Prøvekjørt: Porsche Panamera Turbo S
- Det verste beistet jeg har kjørt
Toppversjonen av Porsche Panamera er tankevekkende sterk.
Bare så det er sagt med én gang: Ordene "verste beistet" i tittelen er positivt ment. Panamera Turbo S er legemliggjøringen av overfloden, skrudd sammen av de skarpeste ingeniørhjernene i Tyskland.
Det er lett å like noe slikt.
I utgangspunktet er Porsche Panamera en slags familiebil med god plass til fire. Det gjør det enda mer spesielt å smake på tallene som gjelder for Turbo S-versjonen:
550 hk. Inntil 800 Nm dreiemoment. Toppfart: 306 km/t. 0-100 km/t på 3,8 sekunder.
Og til 200 km/t bruker den 12,9 sekunder, omtrent like mye tid som en normal familiebil trenger for å nå 100 km/t. Den banker andre Panamera-modeller vi har kjørt, som Panamera V6, Panamera Diesel og Panamera Hybrid, ned i støvlene.
Dette er Porsches egne tall. Men etter å ha kjørt den, tviler jeg ikke på noen av dem. Den store vogna, nesten 5 meter lang og 2 meter bred, er så å si i samme fartsdivisjon som for eksempel Mercedes SLS AMG og Audi R8 V10.
Luksussport
Likevel er det Panamera Turbo S som er det verste beistet jeg har kjørt. Det har med konseptet å gjøre. Mens de to andre er gjennomført åpne om sin hensikt i design og konsept - de er rendyrkede, rå sportsbiler - er Panamera også andre ting.
"Familiebil", eller kanskje riktigere en bil for to voksne par, er nevnt. Men vel så viktig er det at den er en tvers igjennom fullverdig luksusbil, stappet full av godsaker helt til vekta står og vipper på to tonn.
Du skjønner det allerede når du åpner døra. Den er tung, og det er lyden av hvelvet i Norges Bank du hører når du lukker den. Innvendig har ku etter ku måttet bøte med livet for å trekke seter, dashbord og dører.
Tallet er 2,7
Midtkonsollen har så mange knapper at jeg kommer ut av tellinga to ganger på rad. Den bilelektronikken du ikke finner her, er ikke verdt å ha. Heldigvis er de viktigste knappene nærmest høyrehånda di når du slipper rattet.
Slik skal det også være når prisen er 2,7 millioner kroner. Det vil si: fra 2,7 mill. For det er ingen kunst å plusse på med hundretusener.
Om Panamera er en luksusbil som kan fungere som statslederlimousin, ville den ikke vært en Porsche uten at sjåføren fikk sitt. Sittestillingen er lav og sportslig, men avslappende. Ergonomien er upåklagelig og reguleringsmulighetene så store at alle med alle lemmer noenlunde intakt bør kunne sitte godt.
Minst likandes er Panamera de første meterne ut av parkeringsplassen. Panseret er flerfoldige kvadratmeter stort, snuten er bred og langt der framme. Heldigvis sikrer ryggekameraet sikten bakover.
Så er vi ute på veien, Panamera Turbo S og jeg. Det er mindre veistøy i bilen enn det burde vært mulig med 20-tommere i dimensjonen 295/35, for ikke å snakke om understellets evne til å ta eggen av ujevnheter med slike dekk.
Bilen ruller uanstrengt med V8-eren i luntetrav. Hele dens vesen gjør én ting klart: Befal, og du skal få. Krefter skal det ikke skorte på.
Ferdinands sprettert
Autobahnen utenfor Stuttgart åpner seg. Trafikken er som alltid temmelig tett, men noen luker finnes. Gasspedalen trykkes inn. Dobbeltclutchgirkassa er treffer lynraskt sitt valg, motormonsteret brøler at ordren er mottatt.
Ferdinand Porsche har kommet ned fra himmelen, satt bilen i en gigantisk sprettert og fyrt av. Aldri før har 100 på speedometeret blitt til 200 så fort. Alt annet på motorveien ser ut til å stå stille. Og så må bremsen inn. Panamera eter vei, men kan ikke flytte biler ut av venstrefila.
Vi ligger i det dobbelte av tillatt norsk hastighet, og det føles like udramatisk som å kjøre i 80 med en normal bil. I kupeen kan en snakke med normal stemme til hverandre. Tør jeg si det? Jo, det er nesten kjedelig. Omtrent like dramatisk som å gå til postkassen.
Trykk og bli glad
Det er for fullt her, vi må av fra hovedveien og opp i åsene der det er lengre mellom biler og boliger. Her kan Panamera Turbo S vise fram flere sider av seg selv. Med enkle tastetrykk kan du endre bilens karakteristikk - understellets fasthet, gass-, gir- og styrerespons.
Jeg trykker, og drar av gårde på en vei som nesten ser ut til å være konstruert med tanke på testkjøring av raske biler. Panamera er fastere og mer kontant nå. Heldigvis kjennes den også mindre enn da jeg balet meg ut av parkeringsplassen.
Urkrefter slippes løs hver gang jeg trykker på gassen. En hundreårsbølge av dreiemoment avløses av en orkan av effekt på hvert av girene. Jeg girer manuelt nå, og har mitt fulle hyre med å gire like raskt som turtallet stiger til topps.
Så skummelt lett
Firehjulsdriften, som konstant sender krefter hjulene imellom, holder grepet på asfalten. Husker du at bilen er stor og tung og bremser nok ned før krappe svinger, er den lett å kontrollere. Nesten for lett.
For her skjer ting veldig fort når det først skjer. Jeg har trykket meg bort på modusknappene og slått av mer av sikkerhetsnettet enn jeg var klar over. Ut av en sving med tørr asfalt går jeg ørlite for tidlig og for tungt på gassen.
Der og da blir Panamera Turbo S for mye av det gode. Som var den en giftig 911 av den gamle skolen, kommer hekken som ei slegge. Med et snøft fra V8-eren forteller bilen meg at jeg har fått smake på overfloden og blitt for grådig.
Mulig det er verdt å huske for de heldige få som har penger nok til å kjøpe den.
| Porsche Panamera Turbo S |
|
|
MOTOR, CCM: EFFEKT, HK VED O/MIN: DREIEMOMENT, NM VED O/MIN: EGENVEKT, KG: 
LENGDE x BREDDE x HØYDE, CM BAGASJEROM, LITER: DEKKDIMENSJON: FORBRUK, EU-MIX L/MIL: CO2-UTSLIPP, G/KM: 0-100 KM/T, FABRIKK, SEK.: TOPPFART, KM/T: PRIS FRA, KR: |
V8/4806, biturbo 550/6000 750/2250-4500 (overboost: 800) 1995 497 x 193 x 142 321-1250 F: 255/40 ZR 20, B: 295/35 ZR 20 1,15 270 3,8 (0-200: 12,9) 306 Fra 2,7 millioner kroner |
Flere raske luksusbiler:
Flere artikler om Porsche.
Denne saken ble første gang publisert 12/08 2011, og sist oppdatert 03/05 2017.