Har de truffet nok en blink?

Nissan er i skuddet for tiden. Ikke bare har de i flere år høstet godt av den nærmest ustoppelige salgssuksessen Qashqai, og spesielt det siste året har salget av Nissan Leaf sørget for at Nissan nå kan skryte av å ha Norges mest solgte bil.

Men kan selskapet godskrive seg enda en salgssuksess? Selskapet selv håper i alle fall at nye Note skal bli nettopp dette.

Inn i vanskelig marked

Note er en småbil som kaster seg inn i et segment som nordmenn ikke er udelt positive til, men som har en rekke gode modeller. Biler som Ford Fiesta, VW Polo og Kia Rio selger mindre enn man kanskje burde kunne forvente når man ser på hvordan folk egentlig bruker sine biler.

I dette segmentet er det i grunn bare Toyota som virkelig gjør stor suksess med Yaris, og da i hybridversjon.

Ikke noe stygt monster

La oss først begynne med det åpenbare: Nissan har for tiden opp til flere biler som ikke akkurat kan anses som noen designvinnere. Både Juke og Leaf er biler som glatt kan være med å kjempe om tittelen Norges styggeste bil.

Note er derimot i en helt annen liga, og vekker i grunn ingen vonde følelser. Bilen er relativt diskret utformet, og i den fargen vi har testet den, ser den ganske bra ut.

Innvendig er det hard plast, men det er oversiktlig og relativt funksjonelt.

Alt er ikke like gjennomtenkt

Spesielt på tyske biler tar vi oss ofte selv å tenke på at alt er så gjennomtenkt og selvsagt, og at alt «bare fungerer». På mange måter gir Note oss litt den motsatte følelsen. Selv om den har noen fantastiske funksjoner, spesielt «Safety Shield» og tilhørende 360-grades kamera, så virker det som om en har glemt å tenke på hvordan ting er i den virkelige verden.

Bilen har for eksempel en fantastisk ryggekameraløsning med kameraer både foran, bak og på sidene - men av årsaker vi ikke helt forstår, skrur systemet seg av når du setter bilen i førstegir. Det er ikke optimalt i trange lukeparkeringsplasser.

Den trykkfølsomme skjermen har heller ikke verdens mest intuitive brukergrensesnitt. Radioen har for eksempel seks favorittknapper, men du må inn i undermenyer for å finne hele stasjonslisten.

Instrumentpanelets relativt kraftige lys som fungerer veldig bra i dagslys, dimmer heller ikke automatisk når du skrur på lyset på kvelden.

Det et snakk om småting som enkelt kunne vært gjort noe med.

Mer plass

En vinner derimot ikke i klassen på å ikke være stygg, og er det én ting Nissan kan slå i bordet med fremfor sine konkurrenter, så er det plass.

Note er relativt marginalt større enn sine nærmere konkurrenter i utvendige mål, men har en bagasjeplass som ligger i en helt annen klasse

Med baksetene nede har Note over dobbelt så stor bagasjeplass som sine nærmeste konkurrenter - og med baksetene i normal stilling er plassen rundt en tredel større. 

Med 381 liter er faktisk bagasjerommet på Note én liter større enn på en Golf.

At det er overkommelig med plass bak, betyr likevel ikke at det er veldig knapt med plass i baksetet for beina - og den høye taklinjen sørger også for at voksne mennesker kan sitte oppreist.

Det er heller ikke dårlig plass i forsetene.

En merkelig motor

På vår testbil sitter det en ganske spesiell motor: Det er en 1,2-liters tresylindret motor, som på papiret har 98 hestekrefter.

Motoren er ikke utstyrt med turbo, men i stedet har Nissan puttet på en kompressor. Denne fungerer derimot ikke som normale kompressorer, og kobles bare inn «når det er behov». I praksis betyr det etter at du har hamret gassen i bunn og turtallet har kommet seg opp - og produserer en ganske morsom høyfrekvent lyd.

Med tom bil og en aktiv førerinnstilling, så får dette bilen til å virke nesten rask når en nærmer seg rødlinja.

Men med tre sylindre og mangel på pustehjelp fra bunn av, er dette derimot en motor som knapt har bunndrag - eller dreiemoment for den saks skyld. Dreiemomentstoppen på bare 147 Nm ligger på 4400 RPM, og effekttoppen på hele 5600 RPM. Til sammenligning har Fords prisvinnende 1-liters motor  dreiemomenttoppen på 170 Nm allerede ved 1400 RPM.

Les også: Verdens beste motor i ny småtass

Det vil ikke være å overdrive å si at forskjellen mellom disse to motorene, som forsøker å nå de samme målene for den samme typen biler, er påfallende stor. Det er merkelig å oppleve at 5. gir på Ring 3 i Oslo utenfor rushtiden ikke fungerer.

Nissan har derimot oppnådd at forbruket presses ned med sin nye teknologi, og har på papiret et CO2-utslipp på 99 gram.

Kjøreegenskaper

Bilens motor er først og fremst laget for å ha lavt utslipp, og Note er derfor en ganske nøytral bil.

Når du lærer deg at lave turtall og høy vekt ikke er bilens sterke side - noe som er litt merkelig med tanke på den gode plassen - er bilen lettkjørt. Bilens 5-trinns manuelle girkasse fungerer helt som forventet, og styringen er akkurat passe direkte til denne typen bil å være.

Det kommer neppe som noen overraskelse med dette sagt at Note ikke stiller i nærheten av samme klasse som Ford Fiesta når det kommer til kjøreglede. Sportslighet er ikke et ord den er særlig familiær med. Likevel er den overraskende usympatisk på dårlig vei: Rett og slett ganske så stiv og butt. 

En typisk middels bil

Vi har i noe tid sagt at det knapt selges dårlige biler i Norge lenger. Alle modellene har et eller annet ved seg som gjør at en kan argumentere for at den er et rett bil for noen.

Notes beste kort er at det er en småbil som slår en klasse høyere når det kommer til bagasjeplass. Siden et klasseskifte også fører til høyere pris, kan en også fint argumentere for at Note kommer godt ut prismessig, selv om den egentlig ligger på linje med sine nærmeste konkurrenter.

Design, kjøreegenskaper, komfort og forbruk er det derimot andre biler i klassen som gjør bedre - og koreanerne er i sin egen klasse når det kommer til garantiordninger.