- Den ligger som et strykejern i svingene

Mini Countryman er den sære ekstremsportutøveren i SUV-familien. Den følger svært få av normene som har gjort eksempelvis Mitsubishi ASX og Nissan Qashqai storselgere i SUV-segmentet.

I stedet for å være tekkelig komfortabel og rommelig, er Mini Countryman utfordrende og småfrekk.

Ikke bare i utseende, men også i oppførsel. Her matches de sportslige egenskapene fra tredørs Mini med SUV-trendy utseende og om ønskelig firehjulsdrift.

Dermed faller ikke Countryman-eplet langt fra Mini-stammen. Countryman er langt større enn sin lillebror (4,11 mot 3,78 meter), men om du bytter fra en Mini til en Countryman, er det aldri tvil om at slektskapet er tett.

Individualisten i deg vil sikkert sette pris på at Mini Countryman ikke dukker opp på hvert gatehjørne. Den holder seg pent tilbaketrukket på salgsstatistikken, noe som neppe skyldes prisen:

De forhjulsdrevne bensin- og dieselversjonene starter fra 243 600 og 255 900 kroner, mens den rimeligste versjonen med firehjulsdrift har en inngangspris på drøye 300 000 kroner.

Denne gangen kjører vi test av Mini Countryman med den kraftigste dieselmotoren i kombinasjon med automatgir. Toliteren kjenner vi igjen fra BMW, den leveres i to effektversjoner (136 og 143 hk) og kommer enten med for- eller firehjulsdrift.

Kjøreegenskaper: 6

Selvfølgelig er veiegenskapene glansnummeret til Mini Countryman. Den ligger som et strykejern gjennom svingene, uten tendenser til SUV-aktig krengning eller understyring.

Rattet er et presisjonsinstrument: Du behøver nærmest bare å tenke på neste sving, så styrer bilen inn med en autoritet en sportsbil verdig.

Det gir seg positive utslag i kjøresikkerheten. I unnamanøver går bilen gjennom på skinner selv i høy hastighet, mens ESP-systemet kjapt korrigerer de utslagene som kommer.

I slalåmtesten forandrer bilen retning kvikt og det er bare antydning til understyring når det går for fort. Bremsetestene fra 100-0 km/t viser kort stoppdistanse og bremser som tåler belastingen med flere nødstopp på rad i løpet av kort tid.

Motor: 4

Den toliters turbodieselen yter 143 hk og leverer et dreiemoment på 305 Nm mellom 1750-2700 o/m.

Motoren har vært på markedet i mange år, og er ikke lenger blant de toliters-dieselene som applauderes mest for lavmælt og vibrasjonsfri gange.

Mens BMW har fått åttetrinns automat både i 1-serie og 3-serie, er det sekstrinns som gjelder for Mini-kundene. Den gjør en bra jobb i Countryman og harmonerer fint med kraftutviklingen til motoren.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ytelser: 4

Vi har tidligere testet Mini Cooper D Countryman ALL4 med 1,6-liters diesel på 112 hk og manuell girkasse.

I de viktigste forbikjøringsområdene er Cooper SD-versjonen med toliter, 143 hk og automat merkbart kjappere.

60-100 km/t går på 6,1 kontra 6,7 sekunder. Mellom 80-120 km/t er forskjellen mer markert: Da bruker Cooper SD 8,1 sekunder mot 9,2 for Cooper D. For de fleste sjåfører vil et automatgir i tillegg gi kortere responstid når akselerasjonsbehovet melder seg.

Men om du er ute etter den virkelige kjappfotutgaven av Mini Countryman, skal du vurdere Cooper S med bensinturbo på 184 hk: Da går akselerasjonstestene på 5,3 og 6,0 sekunder, noe som etterlater dieselkameratene i bakspeilet.

Eksteriør: 4

Mini Countryman er designet for å trekke til seg blikk - og greier oppgaven med glans.

Den holder seg innenfor Minis designspråk, samtidig som den signaliserer en passe dose firehjulsdreven røffhet.

Men utseendet splitter. Reaksjonene spenner fra "tøft" og "småkult", til "det ikke ser bra ut i det hele tatt"

Interiør: 4

Tar man Mini-universet som målestokk, er plassen i Mini Countryman rene ballsalen i forhold til tredørs Mini.

Sett opp mot sportslige crossover-konkurrenter som Subaru XV eller BMW X1, mangler det likevel noen centimetere. Det merkes noe på bredde og benplass i baksetet, men aller mest på lengden i bagasjerommet.