Test: BMW M2
Dette kan fort bli stående igjen som en legende.
La oss være helt åpne på dette: Legenden BMW M3 har endret seg ganske mye. Mens jeg personlig ville trukket frem forrige generasjon (den med V8 vet du) som en av mine favorittbiler i nyere tid, har dagens generasjon blitt litt for mye.
Bilen har vokst ganske mye, og på norske veier bærer den rett og slett preg av at fokuset til tyskerne har vært å gjøre dette til en fantastisk banebil. I konkurranse med 911.
Det er vanskelig å ikke bli imponert over bilens egenskaper isolert sett, og når alt klaffer finner du knapt noe bedre, men det blir litt mye av det gode. Uten Competition Pack er bilen nesten for livlig. På offentlig vei får man fort litt for mye respekt for bilen. Det nærmer seg en frykt, og en må holde tilbake.
Les test: BMW M3 med competition package
Tilbake til vinneroppskriften
Det kan virke som om BMW har forstått at dette har vært et problem, for når de for første gang skal lage en M-utgave av 2-serien - den spirituelle etterfølgeren til 1-serie M Coupé - så har de valgt en helt annen tilnærming enn på M3.
Borte et fokuset på rundetider og hyperavansert teknologi. I stedet handler det om å gi kjøreglede til «vanlige» sjåfører. På vanlige veier.
Under panseret sitter den samme 3-liters rekkesekseren som i M3, men den har én turbo mindre enn i M3. Dermed er effekten redusert fra 431 til 370 hestekrefter. Dette passer greit i en litt mindre og lettere bil.
Borte er også M3s i overkant mange innstillinger for motor og girkasse. Du har ikke tre innstillinger hver for både ratt, motor, girkasse og dempere. Du har Comfort, Sport og Sport+ som styrer alt - som i en vanlig BMW.
Samtidig har de beholdt den gode lyden - og ikke minst 2-seriens uovertrufne balanse.
Rett og slett fantastisk
Resultatet av det hele har blitt en M-bil slik vi har ønsket oss fra BMW i flere år. Det er nær perfeksjon!
Ja, bilen er fortsatt relativt stiv, men ikke så ille som storebror. Den fungerer helt utmerket på vanlig, norsk vei sett opp mot at dette er en sportsbil. På langkjøring lar man seg ikke påvirke overhodet av bilens stivhet - men kan nyte noen av de mest uanstrengte forbikjøringene du kan tenke deg.
Men når du velger å flippe bilen til sportsmodus, så våkner en sportsbil det er vanskelig å påpeke feil ved. Lyden er berusende, kreftene som går til bakhjulene er berusende - og balansen i bilen er fantastisk. Bilen kaster seg gjennom svingete veier som få andre biler vi noen gang har kjørt.
Men viktigst av alt: Bilen virker ikke skremmende. Du trenger ikke å holde tilbake - sånn rent bortsett fra noen juridiske formaliteter. Bilen flørter og smisker med deg som sjåfør. Den er rett og slett utrolig lettkjørt.
Den er rå, men forutsigbar. Livlig, men bare hvis du vil. Og akk så villig til å gjøre det du ber den om.
Dessuten bruker den faktisk mindre drivstoff enn fryktet - «bare» rundt 1,1 liter per mil ved faktisk bruk. Så får vi seg gjennom fingrene på at den helst vil ha svindyr 98-oktan.
Jeg har i grunn bare to innvendinger: Styringen kunne med fordel vært hydrauliskfor å fremheve følelsen med underlaget - og dette er en bil som trolig hadde passet best med manuell girkasse. Det siste er et valg du får når du kjøper bilen.
En legende er født
Vi er ganske sikker på at dette er en bil som kommer til å gå inn i historiebøkene som en av de store. Det er rett og slett lite å trekke bilen på når det kommer til å gi maksimal kjøreglede til amatører på vanlig vei.
Du trenger ikke engang kjøre særlig fort for å nyte bilens egenskaper.
Bilen er rett og slett mer engasjerende enn konkurrentene A45 AMG og Audi RS3 - men disse kan til gjengjeld brukes bedre på vinteren med sin firehjulstrekk.
Men det er samtidig med et visst hjertesukk vi sier dette: Vi frykter at bilen til en viss grad markerer slutten på en tid der denne typen bil i det hele tatt er mulig å få tak i. En treliters turbobensinmotor i en todørs småbil strider mot visse politiske bevegelser.
Det betyr at drivlinjen i stedet vil bli elektrisk, og det er på mange måter en god ting. Men du mister opplevelsen av å mate inn gir etter gir i en bil med positiv effektkurve, mens eksosanlegget brøler.
Løp og kjøp mens du ennå kan.
Det gode
- En nær perfekt kjøreopplevelse
- Smisker med deg som sjåfør
- Spenstig design
- Fortsatt en 2-serie med bagasjerom og bakseter som kan brukes
- Fungerer til hverdagskjøring
- Bruker mindre drivstoff enn du skulle frykte
Det dårlige
- Kunne med fordel vært en anelse mykere i comfort-modus
- M-biler er ikke tilgjengelig med dynamisk cruise control
- Mangel på firehjulsdrift betyr noe på vinteren.
Det grusomme
- Prisen