Brøt reglene for Olaf Tufte: – Et spesielt øyeblikk
Fredag 31. juli, tas det siste farvel med Olaf Tufte (50) i Horten kirke. Den folkekjære ro-legenden etterlater seg dype spor, både som historisk idrettshelt og som en unik støttespiller for menneskene rundt seg.
Fredag 31. juli klokken 12 gravlegges Olaf Tufte fra Horten kirke.
50-åringen ble funnet bevisstløs hjemme på familiegården Tufte i Horten i Vestfold mandag 20. juli. Helsepersonell kom raskt til stedet, og Olaf ble fløyet til Rikshospitalet, men livet stod ikke til å redde.
Han ble erklært død av helsepersonell 21. juli. Meldingen om dødsfallet ble gitt av familien selv via en pressemelding samme dag, og dødsårsaken ble kjent dagen etter. Tufte døde av akutt hjertestans.
Han etterlater seg kona Aina (50) og barna Mie Lovise (19) og Herman Aurelius (16).
– Det er en veldig spesiell dag. Det føles uvirkelig at dette har skjedd. Det blir en begravelse hvor vi skal minnes ham og hylle ham for alt det han har vært og gjort. Det blir nok veldig sterkt. Men det er fint å komme sammen, sier Birgit Skarstein til klikk.no.
Hun var en av mange idrettsprofiler som er tilstede i begravelsen.
Anders Aukland, Nils Johan Semb, Frode Grodås og Andreas Ygre Wiik er også blant de mange som er tilstede.
Les mer: Gripende farvel med Olaf Tufte: – Akkurat nå savner jeg din trøst, Olaf
Løftet andre opp
I ukevis rodde hele Norge for å heie frem våre fotballhelter i VM. På sidelinjen fulgte Olaf Tufte med og gjorde sine betraktninger om teknikken til oss nordmenn som rodde.
Men mest av alt kunne en av tidenes mestvinnende roere, med ti medaljer fra OL og VM – fire av dem i gull – glede seg over engasjementet og samholdet som befolkningen viste i noen aktive sommeruker. Han var snarere den som løftet andre opp og frem enn å være en bedreviter.
Det viser de mange fortellingene som kommer frem etter hans uventede bortgang. Ikke bare fra idrettsutøvere, men fra et bredere lag av befolkningen.
Hadde avtalt å møtes
Ikke lenge etter VM-eventyret i fotball denne sommeren kom meldingen om at Olaf Tufte brått var gått bort.
Et samlet Idretts-Norge viste sin sorg og medfølelse. En som har fulgt Olaf tett i alle år, er tidligere IOC-veteran Gerhard Heiberg (87).
– Det føles uvirkelig at han er borte. Olaf var en god venn. Vi snakket ofte sammen, og jeg så frem til å besøke ham på gården i august. Der trivdes han aller best, med sin kjære og barna rundt seg, forteller Gerhard til Her og Nå.
De to utviklet et nært vennskap gjennom mange år. Fordi han var IOC-medlem hadde Heiberg æren av å henge OL-gull rundt halsen til Olaf – ikke bare én, men to ganger.
Brøt reglementet – for barna
Første gang var under OL i Athen i 2004.
– Da sa han til meg: «Vi inngår en avtale om at det samme skjer om fire år i Beijing, og da skal jeg få gullmedaljen av deg igjen.» Jeg svarte at det var en enklere jobb for meg enn for ham. Men fire år senere fikk jeg gjøre det samme.
– Med tanke på det uvirkelige som nå har skjedd, vil jeg trekke frem et spesielt øyeblikk under OL i Rio i 2016: Olaf tok bronse, og han ønsket å ha barna med seg under premieutdelingen, det ene på skuldrene og det andre ved siden av seg. Det var i strid med reglementet, men jeg gjorde det klart at jeg tok på meg ansvaret. Det ble en stor opplevelse både for ham og for dem, forteller Gerhard.
Trente hardt
Han minnes Olaf som en som brydde seg om mennesker.
– Han var opptatt av hva de drev med og hvordan de hadde det. Olaf var flink med mennesker, og det er en av grunnene til at han ble likt av alle han møtte på sin vei, sier Gerhard.
Etter at dødsårsaken om akutt hjertestans ble kjent, gjør han sine refleksjoner.
– Olaf trente hardt hele sin karriere, men også etter at han la opp. Det viste han gjennom programmer som «Mesternes mester» og «71° nord – Norges tøffeste kjendis». Mange idrettsutøvere kjører seg selv veldig hardt, og Olaf har trent mer enn noen annen. Generelt kan vi si at det setter sine spor i kroppen, spesielt hjertet. Men jeg tror livet med mye trening var det livet Olaf ville leve. Det var hans liv.
Et stort forbilde
Store deler av rokarrieren til Olaf konkurrerte Stig-André Berge (43) i bryteringen.
Gjennom 20 år som toppidrettsmenn ble de to godt kjent og utviklet et nært vennskap. I tre OL deltok de begge med det norske flagget på brystet.
Stig-André er sterkt preget av det uventede dødsfallet.
– En mer ærlig og lojal mann skal man lete lenge etter. En stor person har dessverre gått bort så altfor tidlig. For meg var Olaf en god venn jeg alltid kunne ringe til hvis det var noe jeg lurte på eller trengte hjelp til, sier Stig-André til Her og Nå.
– Han har vært et stort forbilde for meg på Olympiatoppen i form av hvordan han trente og jobbet mot målene, men også et stort forbilde som menneske. Det ble mye latter og fleiping mellom øktene og rundt lunsjen – og seriøst igjen så fort det var trening.
– Helt uvirkelig
– Han var en av de største inspirasjonene til at jeg fortsatte min karriere til jeg selv var 38 år. En person som alltid stilte opp uansett hva det var. Olaf vil bli dypt savnet og våre tanker går til Aina og hans to flotte barn, sier Stig-André.
En annen som sørger, er Birgit Skarstein (37), tidligere paralympiske mester i roing. Hun hadde Olaf Tufte som trener inn mot Paralympics 2024.
– Dette er helt uvirkelig, og bare veldig trist. Olaf hadde en egen driv og initiativ, og skapte mye gjennom sitt liv og karriere. Han snakket ofte om familien, og mine tanker går til Aina og barna som har mistet en mann og far så altfor tidlig, sier hun til NRK.
«Betydde alt for meg»
Samtidig som idrettsprofiler viser sin sorg og medfølelse, har sosiale medier også vært fulle av både kjente og vanlige nordmenn som hyller Olaf som idrettsmann og person. «Hel ved» er et uttrykk mange bruker. En av dem som fikk kjenne Tuftes omsorg i en vond tid, er tidligere statsråd og stortingsrepresentant Sandra Borch (38).
– Olaf var en viktig støttespiller da jeg var på mitt mest sårbare. Jeg føler med Aina og barna i den tunge tiden de går inn i, sier Sandra til Her og Nå.
Senterparti-politikeren var statsråd i Støre-regjeringen i tre år frem til 2024. Hun gikk ut av politikken etter stortingsvalget i fjor, og ble kort tid senere tatt for promillekjøring mens hun var i en dyp personlig krise.
– Olaf ringte meg og sa: «Nå er det bare å reise seg. Du har ikke noe annet valg». De ordene betydde alt for meg, forteller Sandra, som siden har fått profesjonell hjelp.
Dype spor
Bortgangen til Olaf har gått hardt inn på henne. De to møttes på en matmesse da hun var mat- og landbruksminister.
– Vi konkurrerte i å piske eggedosis kjappest. Olaf vant så vidt. Etterpå holdt vi kontakten, og som bonde hadde han mange tanker rundt landbruk og matproduksjon. Kjemien mellom oss var veldig god, og vi hadde jevnlig kontakt på telefon, også etter at jeg valgte å trekke meg som statsråd.
– Vi kan alle minnes Olaf som en sterk og imponerende idrettsutøver, men jeg opplevde ham først og fremst som en varm omsorgsperson. Han brydde seg om andre. Den han var utenfor idretten sin, har satt dype spor hos meg, forteller Sandra.
Familien betydde alt
For Olaf var det familien som hadde den aller største plassen i hjertet hans. Både under og etter en imponerende lang karriere var kona Aina (50) og barna Herman Aurelius (16) og Mie Lovise (19) hans trygge havn.
Det kom tydelig frem i reportasjen Her og Nå gjorde hjemme hos Olaf og familien i 2023, rett etter at han vant «Mesternes mester» på NRK.
– Dette er fristedet mitt og jeg ønsker meg alltid hjem hit. Jeg synes hjemme er best – og liker egentlig ikke å flytte på meg, erkjente Olaf, som store deler av sitt aktive idrettsliv hadde 250 reisedøgn i året.
Intervjuet med Olaf ble gjort to år etter at han la årene på hylla. Men den tidligere idrettsutøveren satt ikke stille i båten av den grunn. Den 350 år gamle familiegården fikk nyte godt av Olafs arbeidskapasitet.
Mange jern i ilden
– For meg har døgnet 25 timer, har jeg funnet ut. Jeg greier meg fint med 5–6 timers søvn og jobber fra tidlig til sent. Du blir et produkt av det miljøet du har vokst opp i. Her hjemme har det aldri vært snakk om hvor mye og hvor lenge man jobber. Du jobber til du er ferdig eller får beskjed om noe annet, fortalte han til Her og Nå.
Da han vokste opp, var våningshuset en generasjonsbolig, før Olafs foreldre for få år siden flyttet inn i et hus like på andre siden av jordet.
– Det aller viktigste med å vokse opp på gård, var at det alltid var noen hjemme. Alltid noen som passet på. Det er forskjell fra dagens generasjoner, hvor alle jobber og flyr rundt hele tiden, sa Olaf.
Med driften av Tufte gård, eget klesmerke, bryggeri og foredragsvirksomhet hadde Olaf mange jern i ilden. Han vedkjente at ingenting hadde vært mulig om det ikke hadde vært for kona Aina.
En trygg havn
– Aina er alt for meg – uten tvil. Hun er «one of a kind» og har alltid vært en støtte og en bauta for meg. Det har nok vært verre for henne enn for meg å se hvor hardt løp jeg kjører. Hun blir støtt og stadig fanget i mitt hamsterhjul, erkjente Olaf.
Olaf og Aina var klassekamerater fra ungdomsskolen, men det var først i forbindelse med en klassereunion ti år senere de fant hverandre.
– Jeg la merke til henne allerede på ungdomsskolen. Men den gangen var hun en snill pike som satt midt i klasserommet og fulgte med. Jeg var mer klassens joker på bakerste rad. Jeg var også bonde, som ikke var særlig populært den gangen, og drev med ablegøyer, mintes Olaf.
Men så da, etter tiårsjubileet, ble kontakten mellom Aina og Olaf gjenopptatt.
– Da var jeg ærlig og direkte på at jeg syntes hun var bra, at jeg kunne tenke meg å ta dette et steg videre og ville vente til hun var klar. Så satte jeg meg på gjerdet og ventet, da – i seks måneder. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg var tålmodig. Den roen, tryggheten og de verdiene hun sto for, kunne jeg ikke la gå fra meg, fortalte han.
Han var også opptatt av at barna skulle vite at det var trygt og ærlig å komme hjem.
– Barna skal alltid ha en trygg havn å komme til, sa familiekjære Olaf som var svært stolt av barna sine.
Les hele intervjuet som ble gjort hjemme hos Olaf og Aina her: