Skuespiller Jennifer Lawrence var på forsiden av Dagbladet.no. Jeg innrømmer det glatt, jeg har vært (på en ikke-seksuell måte) avstandsforelsket i henne lenge.

Hadde vi levd i samme by er jeg hvertfall 95 prosent sikker på at vi, på et eller annet tidspunkt, hadde blitt bestevenner i et slags fellesskap av klumsete opptredener og flaue episoder. Dessverre lever vi ikke i samme by, men likevel er vi bundet sammen av en felles skjebne: Vi er single kvinner. Derfor vil mange gjerne redde oss fra ensomheten.

  

via GIPHY

En singel person som ikke misliker forelskede mennesker

Vi ser dem i aviser, vi ser det på tv, i blogger, i filmer og i reklamen. Det tradisjonelle paret. Han og henne. Det er som om vi blir fortalt at vi ikke kan ha et fullverdig liv før vi har skaffet oss en partner, og kanskje spesielt gjelder det for oss kvinner. Når ministerposter skal deles ut er det derfor et poeng for avisene å understreke hvor mange barn de kvinnelige ministerne har og hvem de er gift med.

Misforstå meg rett, det er ikke noe galt i å være i et parforhold heller. Det er ingenting jeg synes er finere enn når to mennesker finner sammen. Jeg er nok et menneske som er kritisk til mye, men jeg er også en person som helt ukritisk sluker romantiske komedier. Spesielt de som Nora Ephron rakk å lage. Det finnes få ting som jeg er så opptatt av som kjærlighet. Jeg er en singel person som ikke misliker forelskede mennesker på gata. Tvert i mot, det gjør meg oppriktig glad å få bekreftet at gode relasjoner finnes.

via GIPHY

 

Reagerer annerledes når jeg er i et forhold

Problemet, i mine øyne, oppstår når det blir framstilt som det er noe mindreverdig å være på utsiden av det å være to. Samfunnet belønner deg om du gjør som forventet. Det er billigere å være to, det er tryggere å være to og det er mer akseptert.

– Det blir litt rart om du kommer på den middagen Madeleine, sa en venninne av meg for noen år siden da jeg spurte om jeg også kunne få komme på middagsselskap.

– Hvorfor det?

– Fordi det bare er par som er invitert. Det blir litt rart om du skal sitte der alene, liksom.

Jeg dro selvfølgelig ikke på den middagen, men helt siden da har jeg lagt merke til at folk har en tendens til å reagere annerledes når jeg er i et forhold og når jeg ikke er det. Som om det å «bare» være meg selv er en forbigående fase jeg straks vil komme meg ut av. At jeg egentlig bare venter på at meningen med livet (den riktige) endelig skal dukke opp. At noen (en mann) skal komme og redde meg fra de akk! så ensomme lørdagskveldene.

Lørdagskveldene som for øvrig er mine favoritter, nettopp fordi jeg trives med å være alene.

Man skal være to, og det resten av livet

Det er som om samfunnet ønsker meg god bedring. Folk kan si:

– Hvordan kan en søt jente som deg være singel?

Eller:

– Jeg vet om en fyr som også er singel, vil du møte ham?

De mener det godt, men det framstår som om det var et allment, kvinnelig mål å komme seg til tosomheten. Kanskje er det ikke så rart at det virker sånn heller, når du tar innover deg budskapene fra samfunnet vårt om hvordan ting bør være. Man skal være to og man skal være det resten av livet, ofte uten å kommunisere med hverandre om hvordan.

"MAMMA BLIR STATSRÅD": - Når ministerposter skal deles ut er det derfor et poeng for avisene å understreke hvor mange barn de kvinnelige ministerne har og hvem de er gift med, skriver Madeleine Schultz. © SKJERMDUMP: VG

Kvinner definert gjennom forholdene sine

Harald Eia kan skrive om sin egen ensomhet, men det er ikke noe revolusjonerende ved det. Kjæreste har han og. Pluss barn. Kanskje det er derfor han kan skrive om slikt? I tillegg er Harald mann, det er ikke like rart for dem å være alene. Kvinner har blitt definert gjennom og ut ifra sine forhold og sine barn i alle tider. Til og med i 2015, når de blir utnevnt til statsråder.

– Det jeg prøvde å si var at jeg ikke føler jeg mangler noe selv om jeg ikke er i et forhold, sier Jennifer Lawrence i Dagbladets sak som skal avsløre hvorfor hun er singel. Som om det var en slags sykdom hun har fått.

Privat overbevisning om at kjærlighet eksisterer

Det trenger ikke å være en trist ting å være alene, heller ikke for kvinner.

Vi blir innbilt at vi må kjappe oss med å skaffe oss mann, barn, hund og stasjonsvogn. Men hva er det egentlig som, på magisk vis, skal skje etter at alt det der er på plass? Har man runda livet da? Selvsagt ikke. Vi har da andre ting å drive med også, redde verden for eksempel.

For min egen del kommer jeg ikke til å bli sur den dagen jeg møter en mann som er både snill, kjekk, engasjert, samvittighetsfull, intelligent OG som liker meg. For det mangler ingenting på min private overbevisning om at kjærlighet eksisterer.

Men i mellomtiden kommer jeg ikke til å ligge på sofaen og vente mens jeg observerer livet mitt på avstand, som noe halvveis og fattig. Jeg kommer ikke til å laste opp bilder på Tinder, i håp om at noen (en mann) skal komme å redde meg fra et liv jeg allerede er ganske godt fornøyd med ... Sånn, om man ser bort i fra den biten om at jeg og J.Law enda ikke har rukket å bli bestevenner da. Den biten kommer jeg til å vente på i evig tid.

via GIPHY

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!