Veneto-distriktet
Veneto
Det lages mye vin og også god vin i Veneto. Lyder navnene Valpolicella, Soave og Prosecco kjent?
Populære vintester
Før vi gjør noe som helst annet, kan det være greit å få på plass riktig uttale av Veneto, for her er det mange som tar feil. I denne nordøstlige regionen av Italia er Venezia og Verona de viktigste byene og mest populære turistsentrene. De har begge trykk på andre stavelse, altså veNEzia og veRÅna. Man skulle tro det var likedan med Veneto, men nei, her skal trykket ligge på første stavelse, altså VENNetå.
Det har vært laget vin i Veneto helt tilbake til de gamle grekerne. Veneto har den største vinproduksjonen i hele Nord-Italia, bare forbigått av Puglia og Sicilia helt i sør. Områdene hvor det dyrkes vindruer har i hovedsak et kontinentalt klima, og det er tildels store variasjoner i jordsmonn.
Vi skal i det følgende ta for oss de tre mest kjente vinene fra Veneto, nemlig den røde valpolicella, den hvite soave og den musserende prosecco.
Valpolicella
Valpolicella-distriktet har sitt tyngdepunkt nordvest for Verona i retning Gardasjøen. De viktigste druene er corvina og avarten corvinone, som gjerne blir supplert med mindre mengder rondinella og molinara.
Det lages fire hovedtyper rødviner i Valpolicella. Den "vanlige" varianten er en ganske lett, frisk og fruktig vin. Så har vi to kraftigere typer som lages på tørkede druer: den tørre amarone, samt den søte recioto. Den fjerde varianten heter ripasso, og det er en vanlig valpolicella som har fått en annengangsgjæring over bunnfallet fra en amarone. Dette gjør vinen litt kraftigere, med bl.a. mer alkohol og sødme.
Den vanlige valpolicella passer til pizza, pasta og kylling, mens ripasso og amarone går til kraftigere kjøttretter. Amarone er også god til ost. Den søte recioto passer også til ost, samt kaker og desserter av mørk sjokolade.
Blant de beste produsentene av valpolicella, finner vi Accordini, Allegrini, Beretta, Bussola, Quintarelli, Romano dal Forno, Tedeschi og Zenato.
Soave
Vindistriktet Soave ligger øst for Verona og Valpolicella. Mens hvitviner fra de sørlige delene av Italia ofte kan virke litt plumpe og ufriske, sørger det kjøligere klimaet lenger nord for mer friskhet i vinene, så også i Soave.
Hoveddruen i soave-vinene er garganega (uttales med trykk på andre stavelsen: garGAnega), men det er også tillatt å bruke opptil 30% chardonnay, pinot bianco eller trebbiano di soave. Soave er i de fleste tilfeller ganske tørre viner, men noen kan ligge i grenselandet mot halvtørt. Det finnes også søte viner, laget på tørkede druer, og de heter recioto di soave.
De tørre utgavene av soave er gode allroundere til fisk og skalldyr, samt salater. Den søte recioto er god til ost, samt fruktbaserte kaker og desserter.
Gode viner finner vi fra Allegrini, Anselmi, Beretta, Brognoligo, Coffele, Pieropan, Tedeschi og Zenato.
Prosecco
Prosecco er en musserende som kommer fra Veneto, men området den lages i sklir også inn i naboregionen Friuli-Venezia Giulia. Tyngdepunktet ligger i området nord for Treviso, som igjen ligger like nord for Venezia. I motsetning til champagne og cava, som får boblene sine gjennom en annengangs gjæring på flaske, bruker man trykktank til prosecco.
Hoveddruen heter glera, men det kan også tilsettes mindre mengder pinot bianco og pinot grigio. Det lages to varianter av prosecco, hvor spumante er den "vanlige" musserende og frizzante er lettere musserende. Prosecco lages i både tørre og halvtørre versjoner, hvor brut er den tørreste.
Prosecco er en fin aperitiff, og passer også godt til det meste av sjømat og salater. Også selvsagt til antipasti. Denne vinen er også hovedingrediensen i drinken Bellini, hvor den blandes med ferskenpuré.
Blant gode produsenter av prosecco finner vi Armani, Bellenda, Ca'Bertaldo, Casabianca, Giol og Zonin.
Sørg også for å få med deg våre artikler om disse vindistriktene:
Denne saken ble første gang publisert 30/10 2012, og sist oppdatert 30/04 2017.