Spiseforstyrrelse hos eldre kvinner

- En uke spiser du nesten ingenting, den andre uken kaster du opp

Elin Therese har hatt spiseforstyrrelser siden barnehagen.

SPISEFORSTYRRELSE: Elin Therese greier fremdeles ikke å slappe av med mat. Men hun går ikke rundt i butikker med målebånd for å finne målene til utstillingsdukkene lenger, slik hun gjorde da hun var ung.
SPISEFORSTYRRELSE: Elin Therese greier fremdeles ikke å slappe av med mat. Men hun går ikke rundt i butikker med målebånd for å finne målene til utstillingsdukkene lenger, slik hun gjorde da hun var ung. Foto: FOTO: Gunn Gravdal Elton
Sist oppdatert

Sunn Fornuft-plakaten

Sunn Fornuft-plakaten er retningslinjer utarbeidet av Kvinneguiden.no og United Influencers i samarbeid med psykiater Finn Skårderud. Vi vil bevisstgjøre digitale opinionsledere på deres rolle og påvirkningskraft på unge jenter når det kommer til kroppsbilde og idealer. Vi står sammen i kampen mot spiseforstyrrelser.

Du kan lese hele plakaten her.

- Når folk hører om spiseforstyrrelser, ser de fleste for seg en 20 år gammel jente på 40 kilo. Ikke en feit førtiåring. Vekten er helt ulik, men smerten vi bærer inni oss, er like vond.

Ordene kommer fra 40 år gamle Elin Therese Lystad fra Ørsta. Hun mener spiseforstyrrelser blant godt voksne kvinner er et underkommunisert problem. Ved å være åpen om seg selv, håper hun å få medsøstre som sliter i skjul, til å oppsøke fagfolk.

Søk hjelp

– For det er hjelp å få. For første gang i mine mange år med spiseforstyrrelser, har jeg nå håp om en god fremtid. Og kan min historie hjelpe bare ett menneske, er det verd det, sier Elin Therese.

Hennes største drøm er en gang å kunne nyte et måltid mat, og kunne gå en vanlig tur i skogen. Ennå er hun ikke helt der, men heldigvis har hun veldig mange gode stunder utenom. Noe av det beste hun vet, er å fotografere og skrive. Da glemmer hun alle tanker rundt mat.

Elin Therese har hatt et komplisert forhold til mat helt siden hun gikk i barnehagen. Når det gjelder mat og aktivitet, blir det enten så altfor mye eller ingenting. Klesstørrelsen har svingt mellom 36 og 56 i løpet av årene.

– Alle spiseforstyrrede lider like mye. Det er ikke bare den tynne ungjenta som lider. Bulimikeren og overspiseren har det like vondt på sin måte, forklarer hun.

Kvinneguiden.no jobber mot spiseforstyrrelser med Sunn Fornuft-plakaten. Les mer om plakaten her.

Når følelser blir mat

Ørsta-kvinnen vet hva hun snakker om fordi hennes lidelse veksler mellom alle disse tre fasene. Mange har det slik som henne, påpeker hun.

Fakta om spiseforstyrrelser

  • Bulimi er kjent fra 1980-tallet.
  • Anoreksi ble allerede beskrevet i klosterliv for flere hundre år siden. Meningen den gangen var ikke å bli tynn, men å vise selvkontroll ved å nekte seg livets goder.
  • Ni av ti som lider av spiseforstyrrelser, er kvinner.
  • Kvinner mellom 15 og 35 år utgjør den største gruppen. Utregninger viser at 230 000 norske kvinner i denne aldersgruppen har en eller annen form for spiseforstyrrelser.
  • Overspising er det største problemet. 90 prosent overspiser i form av bulimi eller tvangsspising.
  • Bare ti prosent har anoreksi.

Kilde : IKS – Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser

– Folk tror spiseforstyrrede bare sulter seg, men ofte veksler man. En uke spiser du nesten ingenting, den andre uken kaster du opp det du spiser, og den tredje uken spiser du helt uhemmet, uten å trene eller spy etterpå.

Når Elin Therese er anorektisk, kan hun svømme både før jobb, i lunsjpausen og etter jobb. I tillegg jogger hun gjerne om kvelden. Er hun inne i overspisingsfasen, beveger hun seg knapt. Selv nå når hun er inne i en mer stabil periode, har hun vanskeligheter med å få til normal fysisk aktivitet.

– Grunnen til det er nok at noe jeg har brukt i spiseforstyrrelsen, blir problematisk å overføre til en normal hverdag, forklarer hun.

Å gå en vanlig tur blir liksom ikke godt nok for en slik som meg, legger hun til.

Spiseforstyrrelser handler om håndtering av følelser og et slags uoppnåelig ønske om kontroll over livet, forteller hun.

For hennes del handlet det om å ta minst mulig plass. Elin Therese er storvokst og har kraftig benbygning. Dette tror hun kan få henne til å virke selvsikker og robust på omgivelsene. Derfor har hun hatt et ønske om å gjøre kroppen liten, for at den skal stå i stil med hvordan hun føler det inni seg.

Forbigående lykke

Elin Therese legger heller ikke skjul på at spiseforstyrrelser også er forbundet med små blaff av eufori (sykelig lykkefølelse). Det er jakten på denne følelsen som opprettholder lidelsen. Stunder da en bare flyter gjennom tilværelsen, perioder når sultingen går som en lek, energien bobler og en kjenner seg unaturlig oppstemt.

– En anorektiker kan kjenne på denne euforien ganske ofte i starten, men så blir kroppen sliten, du blir depressiv og orker ingenting, forklarer Elin Therese.

– Sekundene like etter at en har tømt seg for mageinnhold, kan også være svært tilfredsstillende, men det går fort over. Etterpå skammer du deg til du sovner, sier hun.

Årsaken til at mange ender opp med blandingslidelser, er at det er svært krevende å sulte seg i årevis.

– Kroppen blir trett. Derfor endrer lidelsen ofte karakter når du blir eldre, forklarer Elin Therese.

– Når du overspiser, er det for å bedøve lengselen etter euforien du får av å sulte deg,eller kaste opp. Overspising er svaret når du ikke orker nye mil i joggeskoene, med bare et eple i magen. Eller når du ikke orker å bøye deg ned over toalettet, og stikke fingeren i halsen, forteller hun.

Kan bli kronisk

Elin Therese ønsker også å minne folk om at spiseforstyrrelser ikke er slikt bare ungjenter driver med i noen år, som et slags tidsfordriv, før de tar til vett. Hun blir skremt av dem som skriver fancy blogger, de som får det til å se ut som om det er kjekt å ha anoreksi. Og hun vet så altfor godt at det slett ikke er alle som noen år senere kan stå frem i et ukeblad, strålende friske med livet helt på stell.

Ikke uvanlig hos eldre kvinner

Lege og spesialist i psykiatri Marianne Hatle, som leder Spiseforstyrrelseklinikken i Bærum, slår fast at det ikke er uvanlig at kvinner over 40 år har spiseforstyrrelser.

– Mørketallene er trolig store, forteller hun. Hun mener spiseforstyrrelser i yngre år hos noen kan gå mer over i forstyrret spising når personen blir eldre.

– Det som for noen begynner som en lykkerus over mestring og tapte kilo, blir etter noen år et helvete som flere aldri kommer seg ut av, advarer 40-åringen fra Ørsta.

Spiseforstyrrelser ødelegger store deler av livene til altfor mange mennesker. Lidelsen kan bite seg fast i tiår etter tiår, slik som hos meg, sier hun.

Spiseforstyrrelsen har gjort det vanskelig for henne å være i parforhold. Men hun tror spiseforstyrrede kan bli friskere av å leve i et forhold dersom kjæresten er forståelsesfull og tålmodig.

Selv har Elin Therese vært singel siden hun var i tyveårene. Barn har hun heller ikke, og det er en stor sorg.

Hun kjenner kvinner i alle aldre hvor spiseforstyrrelser kompliserer livet. Og en del havner på uføretrygd fordi lidelsen blir altoppslukende.

Måltid er stress

Elin Therese kan aldri slappe av i settinger der mat er involvert. Men hun har lært seg å kunne fungere brukbart i måltidssituasjoner med nær familie og gode venner. Også i jobbsammenheng må hun spise sammen med andre, men da kan ting bli vanskeligere.

For folk med spiseforstyrrelser er det viktig at andre ikke skal merke noe. Selv har hun mange ganger vært på seminar der hun har sultet seg helt til middagen om kvelden. Når hun kommer hjem etter slike arrangementer, er hun så utsultet at det ender med overspising hjemme.

Elin Therese kan ikke få fullrost arbeidsgiveren, KappAhl, som har gitt henne sjanse etter sjanse i disse årene. Hun har stått i full jobb mye av tiden, men når sykdommen har vært på sitt verste, og under behandlingsopphold på Modum, har hun vært sykemeldt.

– Det betyr alt å ha en arbeidsgiver som viser forståelse, men det krever at du er ærlig om hva du sliter med.

Utløst av traumer

Elin Therese mener det er traumer som har utløst spiseforstyrrelsen hos henne. Gjennom livet har hun vært utsatt for mange vanskelige situasjoner som har vært med på å holde lidelsen ved like.

– Nå har jeg vært inne i en lang stabil periode, men følelsesmessige påkjenninger kan vippe meg av pinnen.

Til tross for slike nedturer, har hun et langt bedre liv enn for noen år tilbake. Nøkkelen til det er blant annet å bli kjent med seg selv og sitt eget reaksjonsmønster.

– Å være ærlig med seg selv er et viktig skritt mot det å bli friskere. Jo bedre kontroll jeg har fått over spiseforstyrrelsene og traumene mine, jo mer lyst får jeg til å hjelpe andre. Og jeg oppfordrer alle som kjenner seg igjen, til å søke profesjonell hjelp. Få hjelp, gi slipp på kontrollen. Ingen kan planlegge hver time av dagen, sier Elin Therese.

- Da må du i så fall sitte isolert på et rom. Det har jeg prøvd, og det er ikke mye til liv, understreker hun.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 13/03 2016, og sist oppdatert 25/06 2017.

Les også