Midt i Sunnmørsalpene finnes en underlig verden

Jeg svømte langs den under­sjøiske seterveien fra sørenden av innsjøen og mot nord. På syv-åtte meters dyp kom jeg til ei intakt bro – som tatt rett ut av Asbjørnsen og Moes eventyr.

Denne sommerdagen var jeg ute for å dykke på et sted som er et eldorado for sportsdykkere. Men som også er en av Norges mest kuriøse attraksjoner og et av de mest spektakulære turistmålene i Ørsta kommune på Sunnmøre.

Eventyrlig

Hvis man kjører nedover Norangsdalen på fylkesvei 655 fra Hellesylt i retning Øye på Sunnmøre, har man passert flere mindre innsjøer. Det aller siste, før det bærer ned mot Norangsfjorden, er et grunt fjellvann.

Da jeg kom frem, sto en turistbuss parkert i veikanten. Turister fra Japan var ute og knipset i vei med smarttelefonene sine. I vannoverflaten boblet det allerede fra dykkere som var ute og boltret seg. Ved en ferist sto en flokk sauer og bivånet det hele.

Jeg var fremme ved Lygnstøylvatnet – som har et eventyrlandskap på bunnen.

Ras skapte innsjø

Selve innsjøen ble til etter et ras fra fjelltoppen Keipen, 26. mai 1908. Raset førte til at elva gjennom det trange dalføret, Norangselva, ble demmet opp.

Innen naturkreftene hadde gjort seg ferdige, lå setermurene, den gamle seterveien, grinda og resten av setertunet under vann. Heldigvis inntraff den potensielle katastrofen så tidlig på året at ingen hadde dratt til seters ennå. Dermed gikk ingen liv tapt.

Men folk i de nærmeste bygdene skjønte av brakene oppi dalen at dette var alvor. Fra dagens bilvei ser man tydelig konturene både av kampesteinene som raste ut og demmet opp vannet, og hele setertunet. Innsjøen er nemlig grunn, og det iskalde vannet er krystallklart.

Flagg på bunnen

Å se konturene av en seter under vann er fascinerende nok fra en buss, et bilvindu eller fra veikanten.

Men synet fra overflaten er ingenting mot opplevelsen av å ikle seg dykkerutstyr, ta turen til bunns og svømme rundt der nede. Her trasket budeiene en gang langs seterveien med sine melkespann, kyr rautet mellom foring og melking, og sauer slikket salt på kampesteinene.

Etter å ha svømt langs den undersjøiske seterveien fra sør mot nord, fikk jeg øye på et seterhus, og etter hvert flere hustufter.

Jeg ble ikke engang forundret da jeg sakte fløt forbi et norsk flagg. Det sto plantet i veikanten på sjøbunnen og blafret lett med bevegelsene i vannet. Settingen var så norsk at Norge i rødt, hvitt og blått liksom hørte hjemme her på ni meters dyp.

Dykkeres våte drøm

For oss dykkere er Lygnstøylvatnet som en våt drøm. Innsjøen ligger 152 meter over havet og er lett tilgjengelig. Du kan parkere i veikanten like ved stedet der du kan se konturene av setertunet under vann.

Siden innsjøen ikke er mer enn cirka ti meter dyp på det dypeste, er det godt med lys og god sikt i vannet. I tillegg varer en flaske luft en liten evighet under et dykk på så liten dybde.

Undersjøiske kunstverk

Under vann oppleves stemningen som trolsk. Det rene ferskvannet har ført til at trærne ikke har råtnet, selv etter mer enn 100 år. De står som abstrakte kunstverk med sine nakne greiner.

Innimellom trærne og den gressgrønne mosen piler små fisk forskremt rundt, selv om de må være mer enn vant med besøk av dykkere. I likhet med Thingvellir på Island figurerer nemlig undervannsseteren i Lygnstøylvatnet høyt på mange sportsdykkeres såkalte «bucket-list». At man som dykker blir en del av turistattraksjonen etter hvert som biler og turistbusser stopper, er bare en del av opplevelsen.

Skapte en attraksjon

Den gangen da raset gikk og blokkerte dalen, forsvant vannet fra elva i tre døgn. Men så snart området var trygt, ryddet lokalbefolkningen stein og grus og fikk på plass en ny vei gjennom dalføret. At de dermed skapte en ny, stor turistattraksjon, tenkte de neppe på.

Når du i dag tar turen gjennom Norangsdalen for å se seteren under vann, ferdes du nemlig på turisthistorisk grunn. Allerede for 100 år siden begynte turistskip å ankre opp ved Øye, der dalen munner ut i fjorden. Velbeslåtte passasjerer fra alskens nasjoner ble satt i land og deretter fraktet med hest og kjerre opp gjennom dalføret, forbi undervannsseteren og helt ned til Hellesylt.

Del av Dronningruta

Norangsdalen er et av Norges trangeste dalfører, omgitt av tinder med navn som Skruven, Litlehornet, Smørskredtindane, Jakta og Slogen, alle på rundt 1500 meter over havet. Sistnevnte, Slogen (1564 moh.), er for øvrig en populær topptur.

På kong Harald og dronning Sonjas sagnomsuste sølvbryllupscruise i 1993, med kongelig slekt og venner ombord på Kongeskipet, var Norangsdalen én av destinasjonene. Etter det kongelige besøket er dalføret blitt ett av stedene i Norge som har fått tilnavnet «Dronningruta». Noe som er vel fortjent.

Man vet nemlig med sikkerhet at minst syv dronninger har reist gjennom Norangsdalen. Ikke mange veistubber eller dalfører i vårt langstrakte land kan skilte med det samme.