Det er mangt og meget med Alsace som minner om Tyskland, og det er ikke så rart. Regionen grenser til Tyskland, og har skiftet mellom å være tysk og fransk mange ganger.

Alsace var i middelalderen del av det tysk-romerske keiserriket. Med kongene Ludvig XIII og Ludvig XIV kom Alsace under Frankrike. Så, med den tysk-franske krig i 1870, ble Alsace tysk igjen frem til slutten av første verdenkrig i 1918. I mellomkrigstiden var Alsace fransk, men ved tyskernes okkupasjon av Frankrike under andre verdenskrig, var Alsace tysk igjen frem til frigjøringen i 1944, og har vært fransk igjen siden det.

Tysk på mange måter

I Alsace ser man en salig blanding av tysk og fransk i navn på både steder og personer. De pittoreske landsbyene med bindingsverkshus er som tatt ut av et eventyr av brødrene Grimm. Også vinflaskene ser tyske ut. De er høye, slanke og grønne, akkurat som i Mosel-dalen i Tyskland. På etikettene står navnet på druen, noe som er vanlig i Tyskland, men ikke i Frankrike.

I likhet med resten av det vindyrkende Nord-Europa, var det romerne som først hadde med seg vinstokker og plantet i Alsace, men senere var det forskjellige munkeordener som fikk fart på vindyrkingen.

Geografi og klima

Alsace ligger helt i det nordøstre hjørnet av Frankrike, og ligger på vestsiden av Rhinen, som danner grense mot Tyskland. Den vindyrkende delen av regionen ligger grovt sett mellom Strasbourg og Mulhouse, med tyngdepunktet i en fire mil lang stripe i nord-sør retning konsentrert rundt byen Colmar.

I vest ligger Vosges-fjellene, og de beskytter mot vind og regn vestfra. Området har derfor et tørt og kontinentalt klima, og selv om det ligger ganske langt mot nord, i det minste hva gjelder vindyrking, kan sommerene være skikkelig varme.

Hva jordsmonn angår, ligger Alsace på en forkastning, og det har gitt opphav til en lang rekke forskjellige bergarter, og disse er ganske spredd rundt omkring. Det er heller ikke noe entydig mønster for hvilke druer som dyrkes i hvilke typer jordsmonn.



Mange druer

Alsace er i all hovedsak et hvitvinsdistrikt, og det dyrkes en lang rekke forskjellige hvitvinsdruer, hvor de meste kjente er gewurztraminer, muscat, pinot blanc, pinot gris, riesling og sylvaner.

Gewurztraminer og muscat er begge veldig krydrede og aromatiske, mens pinot blanc og sylvaner er mer nøytrale. Riesling kjenner nok de fleste fra før, men er her i en rikere stil enn man finner i Nord-Tyskland. Alsace riesling minner mer om vinene fra Østerrike, samt Rheinhessen og Pfalz i Tyskland. Pinot gris er enda rikere i stilen, ofte med en nesten fet munnfølelse.

Det lages også rødvin og rosévin av pinot noir. I tillegg finnes det musserende, som går under navnet Crémant d'A lsace.

Klassifisering

Som andre franske vindistrikter, har også Alsace en klassifisering av vinmarkene i et kvalitetshierarki. Mens Burgund f.eks. har fire kvalitetsnivåer (og Bordeaux enda flere), har Alsace bare to: Alsace og Alsace Grand Cru. I sistnevnte er det kun tillatt å bruke druene gewurztraminer, muscat, pinot gris og riesling hvis man vil ha Grand Cru-klassifisering.

Det finnes i dag et femtitalls vinmarker som er klassifisert som Grand Cru, men dette er ikke uten kontrovers. Det er flere produsenter som mener at myndighetene er for slepphendte med å innvilge Grand Cru-status, noe som devaluerer klassifikasjonen. Alle vil jo at deres vinmarker skal få den høyeste klassifiseringen, da det gir en mulighet for å ta bedre betalt for vinene.

Det foregår derfor mye lobbying, og ting kan til tider utarte til noe som minner om en klassisk, norsk lokaliseringsdebatt. Ledende produsenter, som Leon Beyer og Trimbach, hever seg over hele greia, og bruker ikke navnene på Grand Cru-vinmarkene på vinene sine i det hele tatt. Men når det er sagt, er Grand Cru i de fleste tilfeller et kvalitetstegn.

Fra tørt til søtt

Om det ikke står noe annet enn drue, produsent, klassifikasjon og eventuell vinmark på etiketten, kan man i utgangspunktet forvente at vinen er tørr. I tillegg finnes Vendange Tardive, laget på sent høstede druer, som er i området halvtørre til halvsøte. Sélection de Grains Nobles (SGN) er laget av druer angrepet av edelråte, og er søte til veldig søte.

De senere årene har vi imidlertid sett at de tørre vinene ikke er så knasende tørre som før, og enkelte av dem har vært på grensen til det vi kan kalle halvtørre. Dette har skapt noe forvirring hos forbrukerne, og enkelte produsenter har derfor begynt å angi mer tydelig på etiketten, f.eks. i form av en skala, hvor mye sødme det faktisk er i vinen.

Dette er et lite paradoks, da de tyske vinene over grensen, som har vært kjente for sin sødme, nå går i stadig tørrere retning.

Gode produsenter

Som så ofte ellers i vinverdenen, er det produsenten som er det viktigste å se etter når du er ute etter god kvalitet. Her er noen av de beste vinprodusentene i Alsace:

Leon Beyer, Marcel Deiss, Josmeyer, Albert Mann, Ostertag, Trimbach, Weinbach og Zind-Humbrecht.

Germansk også i matveien

Vi har allerede vært inne på den omfattende tyske påvirkningen man finner i Alsace, og da er det kanskje ikke så rart at vi også finner den når det gjelder mat. En av de mest typiske rettene er choucroute garnie, som er den lokale versjonen av sauerkraut servert med svinekjøtt og pølser. Man skulle tro at øl var førstevalget til denne type mat, men en syrefrisk riesling skjærer rett gjennom fettet i en slik rett.

Gåseleverpaté (pâté de foie gras) står også på menyen, og da drikker man gjerne den rike pinot gris til.

Vi må heller ikke glemme osten Munster, som har en ganske sterk duft (stank, vil vel noen kalle det), men er mildere på smak. Den minner endel om den norsk ridderosten, men er mer "potent". Det klassiske vinvalget til denne osten er gewurztraminer.

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!