Selma (22) tok «aldri» telefonen. Dette skjedde da hun tok grep
Selma Mogstad tok aldri telefonen og skyldte på telefonangst. Så tok hun et oppgjør med seg selv.
«Da folk ringte, tok jeg den ikke», skrev Selma Mogstad (22) i et leserinnlegg i VG for nær nøyaktig ett år siden.
«'Jeg har telefonangst', har jeg påstått i mange år. For en vanvittig egosentrisk tanke» , skrev hun videre og lovet at året 2025 skulle bli året da hun begynte å ringe mer.
Hun oppfordret andre til å gjøre det samme for å motvirke ensomhet.
«Forskning viser at kun åtte minutter med telefonsamtale kan ha en betydelig positiv virkning mot ensomhet, angst og depresjon. Vi må bli bedre til å se hverandre, uten at det trenger å være en nøye planlagt begivenhet», skrev Selma.
Så hvordan gikk nyttårsforsettet?
Jeg ringer Selma.
*Dette er telefonsvareren til ... ni …*
Selma er tydeligvis opptatt. Jeg sender en melding i stedet.
Noen timer senere kommer svaret. Hun er på jobb. Og når hun er ferdig på jobb, er undertegnede ferdig på jobb. Det klaffer liksom ikke helt.
Vi må kommunisere ikke-synkront, som det heter. Det går noen dager. Jeg sender en ny melding.
Og til slutt passer det! Hun er nemlig på skiferie i Alpene med medisinstudiet.
I dette tilfellet er det altså enklere å få kontakt, jo lenger unna vi er hverandre.
Voilà: Telefonens briljans demonstrert i praksis.
«Hvorfor ringer du?»
– Hei det er Selma, sier hun på krystallklar telefonlinje flerfoldige tusen meter over havet.
– Hei det er Anders på Klikk.no. Jeg lurer på hvordan det har gått med nyttårsforsettet ditt?
– Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde glemt hele nyttårsforsettet før du tok kontakt ...
– Men: Jeg vil faktisk si at jeg var mye flinkere til ringe folk spontant til folk i 2025. Jeg studerer nå i København og da er det ekstra fint å kunne ringe venner og familie i Norge, forteller hun.
– Hvordan har folk reagert på at du har ringt dem?
– Flere har begynt samtalen med å spørre meg «hvorfor ringer du?», men når samtalen har kommet i gang har det vært deilig å bare slå av en prat uten at man nødvendigvis må ha en veldig god grunn.
– Fikk du noen tilbakemeldinger da artikkelen stod på trykk?
– Jeg fikk mest tilbakemeldinger fra de litt eldre generasjonene der mange sa seg enige. Min generasjon er så vant til digital kommunikasjon. Vi har vokst opp med nesten bare digital kommunikasjon og det er det mange er mest vant til og komfortable med, sier Selma Mogstad som hadde Snapchat som det det viktigste kommunikasjonsverktøyet i oppveksten.
– Hva har vært det beste med å ringe mer?
– Jeg føler jeg får en mer jevnlig oppdatering på venner og families liv. At jeg på en måte er mer til stede i hverdagen deres uten å være fysisk til stede.
Les også: Det var et helt vanlig foreldremøte. Så sa pappaen noe som har brent seg fast
Aha-opplevelse
– Har du hatt noen «aha-opplevelser» underveis?
– Den største aha-opplevelsen har nok vært at jeg har innsett hvor verdifullt en samtale kan være og at det ikke handler om lengden på samtalen. Før hadde jeg litt telefonangst fordi jeg tenkte at en samtale ville være så omfattende, men jeg har erfart at selv om samtalen bare varer i to minutter, så kan den være like god og givende som en lengre samtale.
Hun forteller at den nevnte telefonangsten var og er helt reell.
– Jeg foretrekker helt klart å kommunisere med tekstmeldinger, men likevel føltes det teit å engste seg for å ringe, så jeg er glad for at jeg er blitt litt bedre til det.
Oppfordring til andre
Hun tror at flere i hennes generasjon synes det er litt ubehagelig å ringe i telefonen og kommer med en oppfordring:
– Jeg føler at det er en liten «greie» for min generasjon: At man i stedet for å gjøre noe med problemene, slår seg til ro med at «sånn er det bare». Jeg mener det ofte er noe man kan ta tak i selv og at det er bra å trene på å kommunisere muntlig. Det vil man helt sikkert dra nytte av i yrkeslivet.
– Likevel er ikke det viktigste hvordan man tar kontakt, men at man tar kontakt, for å motvirke ensomhet, understreker 22-åringen før vi avslutter samtalen.
Vi har nå kommet til stedet i artikkelen der mange trolig merker at oppmerksomhetsspennet deres er fullstendig stappmett – og at det begynner å klø i scrollefingeren etter å komme seg videre i den konstante jakten på digitale dopaminkick.
Derav dette lett desperate (og paradoksale) fortellergrepet. Men med mindre du har planer om å gjøre som Selma – å ringe en venn – ber jeg deg altså om å scrolle videre!
Klikks journalist har nemlig tatt ytterligere to telefoner om temaet.
– Hei, det er Karen!
Psykologspesialist fikk seg en vekker
Karen Kollien Nygaard er psykologspesialist og høyskolelektor.
Hun er absolutt for at folk skal bli mer bevisste på skjermtid for både seg selv og sine nærmeste og kan fortelle om mange positive helseeffekter med å snakke mer sammen.
Først fremhever hun likevel de mange positive sidene det tross alt er ved digitale kommunikasjonsmidler, eller «techen», som hun sier.
– Det som er bra med techen er at den har laget en lavere terskel for unge å kommunisere. Det er noen fordeler i at de kan kommunisere mer i grupper og mer «ikke-synkront». De kan for eksempel tale inn en melding, og så får de kanskje svar senere på dagen, sier Kollien Nygaard til Klikk.no.
– Techen kan dessuten gi mennesker med handicap, helseutfordinger, sosial angst eller lignende en mye lavere terskel for å kommunisere og få bli med i samtalen.
Psykologspesialisten erfarte selv teknologiens «superkraft» som følge av nedstengningen under koronatiden.
– Jeg var hun gamle damen som var skeptisk til teknologien, men jeg fikk meg en skikkelig vekker. I løpet av én helg innså jeg at «dersom jeg ikke er med nå, så har jeg ikke lenger en egen praksis».
Kollien Nygaard kastet seg rundt og la opp til digitale konsultasjoner, og innså raskt at det var store fordeler ved dette.
– Jeg ble veldig glad for å ha et virtuelt psykologkontor. Det var gull verdt under pandemien, og det er fortsatt gull verdt i mange tilfeller: Nå trenger man for eksempel ikke å bytte psykolog dersom man for eksempel flytter til utlandet for å studere. Da kan man bare få en digital time med live video. Jeg kan også hjelpe eldre klienter som har sviktende helse der de er, fordi de slipper å møte opp fysisk.
Les også: (+) Psykologen har ett råd for å bryte skjerm-mønsteret
– Denne kommunikasjonsformen er best
Nygaard rangerer helsegevinsten med ulike kommunikasjonsformer slik: Ansikt til ansikt er best, deretter videosamtale via skjerm, så telefon og til slutt chat og meldinger.
– For hver sans man legger til, jo bedre er samtalen. Jo mer man kan sanse underveis i en samtale, jo høyere er helsegevinstene og utbyttet av samtalen.
– Nå snakker vi i telefonen, men om vi hadde sett hverandre i tillegg, ville vi fått et enda bedre helseutbytte av samtalen. Det er viktig med fysisk dialog og at nervesystemene våre er i «kontakt» med hverandre. Denne kunnskapen kom virkelig frem under pandemien da man så at det å snakke sammen via en skjerm har en positiv effekt ved at folk føler seg mindre ensomme og isolerte.
– Mennesket er et flokkdyr som trenger andre mennesker for å føle seg bra . Vi har veldig godt av å være i dialog med andre mennesker både psykisk og fysisk. Det er svært få av oss som liker å være i isolasjon alene. Mennesker trenger kontakt med andre.
Hun mener en svakhet med meldingskommunikasjon er at det øker sjansen for misforståelser.
– Jeg jobber også som arbeids- og organisasjonspsykolog, og har sett hvor lett det kan oppstå misforståelser og konflikter gjennom digital kommunikasjon. Ofte kan disse konfliktene løses ved å prate sammen ansikt-til-ansikt. Det er den kraftigste formen for kommunikasjon. Det er den kommunikasjonen vi er skapt til og den begynner allerede ved ammingen.
– Da legger jeg telefonen fra meg
Psykologspesialisten stiller seg positiv til å ha et nyttårfortsett som går på å taste mindre og samtale mer – og kommer også med et råd til hvordan man skal oppdage at det er på tide å legge fra seg telefonen.
– Man skal bruke det digitale til det er ment til å være – nemlig et hjelpemiddel – og ikke som en «rus». Man bør bli flinkere å reflektere over hvorfor man går inn på appene og hva man driver med. Hvis jeg tar meg selv i å sitte på telefonen uten å huske hvorfor jeg gikk inn i utgangspunktet, da legger jeg den fra meg igjen.
Samtidig skal man anerkjenne og se verdien i de mange fordelelene de ulike kommunikasjonsmulighetene gir oss, påpeker hun
– I dag hadde jeg for eksempel en begravelse i min bekjentskapskrets et annet sted i landet. Da kunne jeg sende en melding med et hjerte til de pårørende og en kort tekst om at jeg tenker på dem. Jeg kan gi en «elektronisk klem» og få et hjerte tilbake uten å risikere å forstyrre på en krevende dag. Der er techen fantastisk. Uten den kunne jeg ikke fått vist den omtanken og kjærligheten.
– Derfor bør du melde før du ringer
PR-kommunikasjonsrådgiver og samfunnsdebattant Hans-Petter Nygård-Hansen har siden 2014 rådet folk til å alltid sende melding før man ringer til noen.
– Står rådet fortsatt ved lag? Spør vi ham over telefon.
Svaret er et krystallklart «ja»:
Én ting er at folk flest oppfatter uanmeldte oppringninger som invaderende og forstyrrende.
Like viktig mener han det er at en samtale som er avtalt på forhånd, vil bli en bedre samtale, mener han.
– Den ekte samtalen fungerer best når den er ønsket, avtalt og gitt rom, ikke når den kommer uanmeldt som enda et avbrudd i en allerede fragmentert hverdag.
– Når du nå ringte meg klokken tolv som avtalt, er du sikret min fulle og hele oppmerksomhet og vi er begge forberedt på samtalen. Hadde du ringt meg uanmeldt og jeg hadde svart selv om det egentlig ikke hadde passet så bra, så hadde neppe samtalen blitt like bra, sier Nygård-Hanssen.
– Så for meg er ikke motmiddelet mot digital støy å ringe mer, men å snakke bedre, dypere og med tydeligere intensjon, fortsetter han.
Les også: – Jeg er lei av å bli beskyldt for å være et dårlig forbilde
Endring i måten vi kommuniserer på
Selv om kommunikasjonseksperten ikke tror at 2026 blir året der vi ringer mer og tekster mindre, mener det er i ferd med å skje en endring i vår bevissthet rundt hvordan vi kommuniserer.
– «Retro-trenden» vi ser blant yngre med at enkelte skaffer seg «dum telefon» eller lignende, handler først og fremst om kontroll, friksjon og avkobling, ikke et ønske om enda flere avbrytelser. Trenden i 2026 handler nok mest av alt om å bestemme når man vil være tilgjengelig, fremfor å være konstant påkoblet.
– Det er muligens året vi forventer mer respekt for hverandres tid, oppmerksomhet og mentale rom. Og da burde vi definitivt ikke ringe uanmeldt. Vi ringer ikke mindre fordi vi kommuniserer mindre, men fordi vi kommuniserer smartere, mener han.
«Are you dead?»
Nygård-Hanssen mener det er god grunn til å være bekymret for hvordan den lille skjermen påvirker samfunnet og våre sosiale liv, og kommer med det han kaller et ekstremt eksempel:
– Den mest nedlastede appen i Kina for tiden er «Are you dead?». Appens målgruppe er unge mennesker som lever i ensomhet, og går ut på at dersom noen andre er bekymret for eller ikke har hørt fra vedkommende på en stund, så kan de sende personen en melding via den. Hvis de ikke får noen respons, så kan det tyde på at personen trenger hjelp eller er død.
Les også: (+) Spådde fremtiden i 1999 – slik traff han - teknologi
– «Vi-et» erstattes av «jeg-et»
Han lister også opp andre negative konsekvenser ved vår gjennomdigitaliserte verden:
– Hver dag skriver medier mye om at skjermen for eksempel har gjort oss mer narsissistiske, at «vi-et» er blitt erstattet av «jeg-et» og at det har skjedd en slags glorifisering av singellivet og det å ikke ville forplikte seg til andre mennesker.
– Vi har aldri vært mer påkoblet hverandre, men samtidig lever stadig flere i ensomhet. Mange mennesker er deprimerte og sinte.
– Samtidig har fokus og konsentrasjon blitt en knapphetsressurs på grunn av all stimuli vi utsettes for i hverdagen. Vi sover mindre og vi beveger oss mindre.
Året for digital modenhet?
Så kanskje blir 2026 året da vi begynner å bruke telefonen med mer bevissthet og intensjon og at vi får større bevissthet rundt å ikke miste vår menneskelighet gjennom det digitale, spør Nygård-Hanssen.
– Det tror jeg i så fall er et tegn på digital modenhet og et ønske folk har om selvregulering når myndighetene ikke regulerer nok. Man merker selv at man er på feil kurs både på hodet og på kroppen.
– I denne tiden når det skjer så mye forferdelig i verden, så vil nok noen og enhver ha godt av å koble seg av nyhetsstrømmen i sosiale medier en periode og heller bruke en halvtime på en god samtale med en av sine nærmeste – enten det er over telefon eller ansikt til ansikt, avslutter Nygård-Hanssen.
Så hva venter dere på? Ring en venn! Dra på besøk! Bare husk å avtale på forhånd først ...