape. Det er gresk for kjærlighet som ikke krever gjengjeld.

– Den gangen var det for meg bare et vakkert ord. Nå sier det meg mye mer. Jeg kan forstå det – på en dypere måte.

Kathrine har hjulpet hundrevis av bruder med å finne den rette kjolen.

– Jeg følte meg som en slags livsveileder, forteller hun og ler ved tanken.

– Det handlet om mye mer enn stoff og snitt. Hver brud, og jeg snakket om følelser og forventninger, om selvbildet. Det er noe med blikket til en kommende brud, sier hun ettertenksom og stopper opp et øyeblikk.

– I det hun ser seg selv i speilet, iført sin perfekte kjole, kan du formelig se henne tenke: «Oi, dette er virkelig meg».

– Det var et magisk øyeblikk – hver gang. 

Å være seg selv

Dagens Kathrine snakker lite om kropp og fysisk skjønnhet. 

– Jeg ble kjent som Frøken Norge i 2002 og 2004. Nå føles det som et annet liv.

Den gangen kjente hun på et kroppspress.

– Jeg var også redd for ikke å bli likt om jeg ikke strålte. I dag trekker jeg bare på skuldrene: «Hvorfor skal alle like meg?»

Det handler om modenhet.

– Ja, det kommer vel med alderen, sier hun skøyeraktig.

– Tross alt nærmer jeg meg 50. Vet du hva? Jeg synes det er befriende å bli eldre.

Hun nevner en nylig samtale med sønnen. 

– Da Andreas og jeg var adskilt, forklarte jeg til Leon: «Mamma har også tunge dager.» Det er jo en ærlig sak. Alle møter vi på motgang. Jeg ville at han skulle høre det fra meg.

– Ved å være oss selv – med både gode og mindre gode sider – gir vi andre lov til å gjøre det samme. Jeg håper og tror at Leon forstår: Du fortjener aksept for alt du føler. Og hvis du trenger hjelp, vit at den finnes.   

Kathrine tror ikke det finnes én fasit på «det gode liv».

– Start med å være ærlig med deg selv og andre, er hennes råd. 

Fra rampelys til ro 

Kathrine er fortsatt glad i mote og design, men det er ikke lenger det viktigste.

– Selv om jeg mener det er rom for alt du ønsker å gjøre i livet: Størst plass har jeg satt av til mine nærmeste. 

Med årene har hun kjent på at det finnes flere sider ved henne som vil ut og lufte seg.

– Det er nesten umulig å velge blant en haug med ideer, sier hun lattermild.

– Jeg kommer stadig tilbake til – det som gir meg mest er møtet med andre mennesker.

I dag tar hun på seg oppdrag hvor hun prater med unge om alt fra ytre press, perfeksjonisme og selvfølelse.

– Jeg prater om det jeg skulle ønske noen tok opp med meg som ung, sier hun.

– Det er så viktig å vite – du er langt mer enn kroppen eller suksessen din. Hvis vi kunne slutte å sammenligne oss med andre, tror jeg livet ville bli enklere. 

Veien videre 

Kathrine tenker mye på hva som venter videre.

– Jeg er i en slags overgang, fra ung voksen til veldig voksen, sier hun med glimt i øynene.

– Jo da, jeg merker det både i kroppen og hodet, og tro ikke at det er negativt. Det er mer sånn … Hva nå, Kathrine? Hva vil du bli når du blir stor? 

Hun er nysgjerrig på nye måter å utvikle selv. 

– Kanskje jeg bør skrive en bok? 

Hun liker å formidle – ikke bare med foto og klær, men med ord.

– Når jeg kommer over kloke setninger og sitater, skriver jeg dem ned. Som en påminnelse til meg selv.

«Det er ikke mulig å hjelpe alle, men du kan vise alle godhet!» 

Hun nevner igjen styrken hun opplever ved å være åpen.

– Jeg håper Leon vil tenke tilbake på meg som en mamma som var til stede, sier hun beveget.

– En kjærlig mamma som ga ham mot til å realisere drømmer.

Tårene blinker i de vakre øynene.

– Gutta mine betyr alt for meg.

Fuglemeditasjon

Kathrine har en helt spesiell form for terapi.

– Jeg studerer fugler, forteller hun – og ler trillende.

Hun strør fuglemat utenfor vinduet både hjemme og på hytta, setter seg med en kopp te i godstolen og studerer besøket utenfor.

– Jeg har lest meg opp på ulike fugleartene, forteller hun ivrig.

– Nå kjenner jeg dem også igjen på kvitringen.

De faste besøkende har også fått navn.

– Favorittene er to, søte kjøttmeiser, Frank og Fiona. De kommer alltid sammen. Jeg liker å tro at de er et par. 

Hun smiler. 

– Å studere fuglene har blitt min form for meditasjon. Jeg kan se på dem i timevis.

For Kathrine er de mer enn «nusselige». De er en påminnelse om at vi er en del av noe større.

– Å se at de tar seg god tid med maten, skaper en ro inni meg. De stresser ikke, de bare … er, og det er jo så fint. 

Tobias Sten om braksuksessen: Beskjeden fra legen endret alt