Vintesting - poengskalaen for vin

Slik scorer vi viner

Hvordan er det egentlig denne 100-poengskalaen på vintestene i klikk.no virker?

FLOTT VIN: Dom Perignon 1996.
FLOTT VIN: Dom Perignon 1996. Foto: Foto: Arnie Stalheim
Publisert Oppdatert

Det finnes mange måter å gi poeng på når man skal score viner. Vi har terningkast fra 1-6, 20-poengskalaen, som brukes mye i Storbrittania, og 100-poengskalaen, som er mest fremtredende i USA, og som brukes her på Klikk og også av mange andre norske medier.

Parker-skalaen

100-poengskalaen har sitt opphav i den mest innflytelsesrike vinanmelderen de siste 30 årene, amerikanske Robert Parker. Den er basert på karaktersystemet som brukes i amerikansk skole, og er egentlig en 50-poengskala, da den starter på 50 og går opp til hundre. Ved 50 poeng snakker vi om en vin som er helt ødelagt og udrikkelig, og ved 100 dreier det seg om en «perfekt» vin, om noe slikt finnes.

Se hvorfor det er bra med skrukork på vin

Det finnes flere måter å dele opp området fra 50-100 poeng på, men dette er hvordan vi tenker her på Klikk:

50-59: Dårlig vin med fremtredende feil.

60-69: Svak vin med mindre feil.

70-79: Grei vin uten feil.

80-89: God vin.

90-95: Meget god vin.

96-100: Eksepsjonell vin, blant de beste i verden. Klassisk.

Både Parker, verdens største vinmagasin, Wine Spectator, Klikk og de fleste som bruker 100-poengskalaen, gjør det uten å skjele til prisen på vinen. Hvilket bringer oss over på neste punkt.

Absolutt og relativ kvalitet

Det at vin gis poeng uten å ta hensyn til pris, kalles absolutt kvalitet. Om to viner begge scorer 87 poeng, er de like gode kvalitetsmessig, selv om den ene er 50 kroner billigere enn den andre. Den billigste er imidlertid et bedre kjøp, og da snakker vi relativ kvalitet. Vi synes det er forvirrende å blande inn pris i poenggivningen, og scorer derfor etter absolutt kvalitet. Vi tror at leserne kan se at der hvor to viner får samme poengsum, så er den billigste det beste kjøpet.

Se vår guide til valg av vinglass

Noen medier prøver å kombinere absolutt og relativ kvalitet ved å bruke 100-poengskalaen for absolutt kvalitet, og supplerer med terningkast som gir uttrykk for hvorvidt vinen er et godt kjøp eller ei. Hvis da to viner begge får 87 poeng og de koster henholdsvis 150 og 200 kroner, vil de f.eks. kunne få terningkast 6 og 4.

«Peer groups»

Vi vet ikke om det er lurt å introdusere begrepet «peer groups» her, da det er meget forvirrende, men det brukes av et av verdens ledende vinmagasiner, britiske Decanter, og fortjener derfor omtale.

Decanter gjør ofte større tester av én vintype og gjerne avgrenset med henblikk på pris. Da skal en hypotetisk beste vin innenfor dette spesifikke området ha 100 poeng, selv om kanskje både druetype, distrikt, årgang, produsent og pris skulle tilsi at om man brukte en skala basert på absolutt kvalitet, så skulle ingen av vinene få mer enn f.eks. 90 poeng.

Et tydelig eksempel på dette er Decanter sin nylige test av noenlunde rimelige riojaer, hvor Faustino I 2001 fikk hele 97 poeng. Dette er riktignok en flott vin, men ville med en skala for absolutt kvalitet antagelig havnet rundt 90 poeng. Dette gjør at det blir umulig å sammenligne viner kvalitetsmessig på tvers av kategorier og prisklasser, og er derfor, som vi allerede har nevnt, forvirrende.

Når skal du helle vin på karaffel?

Hva inngår i en poengsum?

Hvis vi holder oss til 100-poengskalaen og absolutt kvalitet, er det flere måte å dele den inn på. Vanlige kategorier pleier å være utseende, duft, smak, ettersmak og totalinntrykk. Men det er ikke fullt så enkelt.

Meget vinkompetente mennesker diskuterer f.eks. om hvorvidt farve skal inngå i poenggivningen. Skal man trekke en vin for farve hvis den er litt mørkere eller lysere enn det som er typisk for denne kategorien av viner, når vinen ellers er bra på duft og smak? Dette fører oss over i det som kalles typisitet, altså hvor tett opptil et tenkt ideal en vin kommer når det gjelder drue, distrikt osv. Hva om vinen er atypisk, men likevel god? Skal vi da trekke for det?

Når vi scorer viner på Klikk, er vi mest opptatt av helheten. Vi legger ikke vekt på farve, men både duft, smak, ettersmak og totalinntrykk er viktige komponenter.

Hva er riktig temperatur for servering av ulike viner?

De beste vinene

Med over 20 år som veldig vininteressert, først på hobbybasis, og senere som vinanmelder, har jeg smakt utrolig mange viner etterhvert, og selv om det er langt mellom dem, er det blitt endel som ikke kan kalles annet enn magiske. Jeg gir av prinsipp ingen viner 100 poeng, da det alltid kan komme en vin som er bedre. Her er de beste vinene jeg har smakt, og de scorer alle i området 97-99 poeng:

Champagne

Billecart Salmon Cuvée Nicolas François Billecart 1996

Bollinger R.D. 1996

Dom Perignon 1996

Roederer Cristal 1995

Krug 1990

Salon Le Mesnil 1985

Hvitvin

Wittmann Riesling Alte Reben La Borne 2012

Bonneau du Martray Corton Charlemagne 2010

William Fèvre Chablis Bougros Côte de Bouguerots 2000

Ramonet Batard-Montrachet 1992

R&V Dauvissat Chablis Les Clos 1990

Raveneau Chablis Les Clos 1990

Laville Haut-Brion 1983

Rødvin

Guigal Côte-Rôtie La Landonne 2010

Ch. de Beaucastel Hommage à Jacques Perrin 2000

Giacomo Conterno Barolo Riserva Monfortino 1990

Domaine de la Romanée Conti Richebourg 1990

Rousseau Chambertin Clos de Beze 1990

Ch. Haut-Brion 1989

Ch. Lafite Rothschild 1986

Ch. Mouton Rothschild 1986

Opus One 1985

Sassicaia 1985

Ch. Latour 1982

Ch. Leoville Las Cases 1982

Ch. Mouton Rothschild 1982

Ch. Pichon Longueville Comtesse de Lalande 1982

Ch. La Mission Haut-Brion 1975

Vega-Sicilia Único 1970

Søt vin

Markus Molitor Wehlener Sonnenuhr Riesling Auslese *** 2013

Kloster Eberbach Rauenthaler Baiken Riesling Auslese 1990

Ch. d'Yquem 1989

Ch. d'Yquem 1983

Taylor's Vintage Port 1977

Graham's Vintage Port 1970

Fonseca Vintage Port 1963

Barbeito Boal Madeira 1863

Få også med deg våre guider til spennende vindistrikter:

Alsace

Chablis

Champagne

Rioja

Veneto

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning