Test: Mercedes AMG E-klasse E43 AMG (2017)
Markedets beste familiebil har fått den beste motoren.
Det er noe utrolig tiltrekkende med den nye trenden med «light»-versjoner av performance-modeller.
Det var Audi som startet med å skille mellom S og RS-modeller. Så fulgte BMW opp med sine «M Performance»-varianter. M-divisjonen har fått lov til å gi bilene mer sprut, men utgavene er ikke er så harde og kompromissløse som de rene M-modellene. Og så fant Mercedes ut at det var på tide å lage en litt snillere AMG-utgave av sine modeller.
Og hver gang Mercedes nå lanserer en ny modell i AMG 43-utgave, har vi en følelse av at den blir klassens beste bil. Vi har tidligere skrytt voldsomt av både GLC, GLC Coupé og C-klassen. På papiret kan det se kjedeligere ut, men du får masse «omph», herlig lyd - men går ikke inn i den kompromissløse AMG-verdenen der modellene egentlig er laget for banekjøring.
I tillegg er firehjulsdrift en del av pakka.
Det handler om en god øl
La oss ta en sammenligning med alkoholens verden: Alkoholfritt øl smaker kjipt, svensk butikkøl er tamt, en ekte San Miguel (5,4%) smaker bedre enn den norske butikkversjonen (4,5%) - og lite slår en god IPA med 7-10%.
Men betyr det at mer alkohol alltid er ensbetydende med at det er bedre? Selvsagt gjør det ikke det. Enhver som har prøvd seg på 20-40% øl, vet at det er noe for spesielle anledninger.
Mye av det samme er gjeldende når det kommer til biler som forsøker for mye å være sportslig. For mye av det gode, kan bli for mye.
En liten modifikasjon
Og hva skjer når Mercedes konverter sin eminente nye E-klasse til en lettvekter-AMG? Det trenger man ikke være rakettforsker for å forstå.
Oppskriften er langt på vei den samme som for C-klasse, men tyskerne har gjort noen mindre modifikasjoner på motoren slik at den kompenserer for E-klassens ekstra 200 kg. Effekten er økt fra 367 til 401 hestekrefter - noe du må helt til toppen av registeret for å dra nytte av.
På papiret gjør dette at E43 er ett tidels sekund raskere på 0-100 enn C43, men i den praktiske hverdagskjøringen oppleves bilen en anelse mer rolig. Dette er trolig nettopp fordi effektøkningen primært hentes ut på toppen - og at E-klassen i seg selv er en litt mer komfortinnstilt modell.
Dette er noe de som sitter i baksetet setter stor pris på, og så vidt jeg kan huske er dette den første godt motoriserte modellen min bedre halvdel har kunnet sette sitt godkjentstempel på. (Riktignok før hun så prislappen)
Rolig er derimot ikke ordet som er rett å bruke når du hamrer gassen i bunn!
Det nok krefter til å trekke frem smilet. Det er selvsagt umulig å skjule at E43 er nær fem meter lang og veier nesten 1,9 tonn, men Mercedes har klart å hente utrolig mye kjøreglede ut av bilen. Hemmeligheten ligger i det adaptive understellet som strammer seg godt til i sportsmodus.
Ellers som en vanlig E-klasse
Utover at bilen har en fantastisk motor, noen flere innstillinger for understellet - og et helt fantastisk ratt å holde i, er det meste ved det kjente i E-klassen.
Når du pøser på med ekstrautstyr, er E-klassen kanskje den beste bilen Mercedes lager for tiden. Ja, kanskje bedre enn S-klassen fordi den er lettere og mer kjøreglad.
Nå skal det sies at Mercedes skriver ekstrautstyrsprisene sine med flere gafler samtidig. E-klassen er her en versting, og det er nesten vanskelig å komme under 200.000 for å få alt utstyr som en slik bil trenger for å gi den ultimate opplevelsen. Normalt pleier vi å si at en på en tysk premiumbil bør legge på minst 100.000 kroner i ekstrautstyr.
Men gjennomfører du handelen, får du det beste interiøret, den beste lyden, de beste setene, den beste HUD-en og generelt en overtruffen opplevelse.
Dog, alt er smak og behag, og BMWs nye 5-serie er ikke dårligere. Bare annerledes.
Konklusjon
Vi gikk inn i testingen av E43 med skyhøye forventninger, og føler langt på vei at alle forventningene er oppfylt. Det er en fantastisk bil, med en fantastisk motor.
Nå er riktignok vekten i E-klassen såpass høy, at vi i et dårlig øyeblikk tenkte at kanskje E63-utgaven hadde vært å foretrekke - men med en gang du får inn et barnesete og passasjerer, forstår du at komforten du beholder i 43-utgaven er utrolig essensiell.
Dette er derimot svært dyr glede. Totalprisen på vår testbil er tett opp mot 1,4 millioner kroner. Noe av ekstrautstyret til 286.000 kroner kunne vi selvsagt klart oss uten, men dyrt blir det uansett. Vi beveger oss faktisk inn i Porsche Panamera-land - men da får du ikke stasjonsvogn eller plass til fem.
Det gode
- En helt strålende drivlinje
- Både komfortabel og sportslig
- Masse plass
- Markedsledende interiør
- Fantastisk lydanlegg
- Firehjulsdrift
- Ikke avskrekkende forbruk på vanlig kjøring
Det dårlige
- Vekten kan merkes
- Hadde ikke hatt vondt av enda et par hestekrefter
Det grusomme
- Prisen