Vi starter like godt med å rydde en utbredt misforståelse av veien. Mange tror at vin skal lagres ved samme temperatur som den skal serveres ved. Dette er feil. Alle viner, uansett type, bør lagres ved 10-12 grader.

Da vil du kanskje spørre om hvorfor enkelte vinskap har forskjellige temperatursoner. Til det er det å si at disse skapene ikke er beregnet for langtidslagring, og er mer å regne som serveringsskap. De er populære i restaurantbransjen, hvor kelnerne er nødt å servere vin ved riktig temperatur på kort varsel.

Det er heller ingenting i veien for å bruke et skap med flere temperatursoner hjemme på kjøkkenet, gitt at du ikke skal lagre vinene mer enn noen måneder av gangen. Da kan du f.eks. ha hvitvinene liggende på 8 grader og rødvinene på 15 grader, og alltid ha vin som er noenlunde riktig temperert klar for servering.

Hva er romtemperatur?

Når man snakker om serveringstemperatur, tar det ikke lang tid før dette med «romtemperatur» dukker opp. I et moderne hjem ligger gjerne romtemperaturen på et par og tyve grader, og det er for varmt. Den romtemperaturen som gjelder ved servering av vin, var den man hadde i boliger i Frankrike for mer enn hundre år siden, og da var den snarere omkring 18 grader, og det er denne som bør brukes ved de kraftigste og flotteste rødvinene.

Vi skal i de følgende gå gjennom alle de viktigste vintypene og hva som er ideelle serveringstemperaturer for dem. Som noen enkle tommelfingerregler kan vi imidlertid først si dette: Rødviner og sterkviner skal høyere temperatur enn musserende, hvite og rosé. Fyldige viner skal ha høyere temperatur enn lettere. Gode viner skal ha høyere temperatur enn mindre gode. Husk også at vinen blir bedre i riktige glass.

Musserende

Enkle og rimelige musserende, som cava, prosecco og sekt, bør serveres ved 6-8 grader. Vanlige standard-champagner bør ha en temperatur på 8-11 grader, mens modne, topp årgangs-champagner kan ha godt av en temperatur helt opp mot 11-14 grader.

Hvitvin og rosé

Enkle og rimelige hvitviner, som er friske og fruktige, og uten eikepreg bør ha en temperatur på 6-8 grader. Her snakker vi om riesling, pinot blanc, pinot grigio, côtes de gascogne og rosé. Kommer vi over på chablis, sancerre og mer seriøse rieslinger, samt grüner veltliner, har disse godt av en temperatur på 8-11 grader. De største hvite burgunderne bør serveres ved 11-14 grader.

Rødvin

De aller letteste rødvinene, som beaujolais og valpolicella (og her snakker vi «vanlig» valpolicella, ikke ripasso og amarone) er gode på 12-14 grader. De aller fleste middels kraftige rødviner, bør serveres ved 14-16 grader. Eksempler her er chianti, côtes du rhône, dolcetto, barbera og burgundere, samt crianza-viner fra Spania. Kommer vi opp på topp bordeaux, rhône, barolo og barbaresco, brunello og amarone, samt reserva og gran reserva fra Spania, er en temperatur på 16-18 grader passe.

Sterkvin

Lette, lyse og tørre sherryer, som fino og manzanilla, er gode ved 10-12 grader. Middels fyldige og tørre til halvtørre port, sherry og madeira er best ved 12-14 grader. Topp vellagrede og søte port, sherry og madeira er gode ved 14-16 grader.

Bedre for kaldt enn for varmt

Hvis du er i tvil om serveringstemperaturen på en vin, er det bedre å servere den for kald enn for varm. Er vinen på den kjølige siden, har du romtemperaturen på din side, og den vil etterhvert trekke temperaturen oppover. Serverer du vinen for varm, og vinen allerede er kommet i glasset, er det ingen annen måte å få temperaturen ned på enn å ha isbiter i glasset. Dette kan være greit med en billig hvitvin på stranden i Syden, men ikke ved middagsbordet.

Les også om hvorfor skrukork på vin er bra.

Få også med deg våre artikler om spennende vindistrikter:

Alsace

Chablis

Champagne

Rioja

Veneto

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!