Skrekkens hotell

Langt inne på Øyer-fjellet, 15 kilometer fra luksushyttene på Hafjelltoppen, ligger et spøkelsesbygg for seg selv. Vinden blåser surt mellom de forlatte bygningene. Den første snøen ligger i lufta. Et stort skilt på veggen ønsker «Velkommen til Hornsjø Høyfjellshotell – 883 moh.».

Søppel ligger strødd utover bakken. Overalt er det knuste vinduer. Flere av inngangsdørene står på gløtt. Her og der henger det plakater med ukrainsk skrift, fra tiden som flyktningmottak i 2022.

En gang var hotellanlegget levendegjøringen av norske drømmer og et luksusopphold på Norges største høyfjellshotell.

− Hotellet er en skam slik det står nå, sier Johannes Nermo, barnebarn av familien som drev hotellet i storhetstiden.

Spøkelseshotellet

Johannes Nermo er femte generasjon hotellsjef på Nermo hotell i Øyer, like ved Hafjell alpinanlegg. Hans tippoldefar, også døpt Johannes Nermo, disponerte en seter på Øyer-fjellet ved Hornsjø. På 1870-tallet startet han utleie av setra til velstående Oslo-borgere, som ville gå turer i fjellet og jakte − og dermed en 100 år lang gullalder for norsk fjellturisme.

På 1980-tallet startet problemene på Hornsjø. En dansk skole med høyst omdiskuterte metoder fylte hotellet med Østeuropeiske studenter, som ble brukt som gratis arbeidskraft. Inspektøren ved skolen ble knivstukket til døde av en ung rumener. 

Kikker du inn vinduene i dag, ser du ødelagte møbler som ligger hulter til bulter og gamle potteplanter som har veltet. På et kontor ligger papirer strødd utover. Den staselige spisesalen, med utsikt over vakre Hornsjø, har tilsynelatende hatt besøk av ubudne gjester med alt annet enn gode manerer.

Glassdøren til svømmebassenget er helt knust. Ekskrementer etter dyr langs bassengkanten vitner om at her kan hvem og hva som helst vandre rett inn. Skulle en sau ramle i det tomme bassenget, venter en langsom død.

Fra et rom i 2. etasje kommer skarpe lyder. En låvesvale flyr desperat mot vindusruten og prøver å komme seg ut.

− Hotellet utgjør en fare for dyr og mennesker slik det nå står. Alt sammen må rives, og det kommer til å koste flere titalls millioner. Jeg aner ikke hvem som skal ta den regninga, sier Johannes Nermo, som på sett og vis oppsummerer alt med ett ord: «Forferdelig».

Norges største

Kontrasten til høyfjellshotellenes gullalder er voldsom.

− Min tippoldefar skjønte at byfolket hadde behov for rekreasjon i fjellet. Han startet med utleie av rom her på Nermo-gården i Øyer, og bygde etter hvert et av Norges første høyfjellshotell bak setra inne ved Hornsjø. Hotellet ble raskt populært.

Generasjonene som kom til, fulgte i gamle Johannes’ fotspor. Annenhver gang har sønnene fått navnet Johannes og John, og dagens Johannes (58) har drevet Nermo hotell i Øyer i 25 år. I 1938 sto en datter først i arverekken.

Elisabeth tok over hotellet inne ved Hornsjø. Hun var gift med den svært foretaksomme forretningsmannen Albert Wedum, og sammen gjorde de Hornsjø høyfjellshotell til landets største, med 400 senger.

På 1970-tallet pågikk det rene rustningskappløpet, der høyfjellshotellene kjempet om å være størst.

− Historien forteller at onkel Albert hadde et møte med tre andre hotelleiere på Teatercafeen i Oslo, der de avtalte å avslutte «konkurransen» på 400 rom. Men Albert dro hjem og gjorde om et kott til et enkeltrom, og dermed kunne kan kalle seg Norges største høyfjellshotell, med 401 rom!

Studenter som slaver

På 1960- og 70-tallet kom busslaster fra Oslo for å gå skiturer i fjellet, og kose seg med hotellmat og underholdning. Moderne beltemaskiner kjørte skiløyper, og på Hornsjø var belegget alltid godt.

I 1980 tok Anne-Lise Wedum, den eldste datteren til Elisabeth og Albert, over driften på Hornsjø. Hun møtte brått en annen virkelighet.

− Plutselig ville «alle» ha egen hytte på fjellet. Belegget på høyfjellshotellene sank drastisk. Hotellene som klarte seg, hadde nærhet til alpinanlegg og annen infrastruktur. Hornsjø ble akterutseilt på kort tid, forteller Johannes Nermo.

Hotellet ble solgt ut av familien i 1983. Kjøperen var en smått mystisk organisasjon, «Den reisende høgskolen». Skolen var grunnlagt i Danmark av den venstreradikale og revolusjonære Mogens Amdi Petersen, under navnet «Tvind». Målet var å drive bistandsarbeid i den tredje verden, langt unna hotelluksus på fjellet nord for Lillehammer.

Elever ble rekruttert fra relativt fattige land i Øst-Europa, som Romania og Bulgaria. På Hornsjø skulle de få undervisning, og jobbe med innsamling av tøy fra UFF-containere over hele landet. Underveis i utdanningen skulle de reise på opphold i et afrikansk land, og utføre humanitært arbeid.

Men skolehverdagen ble ikke helt som studentene var blitt forespeilet. Ledelsen fortsatte nemlig hotelldriften, og elevene måtte jobbe med oppvask og renhold som ulønnede arbeidere.

− Ledelsen drev en form for hjernevask. Vi fikk 60 kroner dagen for å reise rundt og samle inn tøy, sa rumenske Radu Gamulea til lokalavisen GD i 2012. Han og flere andre elever avisen snakket med hevdet at undervisningen var en vits, og at de egentlig jobbet som slavearbeidere på hotellet.

Sektlederens ville liv

Danske Mogens Amdi Petersen var en radikal maoist som ville redde de fattige i den tredje verden. I hvert fall sa dansken noe slikt.

I 1970 dannet han organisasjonen Tvind, som rekrutterte ungdommer til sin egen folkehøyskole. De samlet blant annet inn bruktklær som skulle sendes til diverse u-land.

Virksomheten ble kritisert i Danmark, og i 1979 gikk Petersen under jorden. Han styrte fortsatt Tvind sammen med sin «ledsagerske» Kirsten Larsen i skjul for myndighetene. Den danske avisen BT kunne melde at Petersen håndplukket unge lærerinner fra folkehøyskolen til å ha sex med ham.

Den Reisende Højskolen etablerte en norsk avdeling ved Hornsjø høyfjellshotell i 1983. Mogens Amdi Petersen var imidlertid aldri å se der, han bodde i en gedigen luksusleilighet i Miami i Florida.

Den danske avisen Jyllands-Posten fant ham, og avslørte at Tvind i virkeligheten var et internasjonalt finansimperium. Petersen hadde blant annet pleiet nær omgang med Zimbabwes diktator, Robert Mugabe.

Flyktet

Hjemme i Danmark ble Petersen etterlyst for skattesvik på mellom 11–35 millioner danske kroner. Da han mellomlandet på Los Angeles Airport i 2002, ble han arrestert. Han hyret inn stjerneadvokaten Robert Shapiro, som blant annet hadde forsvart fotballspilleren OJ Simpson.

Men Petersen ble utlevert til Danmark, og i 2003 ble han og syv andre Tvind-ledere stilt for retten. Sektlederen ble frikjent i første instans, men dommen ble anket av påtalemyndigheten.

Innen ankesaken kom opp, hadde Petersen forlatt Danmark sammen med sin ledsagerske Kirsten Larsen. Han ble ilagt varetektsfengsling «in absentia», passet hans ble inndratt, og han ble etterlyst av Interpol.

Petersen og Larsen hadde flyktet til Mexico. Siste observasjon av Petersen og Larsen gjorde avisen Berlingske Tidende, da paret ble fotografert på et supermarked i byen Enedada, nordvest i Mexico, i 2019. Mexicanske myndigheter har nektet å utlevere ham til Danmark.

Sektlederen er nå 86 år og bor angivelig fortsatt i Mexico. Derfra forsøkte han senest i fjor forgjeves å få danske domstoler til å droppe tiltalen mot ham. Vi Menn har ikke lykkes i få kontakt med Mogens Amdi Petersen.

Drapsnatten

5. mars 2012 nådde hotellhistorien et dystert bunnpunkt. En 23-årig elev fra Romania følte seg så dårlig behandlet at han tvang skolens kvinnelige rektor inn på et kott og bandt henne fast. Hennes ektemann og inspektør ved skolen, Gert Olsen, forsøkte å komme henne til unnsetning. Et basketak mellom ham og rumeneren endte med at Olsen ble knivstukket til døde.

Den 23-årige rumeneren ble dømt til 14 års fengsel. Under rettssaken påberopte han seg nødverge og kom med krass kritikk av skolen:

− De skyldte meg penger som jeg ville ha igjen, men de truet med å kaste meg ut av skolen. Dette var ikke engang noen skole, for det fantes hverken lærere eller undervisning. Man jobbet for deres kontoer, og til slutt skyldte man dem penger, sa han i retten.

Drapet på Hornsjø gjorde at den reisende Høgskolen havnet i et kritisk lys. Flere elever sto frem i media med alvorlige anklager. Rumeneren Cosmin Chitu, for eksempel. Han fikk en metallbit i øyet og mistet synet da han slipte rust av en UFF-container og måtte gjennom flere operasjoner.

– Jeg måtte gjøre vedlikeholdsarbeid og malearbeid, sveise containerne, samle inn klær, jobbe på hotellet med å vaske rom, toaletter og kjøkken. Jeg gjorde nesten alt som var mulig å gjøre på den skolen, sa Chitu til NRK.

Arbeidstilsynet var svært kritiske til forholdene ved skolen, og påpekte at elevene måtte få arbeidskontrakter og lønn når de utførte arbeid for hotellet. Skolen oppfylte ikke krav til høgskolestatus i Norge, og fikk ikke lenger lov å kalle seg «Den Reisende Høgskole».

Tvind-bevegelsen tok konsekvensen av kritikken − og skiftet navn til DRH Norway.

Flere flyktninger

På Hornsjø gikk eierne raskt tilbake til «business as usual» etter drapet og navneskiftet, og i 2016 åpnet det seg en ny forretningsmulighet: Borgerkrigen i Syria drev mange mennesker på flukt, også til Norge. Behovet for akuttmottak var stort.

Hotellet hadde ledige rom, og inngikk en avtale med Staten om å ta imot flyktninger. Dermed var Hornsjø både hotell for vanlige turister, flyktningmottak for syrere, og privatskole for bistandsarbeidere fra Øst-Europa.

Slik holdt DHR Norway det gående frem til koronaviruset rammet verden i 2020. Hotellet måtte stenge dørene. Og da Norge åpnet opp igjen etter to år med pandemi, lukket hotell-driverne dørene for godt. Hotellet hadde forfalt over lang tid, og DHR Norway, som nå hadde skiftet navn til «Stiftelsen Felleseie», så ingen annen utvei enn å selge.

I april 2022 ble Hornsjø høyfjellshotell solgt til Gondolin Hotels for beskjedne 8,5 millioner kroner. Advokat og eiendomsinvestor Erlend Follegg uttalte til media at planene var å bygge leiligheter på Hornsjø. Men først dukket en annen mulighet opp.

Russland hadde invadert Ukraina to måneder tidligere, og på ny strømmet flyktninger til Norge. Behovet for innkvartering var stort, og Gondolin Hotels tegnet en utleieavtale med Utlendingsdirektoratet (UDI). Hotellet ble pusset opp for flere millioner kroner, og lokale håndverkere ble engasjert til jobben. Blant annet ble kjøkkenet totalrenovert, med nytt inventar og kjøle­rom.

Men det var stadig skjær i sjøen. Daglig leder i Stiftelsen felleseie, Jan Bjørke, fortalte til media at han bare hadde mottatt en liten del av oppgjøret for salget av hotellet til Gondolin Hotels. 

Og etter bare syv måneder som flyktningmottak avsluttet UDI avtalen med Gondolin AS. De ansvarlige for drift av asylmottak fant rett og slett at forholdene ved hotellet for dårlige for flyktningene fra Ukraina.

Tvangsoppløst

Dermed startet problemene for alvor. Hornsjø høyfjellshotell sto tomt og var i dårlig forfatning. Gondolin Hotels skiftet navn til Hotellsupport AS, men skyldte fortsatt millionbeløp til den forhenværende høgskole-stiftelsen for kjøpet.

Samtidig meldte flere lokale leverandører krav til Hotellsupport for arbeid og leveranser da hotellet ble pusset opp før de ukrainske flyktningene ankom i 2022. Samlet var kravene over 12 millioner korner.

Hotellsupports eiere mistet tydeligvis lysten på både hotell og leilighetsbygging, for i januar i år ble Hornsjø annonsert til salgs med en pris­antydning på 90 millioner.

Ingen interessenter meldte seg.

15. mai i år ble Hotellsupport AS tvangsoppløst, formelt på grunn av manglende revisor og manglende innlevert årsregnskap for 2023. Advokat Richard Søfteland Jensen i Advokatfirma Alver på Lillehammer ble oppnevnt til bobestyrer. Han fant ingen verdier som kunne gå til dekning av kreditorenes krav. 

− Nå har boet opphevet konkursbeslaget da eiendommen er overbeheftet og ikke vil kunne tilføre boet noen verdi, sier advokaten til Vi Menn.

Med Hotellsupport AS tvangsoppløst sitter grunneier Statskog igjen med svarteper. Statskog har også et krav i boet på manglende betalt festeavgift.

− Festeavtalen utløper nå i 2025, og det er festerens plikt å rydde opp når avtalen utløper. Men vi ser jo at det vil bli en vanskelig situasjon når Hotellsupport AS er tvangsoppløst, sier Ole Idar Løkken, eiendomskonsulent i Statskog til lokalavisen GD.

Hvem som eventuelt skal ta regningen for å rive det forfalte hotellet, er helt i det blå. Å fjerne 8 620 kvadratmeter bygningsmasse fra langt inne på fjellet kommer til å koste en formue.

− Som grunneier blir vi fort sittende igjen med problemet. Men hva som skjer videre, er foreløpig uklart. Våre jurister jobber med saken, sier Løkken i Statskog.