– Jeg er lei av å bli beskyldt for å være et dårlig forbilde

Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.

Mobilbruk hos barn har vært en brennhett samfunnstema det siste året, og med god grunn. Man ser en sterk sammenheng mellom bruk av digitale- og sosiale medier og unges psykiske uhelse. 

Innføring av mobilfri skole, bruk av «dumtelefoner» og krav om økt aldersgrense på sosiale medier har oppstått som et resultat. Dette er steg i riktig retning.

Men man vil ikke bare barnas mobilbruk til livs, men også de voksnes. Foreldre beskyldes i det offentlige ordskiftet for å være uansvarlige, dårlige forbilder, og blir bedt om å se seg selv i speilet og legge bort telefonen.

Denne kritikken mot foreldre virker dog som om den hopper glatt over hvilke kanaler foreldrene er avhengige av for å regulere barnas digitale konsum, nemlig apper som kommuniserer med skolen og andre foreldre. På mobilen.

Les også: Årsaker til utbrenthet: – Mange peker på jobben, men ...

Men det er bare en liten prosent av det foreldre i dag trenger mobilen til. All koordinering av barnas fritidsaktiviteter skjer i dag igjennom appen Spond. 

I fjor telte jeg over 700 meldinger i Spond fordelt på de to guttene mine, som bare har én fritidsaktivitet, nemlig fotball.

Videre foregår all kommunikasjon med skolen gjennom appene Skolemelding, Viglio, Showbie (lekser) eller nettsiden til Oslo Kommune. 

I fjor fikk jeg nesten 400 meldinger herfra.

Kommunikasjon med andre foreldre foregår gjerne på SMS eller på sosiale plattformer som «Messenger», «Whatsapp» og i Facebook-grupper.

Les også: (+) Kan en tolvåring være alene hjemme en helg med venner?

Og da har jeg ikke begynt å snakke om familiens behov for «Ruter», bank- og forsikringstjenester, Vipps, HelseNorge, kalender, Google maps, parkeringsapper, kjøp og salg på Finn, Spotify, lydbok, alarm og klokke og YR … For å nevne noen.

Og så kan det jo være smart å holde seg oppdatert på det som skjer i verden gjennom nyhetsappene, eller sjekke innom mail en gang iblant.

I gamle dager brukte også foreldre masse tid på å organisere hverdagen. De skrev i meldingsbøker, ringte andre foreldre, leste papiraviser, gikk i banken, dro på loppemarked, spilte plater, dro til legen, leste og skrev brev. Men i dag skjer alt på skjerm, og et helt vanlig familieliv krever utstrakt mobilbruk hos de voksne.

Jeg ser ikke bort ifra at det finnes foreldre der ute som i tillegg bruker timevis hver dag på mobilspill og «reels», men jeg tror antallet er overdrevet og problemet blåst opp.

Vi har nemlig ikke tid til det.

Færre plattformer for kommunikasjon, bedre grensesnitt og brukeropplevelser eller AI-assistenter vil være til langt mer hjelp for oss enn voksenkjeft.

Foreldre i dag bruker mer tid sammen med barna sine enn noen annen foreldregenerasjon før oss.

Samtidig er vi kanskje også den generasjonen av foreldre som har dårligst samvittighet for alt vi ikke får til i foreldrerollen. 

Så senk pekefingeren og la oss heller jobbe med å finne gode løsninger som bidrar til at både barn og voksne blir mindre avhengig av mobilen i hverdagen.