Test: Ford Fiesta 8. generasjon (2017)

Ford Fiesta er bilen som store deler av Europa elsker, men som aldri har fått skikkelig fotfeste i Norge.

Noe av årsaken er kanskje at hybrid-utgaven av Toyota Yaris kommer svært hyggelig ut av avgiftsdansen. En annen årsak er at vi ikke er så veldig glad i småbiler her på berget. Vi skal helst opp en størrelse.

Det er egentlig litt trist. Helt siden forrige generasjon dukket opp har nemlig Fiesta vært en bil vi i Side3 har hatt svært sansen for. Dette gjelder både  den «vanlige» utgaven, og ikke minst moro-versjonen som går under navnet ST.

• Test: Ford Fiesta ST

Vi kan nesten gjenta det til det uendelige: Er du glad i gode kjøreegenskaper, så kjøper du BMW. Har du ikke råd til det, så velger du Ford.

• Test: BMW i8 Protonic Red Edition
• Test: BMW M3 med Competition pack og M racing titan eksos
• Test: BMW M2

Var fantastisk - og litt trist

Og det er ingen annen bil som understreker dette poenget bedre enn Fiesta. Forrige generasjon så sexy ut og var ekstremt kjøreglad. Understellet var superb satt opp, og under panseret var en turtallsvillig 1-liters turbobensinmotor som år etter år ble kåret til verdens beste. Det var vanskelig å sette seg bak rattet uten å smile!

Forutsetningen var riktignok at du ikke så på annet enn veien, for interiøret som så ut som noen hadde skutt på plass knappene med en hagle.

Da har vi ikke engang nevnt infotainmentsystemet: Det var blant markedets dårligste.

Har gjort nesten alt rett

Nå har Fiesta kommet i ny generasjon, og går rett i strupen på VWs nye Polo og Nissans totalt reformerte Micra.

Litt overraskende har Ford for andre gang forsøkt å tone ned designet på bilen. Forrige generasjon var penere før facelift kom, og vi må nok si at dagens versjon kanskje er enda mer anonym. Det er noe veldig snillt og «unnskyld meg» over det hele.

Det eneste som er litt snasent er aller bakerste del i profil, og hvis du ser den litt lavt på skrå forfra. Da kommer de nye LED-lysene godt frem.

Når du åpner døra, kommer du inn til et mye bedre interiør enn tidligere. Borte er knappekaoset, og i stedet har vi fått et interør dominert av infotainmentsystemet som har fått navnet Sync3. Dette er den første Ford-løningen som faktisk er god, og den støtter da også Apple Carplay.

Det hele minner litt om en fusjon mellom Mercedes' A- og B-klasse, og Toyotas nyeste modeller. Så får vi heller se gjennom fingrene på at rattet har altfor mange knapper.

Ford har ellers gjort en iherdig jobb med å få billige løsninger til å fremstå mer eksklusivt enn det er. Dette er spesielt påfallende i selve instrumentpanelet. Det holder prisen nede, men humøret oppe.

Samme motor - mer kjøreglede

Under panseret finner vi fortsatt den samme 1-liters turbobensinmotoren. Vi har prøvekjørt utgaven med 100 hestekrefter, men for 6000 kroner ekstra får du 25 hestekrefter ekstra - og faktisk er 140 hester også tilgjengelig i "ST-line"-utgaven. Det ville vi spandert på denne svært kjøreglade bilen.

I motsetning til mange av sine konkurrenter, satser Ford i liten grad på adaptive understell. I stedet sørger de bare for å lage veldig gode understell, og Fiesta bør være en slags standard andre produsenter bør strekke seg etter.

Bilen oppleves myk og god under vanlig kjøring, men takler samtidig veldig godt at du gror litt horn i panna og leker deg på svingete vei. Bilen er leken, lettkjørt og fòrer deg med informasjon om hva som skjer under hjula.

På toppen av det hele er støydempingen i bilen oppsiktsvekkende god til småbil å være.

Vår testbil er utstyrt med PowerShift-automatgirkassen, som Ford egentlig ikke ville utstyre i kombinasjon denne 1-litersmotoren. Nå er dette tilgjengelig, men det føles litt som et kompromiss hvis du skal dra på litt. Småbiler er best med manuellgir, og den manuelle overstyringen fungerer bare sånn middels.

Så det er kanskje like greit at girkassen kun er tilgjengelig på 100-hestekreftersutgaven - ikke på 125 og 140-variantene. Da slipper du å ta valget.

Ikke noen plassmester

Selv om bilen har blitt noe større enn sin forgjenger, er det ingen tvil om at dette er en liten bil. Bakseteplassen er ganske enkelt i trangeste laget for voksne.

Også bagasjerommet er markert mindre enn konkurrentene. Det er 57 liter mindre enn i nye VW Polo, og 8 liter mindre enn Nissan Micra.

Bilen slik vi håpet at den skulle være

Det liten tvil om at Ford har truffet svært godt med den nye Fiesta. Den leverer svært bra der den fra før har høye forventninger, og gjør til skamme de punktene som vi tidligere har vært svært skeptisk til.

Den vinner ikke på plass, men prismessig er den nesten i stand til å hamle opp med Nissan Micra. I tillegg har du mulighet til å velge automat om du skulle ønske, du får en bedre motor og et milevis bedre infotainmentsystem.

Det gode

• Leverer svært imponerende kjøreegenskaper
• Oppleves både komfortabel og sportslig
  
• Lavt støynivå
• Endelig et interiør det går an å leve med
• Infotainmentsystemet er nå bra
• Prishoppet for litt mer effekt er lavt
• Forholdsvis lavt forbruk hvis bilen kjøres riktig

Det dårlige

• Ford har tonet ned designet utvendig
• Ikke verdens beste seter
• Den automatiske girkassen er litt treg
• Knapt med plass i baksete og bagasjerommet
  

Det grusomme

• Ingen elektrisk drivlinje tilgjengelig