NRK-kommentatorens «ukjente» fortid: – Ikke noe jeg fører opp på CV-en

– Det blir fantastisk moro! Som kommentator er det nok ingenting som er større enn å få kommentere Norges herrelandslag i et mesterskap.

Kasper Wikestad (50) svarer engasjert på spørsmålet han selv har stilt mang en idrettsutøver som sportsjournalist: «Hva føler du nå?»

Se video: Gjennom en lang karriere har Lilli Bendriss særlig fulgt ett råd hun har fått.

Mye forberedelser 

Det er nemlig ikke et lite oppdrag tobarnsfaren har fått. Kasper skal engasjere, vekke følelser, ta tempen på stemningen, og ellers lose hele landet gjennom Norges første VM-deltagelse på 28 år. Det er et ansvar han tar på største alvor.

– Nå forbereder jeg meg ved å se på mye fotball, blant annet Afrikamesterskapet med Senegal. Så ser jeg kamper med Frankrike, og selvsagt Norge, utdyper han om de to lagene vi møter i første gruppespill.

– Det faktuelle må på plass, så jeg har masse notater. I tillegg gjelder det å finne gode historier. Statistikk er greit å ha, men man skal helst ikke bruke for mye av det.

Ifølge Kasper er det historiene som er viktige.

– Samtidig vet jeg at 90 prosent av forberedelsene mine vil havne i søpla. Ingen liker å høre på kommentatorer som velter ut alt de kan i løpet av 90 minutter. En fotballkamp handler om det som skjer der og da. Man kan fort ødelegge et øyeblikk, i stedet for å bygge et, fortsetter han – før han tar en liten kunstpause:

– Taushet er alltid gull …

Gode sjanser

Vi møter Kasper i hagebyen på Oslos østkant der han bor med kone, datter og den fire år gamle tispen Zico.

– Sønnen vår har flyttet til Stavanger for å studere, sier han om det nå halvtomme redet.

Det er imidlertid ingen av dem som blir med til Nord-Amerika når Kasper er på jobb, men de vil selvsagt følge Norges sjanser for seier fra TV-skjermen. Og skal vi tro fotballkommentatoren, er de ganske gode!

– Det mener jeg, selv om det kanskje er urettferdig å si overfor de som skal prestere. Men når vi først har kommet til VM for første gang på 28 år, så «driter» jeg litt i det. Vi har verdens beste spiss i Haaland, vi har spillere som leverer på høyeste nivå i Europa og verden, og vi knuste Italia hjemme og borte. Da skal vi få lov til å drømme om store kvelder fra Nord-Amerika, smiler han.

Fotball er følelser 

Kasper snakker fort, på inn- og utpust. Om tidligere kamper, tidligere VM, statistikk, toppscorere og «kvaliker». Visste vi for eksempel at Norge ble dømt vekk mot Italia da vi deltok i fotball-VM for første gang i 1938?

– Da hadde vi et av verdens beste landslag også. Og det er vel ikke kontroversielt å si at dommeren var korrupt. Da var det Mussolini som styrte, og vi skulle ha gått videre i kampen mot Italia, mener han.

Kasper oppsummerer hvordan kampen endte 2–1 etter ekstraomganger, men da Arne Brustad scoret sitt andre mål, ble dette annullert av dommeren. Norge ble dermed slått ut allerede i første runde, mens Italia endte opp med å vinne hele mesterskapet.

Kasper rister litt på hodet, som om han fortsatt ergrer seg over VM-dramaet som utspilte seg for 88 år siden. Men det er akkurat slik det skal være.

– Fotball er følelser. Det vekker sorg, sinne, frustrasjon, aggresjon, eufori og glede. Hele spekteret! Fotball er på mange måter livet i seg selv. Det er derfor det samler en hel nasjon, og flere millioner mennesker verden over. Landslaget og klubbene man holder med, er en så stor del av hverdagen til mange, poengterer han.

Oppkalt etter Zico

Selv husker Kasper nøyaktig når livet hans kan deles mellom før- og etter fotballen.

Han var 11 år gammel, og fulgte med på kvartfinalen mellom Brasil og Frankrike i VM 1986. Bestekameraten hans holdt med Frankrike, mens Kasper heiet på det søramerikanske laget.

– For meg står den kampen fortsatt som den beste som noensinne er spilt.

Zico, Arthur Antunes Coimbra fra Brasil, bommet på straffe, og Frankrike gikk videre.

– Etter den kampen gikk fotball fra å være noe kult, til å bety alt. Og siden har det vært sånn, sier Kasper – og peker på firbente Zico.

– Ja, hun er oppkalt etter fotballspilleren Zico, bekrefter han.

Klagde til Arne Scheie

At 50-åringen tar over stafettpinnen etter nå pensjonerte Arne Scheie (82) under fotball-VM, hadde vel verken veteranen selv eller etterfølgeren sett for seg.

Kommentatorenes første kontakt strekker seg nemlig tilbake til samme periode som unggutten ble fotballfrelst.

Kaspers aller første fotballkort ble tilfeldigvis Norwich City, og siden har han holdt med det engelske laget.

– Da var det lite Norwich på TV, og man måtte følge med laget på tekst-TV. På slutten av sesongen kjøpte man en VHS-kassett med oppsummering av alle målene.

– Da skrev jeg et brev til Arne, og klagde på at det var for lite Norwich i tippekampene. Jeg har snakket med Arne senere, som har ekstremt god hukommelse. Han husker det brevet, lille «brev-trollet» som jeg var, ler Kasper spøkefullt.

Såpeopera og reality

Men tobarnsfarens TV-oppdrag har ikke bare handlet om fotball. I studietiden spedde han på stipendet ved å være skuespiller i såpeoperaen «Hotel Cæsar».

– Jeg var statist i et par sesonger. Jeg fikk 500 kroner uten replikk, og 750 kroner med replikk. Men dette er ikke noe jeg fører opp på CV-en altså, humrer han.

– Og så har du meldt overgang til reality-TV …

– Nei, jeg har ikke meldt noen overgang til det! Jeg er fornøyd med jobben jeg har, men jeg sa ja til et prosjekt som hørtes utrolig spennende ut. Jeg fikk muligheten til å lære om trening og kosthold av de aller beste, og det er noe av det smarteste jeg har gjort i hele mitt liv. Etter at jeg ble syk, trente jeg på en annen måte enn før. Jogget litt et par ganger i uka, men de fysiske resultatene var ikke all verden, forklarer han.

Måtte operere 

I vinter kunne seerne følge Kaspers ferd mot en sunnere kropp i TVNorge-serien «16 ukers helvete», der han sammen med fem andre kjendiser la om livsstilen.

I dag er han 15 kilo lettere, og lever fortsatt etter prinsippene han lærte i programmet. Sportsjournalisten fikk imidlertid mye oppmerksomhet da han måtte avbryte midt i innspillingen for en sårt tiltrengt mageoperasjon.

– Det var for å rette opp i gamle feil. Jeg er jo operert i magen mange ganger. Så jeg har fått en ny magevegg, rett og slett. Jeg hadde en stor brokk på magen, som jeg nå er kvitt. Livskvaliteten min er nå veldig bra, og formen er god.

Endelig kreftfri 

Kasper fikk påvist kreft i tarm og nyre i 2020, som senere spredte seg til leveren. Han er åpen om at den tøffe sykdomsperioden har satt sine spor, men føler samtidig at det har vært for mye offentlig fokus på diagnosen.

– Derfor har jeg egentlig bestemt meg for å ikke snakke noe særlig om dette mer. Men som med alle traumer i livet, så var det godt å lette litt på det. Det var aldri skam eller tabu å snakke om kreften. Det ble faktisk litt terapi, erkjenner Kasper – som i dag er kreftfri.

Fotballeksperten velger heller å trekke frem den fine perioden etter sykmeldingen. Kasper fikk kreftdiagnosen midt i pandemien, da også resten av verden gikk i dvale.

Da han endelig var tilbake i full jobb, var det samtidig som tribunene ble fylt opp med publikummere igjen.

– Folk hadde savnet å være sammen. Endelig kunne vi dele gleder og sorger igjen – i fellesskap. Det var som om vi alle kom tilbake til livet, ikke bare jeg. Det var helt fantastisk!