Hybrid gjort på den riktige måten

Hybridteknologi har et visst stigma liggende over seg som noe som er utrolig kjedelig, og som er laget for de som bryr seg mer om å late som om de gjør noe miljøvennlig, fremfor å ha en bil som er morsom å kjøre.

Kimen til dette stammer fra den første Toyota Prius, som var undermotorisert herfra og til evigheten. Og selv om de nyere utgavene av Toyotas hybrider har blitt markant bedre enn hva de var i sin spede barndom, er det ikke førstevalget for de som er glad i kjøreglede.

Men realiteten er at hybridteknologi og mangel på kjøreglede på ingen måter trenger å være synonymt. Vi har tidligere vært ute og testet hybridbilen GS450h, som rett og slett er en herlig luksussedan med et pådrag det virkelig står respekt av - og der elmotoren bidrar med opp til 200 hestekrefter.

Men GS er på ingen måte den eneste bilen som har en hybridteknologi det svanger litt av, for SUV-en RX450h har en av de mest sympatiske hybridløsningene på markedet.

RX er en merkelig fusjon av mange forskjellige stiler og former. Lexus er jo i utgangspunktet et japanske premiummerke skreddersydd for det amerikanske markedet, som har som mål å konkurrere med de tyske premiumprodusentene. Japansk på amerikanske vis blir riktignok ikke tysk, og vi har alltid hatt litt problemer med å sammenligne Lexus opp mot for eksempel BMW.

Både japanerne og amerikanerne er overraskende glad i hardplast, og japanerne er ofte litt mer opptatt av teknologi enn kjøreglede. Når man så tar en japansk bil, skreddersydd for det amerikanske markedet - og så selger den i Europa - så er det ikke til å komme unna at ikke alt går på våres premisser. Den nye facelift-utgaven av RX450h har definitivt kvittet seg med en del interiørsvakheter fra førsteutgaven - men vi vet samtidig at Lexus kan så veldig mye bedre. Både GS og den kommende LS-en er gode eksempler på det.

En herlig hybridløsning

Men la oss legge interiørdiskusjonen litt til side, og heller fokusere på det som virkelig gjør at RX er en bil som skiller seg ut på markedet.

Bilen er utstyrt med en 3,5 liters V6 bensinmotor under panseret, som yter praktisk talt 250 hestekrefter. I tillegg har den to elmotorer, én på 167 hestekrefter som drar forhjulene og en ekstra som hjelper bakhjulene med 69 hestekrefter. Bensinmotoren drikker bare på forhjulene, noe som gjør RX primært til en forhjulsdrevet SUV - mens den minste elmotoren hjelper til med bakhjulene når det er nødvendig.

Bilen slipper altså å betale avgifter for til sammen 236 hestekrefter, og i tillegg gjør hybridløsningen at det relativt tunge beistet klarer EUs forbrukstest på 0,63 liter per mil.

Dette systemet fungerer oppsiktsvekkende bra på sommerføre, og litt sleipt føre - mens vi savner litt trykk på bakhjulene når det er føre som i disse dager. Systemet er rett og slett ikke kraftig nok til å gi en form for permanent firehjulstrekk på rent snøføre.

Det som først og fremst gjør systemet så bra, er at du føler at det er et system som er laget for å gi deg en bedre kjøreopplevelse, der positive fordeler med norske bilavgifter nærmest er en tilfeldig bieffekt - fremfor at en skal utnytte avgiftssystemet maksimalt, og i den prosessen også ødelegger kjøregleden.

Det maksimale dreiemomentet på en elmotor er tilgjengelig umiddelbart fra stillestående, noe som i RX betyr 335 + 139 Nm, noe som bilen føles sprek og villig helt fra bunn. Samtidig får en elmotorens vidunderlige jevne skyv, som så ved behov får hjelp av 349 hestekrefter og 317 Nm dreiemoment fra den relativt turtallsvillige bensinmotoren.

RX' samkjøring av de tre motorene er fantastisk sømløs, og selv krypkjøring i kø blir en avslappende og behagelig opplevelse. Samtidig er motorene i stand til å flytte bilen fra stillestående til maksimal lovlig fart i Norge på under 8 sekunder. Med tanke på at bilen veier over 2,1 tonn er det ingen fislete evne.

Vi kommer trolig aldri til å hoppe i taket av trinnløse girkasser, men i samarbeid med resten av drivlinjen i RX450h, er det vanskelig å si at det er noe feil. At V6-motoren er litt mer rumlende i sin natur enn den firesylindrede utgaven i de «vanlige» hybridene, gjør det hele mindre masete enn sin mer utskjelte konkurrent.

Litt amerikansk i følelsen

En av de nærmeste konkurrentene til RX450h, er trolig Mecedes ML - en bil som vi har testet her - og det er liten tvil om at Lexus fremstår mer amerikanisert enn sin tyske konkurrent. Mercedes er mykere enn sine tyske konkurrenter, mens RX fremstår ennå mykere - og på grensen til krengende, og litt juvende over ujevnheter. Det er ingen tvil om at komfort har vært alfa og omega under utviklingen - selv i F-Sport-utgaven som vi har vært ute med denne gangen - men kanskje på en måte som amerikanerne er mer glad i enn oss her på andre siden av dammen.

Men at komfort står i høysetet, betyr også at støynivået er veldig behagelig - og at det å kjøre langt i bilen fremstår som en helt uproblematisk oppgave. Det hjelper også på at bilen har et nydelig lydanlegg fra Mark Levinston.

En sitter høyt og oversiktlig, og styringen er akkurat passe presis. Setene er det ingenting å utsette på - og selv i baksetet er det nærmest overraskende god plass. Bagasjerommet er derimot ikke av de største i klassen, mye grunnet at batteripakken spiser en del plass.

En komfort-SUV

Det store trumfkortet til RX450h er definitivt den eksepsjonelt gode implementasjonen av hybriddrift, som gjør den store SUV-en til en nytelse å kjøre. Den har et flott og jevnt bunndrag, god lyd og ikke minst en flott følelse i lavere hastigheter. God kjørekomfort, flott lyd - og masse avansert utstyr selv i basismodellen hjelper også på.

Når du kjøper en Lexus får du også en service og kundeoppfølging som ifølge AutoIndex gir Lexus en soleklar førsteplass på eiertilfredshetsundersøkelse.

Mangel på en mer aktiv firehjulsdrift med trekk på bakhjulene, og et interiør som ikke helt lever opp til sine tyske konkurrenter er det som trekker ned.

Om en velger en Lexus fremfor de mer etablerte premiummerkene handler først og fremst om hva du vektlegger mest, men på sitt beste gjør GS450h en fantastisk jobb.