Øystein Pettersen: Starter hver dag med å si én bestemt setning

Det norske folk lot seg sjarmere fra første stund. Gjennom to sesonger har «Team Pølsa» gjort noe sjeldent på norsk TV: rørt nesten alle, uansett alder.

I spissen står Øystein «Pølsa» Pettersen (43) – mannen som fikk kallenavnet sitt av Øyvind Sandbakk en dag i ei myr på Meråker, fordi kondomdrakta satt vel tett over låra. Den gang var han en lovende junior.

I dag er han noe langt mer sammensatt.

– Det som har satt størst spor, er hvor modige og tøffe ungdommene er som deler det som er vanskelig. Men også hvor tøffe de er når det kommer til å gjøre ting som er krevende.

Se video: Katrine og sønnen Sondre om «Sommerhytta» (artikkelen fortsetter under videoen)

Øystein smiler og presiserer hva han mener med krevende:

– Da tenker jeg ikke bare å rappellere, men å være i ungdomsskolealder og våge å stille seg på en scene og synge, eller gå i Holmenkollen i en kondomdress foran 10 000 mennesker. Å gjøre det med et smil om munnen og vise seg frem som de er, det er modig.

«Pølsa» har alltid vært en som byr på seg selv. Han ble folkekjær etter OL-gullet i lagsprint i Vancouver i 2010, der han hoppet inn som reserve for en syk Ola Vigen Hattestad. Men det han har opplevd i møte med disse ungdommene, overgår alt. Det har snudd opp ned på hans perspektiv og endret måten han møter verden på.

– De har lært meg noe grunnleggende når det kommer til mennesker: Om at vi alle sammen har de samme behovene under alle ulikhetene. De har gjort meg veldig bevisst på å lete etter det hos folk.

Han lar setningen synke inn, før han fortsetter:

– Hvor ofte tror du ikke Kornelius (Smeby-Ryen, jour.anm.) blir møtt med rullestolen før han blir møtt som mennesket Kornelius? Eller Erik (Tomter, journ.anm.) blir møtt med: «Ja, for det er noe annerledes med deg», før du blir kjent med Erik. Og jeg kunne fortsatt med alle deltagerne. De har lært meg verdien av å lete etter folk hos folk. Og ikke etter eventuelle utfordringer.

Har endret ham

Opplevelsene har også smittet over på livet hjemme.

Øystein er far til to, og møtet med ungdommene i «Team Pølsa» har endret noe i måten han ser sine egne barn på.

– Jeg er blitt mer bevisst på rollen du har som forbilde. Ikke bare for min egen del, men at alle på et eller annet vis er et forbilde. Så hver morgen pleier jeg å si til guttungen og jentungen: «Vær kaptein i dag». Kapteinen på et fotballag tar ansvaret for og tar vare på folka sine. Så med det mener jeg at de skal se menneskene rundt seg.

Men det å jobbe tett på unge mennesker som bærer på tunge ting, setter spor på mer enn én måte. Møtet med ungdommene har også skjerpet bevisstheten hans om en voksende ensomhet i samfunnet.

– Veldig mange av de som føler seg alene, føler seg mest alene når de er sammen med andre. For det er i de situasjonene du merker at du blir oversett.

Kortere lunte hjemme

Barna hans har lagt merke til noe. Pappa er roligere på TV enn det han er hjemme. Øystein legger ikke skjul på at de har et poeng.

– Det er ingen tvil om det, uten at jeg vet hvorfor. Det har jeg også diskutert med barna mine.

Han humrer lett.

– Jeg startet dagen i dag med å krangle med et av barna. Så hvis folk tror jeg ikke kan fyre meg opp, så kjenner de meg feil. Men det er jo veldig sjelden temperament løser situasjoner, og jeg prøver å komme på TV-sett med overskudd og ro, slik at jeg klarer å ta et skritt tilbake om det er behov for det.

Og han er den første til å innrømme dobbeltstandarden.

– Jeg har også vært ærlig på at jeg stiller høyere krav til Erik Tomter enn jeg gjør til Sigurd hjemme.

Ingen formell kompetanse. Bare være seg selv. Det er noe av det han bærer med seg inn i hvert møte med deltagerne. Og det kan også være utfordrende. 

– Det som er vanskelig, er at jeg ikke vet hvordan man skal gå frem. Jeg har ingen formell kompetanse. Men jeg har fantastisk flotte folk med og rundt meg, selv om det også er krevende situasjoner som må løses der og da.

Tre gullruter – og ny sesong

Vi møter Øystein i forbindelse med nominasjonstreffet til Gullruten. Han og ungdommene er nominert i flere kategorier, og de fikk til slutt med seg tre gullstatuetter hjem fra Bergen. Bare uker etter TV-bransjens store festkveld starter innspillingen av ny sesong.

– Du kjører et ganske intenst løp nå. Hvordan henter du deg inn mellom slagene?

– Der har jeg nok en fordel som tidligere idrettsutøver. Jeg pleier å si: for å være på, er du nødt til å være av. Men du har helt rett i at det er intenst. Ikke fordi disse ungdommene har utfordringer, men fordi det er intenst å jobbe med mennesker.

Å logge av er ikke latskap. Det ser han på som overlevelse.

– Jeg kunne nok vært enda flinkere til å skru av, men det jeg prioriterer er mye søvn og litt trening hver dag. Og så er jeg veldig vanskelig å få tak i på telefonen – helt sikkert til manges frustrasjon.

Han humrer igjen, gjenkjennelig og uanstrengt.

– Hadde jeg ikke gjort det, ville jeg nok endt opp i en eller annen sykmeldingsstatistikk. Så det er en overlevelsesmekanisme. Men jeg må understreke at det er utrolig givende det jeg gjør.

Trengte ferie

I periodene mellom innspillingene venter den «vanlige» jobben – som foredragsholder og formidler, et virke han bygget etter at han la skiene på hylla i 2019. 

– Kalenderen er stappfull med masse spennende jobbing. Og det er både gøy og litt utfordrende. For jeg er nødt til å ha tid til å ta vare på meg selv også. Jeg vil virkelig ikke fremstilles som noe offer, men jeg er under «angrep» av veldig mange som har lyst på min oppmerksomhet, min tid og mine ressurser.

I påsken tillot han seg 100 prosent fri på fjellet med familien. Telefonen var av. Batteriene ble ladet.

– I fjor var første gang jeg trengte en sommerferie i hele mitt 43-årige liv. Og jeg tror jeg kommer til å trenge sommerferie i år også, smiler Øystein «Pølsa» Pettersen.