Gigantfunnet i nedlagt norsk gruve: Dette kan bli Europas redning

Den gamle gruvesjakten går 500 meter inn og ned i fjellet. Geolog Gaute Magnushommen har på støvmaske til beskyttelse mot radon­innholdet i luften. Fra taket drypper vann, som skvetter rundt gummistøvlene. Her og der ligger rester av utstyr som var i bruk for over 60 år siden.

− Forsiktig med hvor du tråkker! Steinene er skarpe, advarer geologen og retter lykten mot bergveggen. 

Han lyser opp fjell som er hvitt, grått og svart, og noe som har grønnskjær. Så peker han på noen unnselige, brune flekker.

− Disse flekkene inneholder de 17 verdifulle mineralene som alle er ute etter. Mineralene er skattene våre, sier Gaute Magnushommen.

Under fruktbare jorder, skoger, grender og småhus i hjertet av Telemark, ligger rikdommer hele verden kappes om å få kloa i. Ordfører Linda Thorstensen i Nome og dermed for Fensfeltet ved Ulefoss står trygt oppå Europas største forekomst av såkalt «sjeldne jordarter». 

Tor Espen Simonsen og hans kolleger i gruveselskapet Rare Earths Norway (REN) vil hente mineralene opp i dagen.

Men én ting er å hente opp rikdommene fra under bakken.

En annen ting er hva som skjer på overflaten.

Knuse egg

For gruvedrift setter spor. Og fortjenesten fra driften blir ikke nødvendigvis fordelt blant dem som må betale prisen for et nabolag preget av bergverksdrift. Forretningsinteresser, naturvernere og beboere inntar posisjoner for å nå frem med sine interesser.

4. november skal en viktig avgjørelse tas i rådhuset. Da skal Nome kommunes politikere vedta hvor «mineralparken» skal ligge. «Mineralpark» er et annet ord for stedet der gruveåpningen skal ligge og hvor steinmassene skal behandles.

− Vi trenger et område på 2,5 kvadratkilometer til mineral­parken. Store mengder vil bli deponert i terrenget, og friluftsområder som folk bruker til jakt­terreng og rekreasjon vil bli berørt. Men man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg, sier Tor Espen Simonsen i REN.

− Både politikerne og innbyggerne i kommunen er generelt nokså positive til gruvedrift, vi har lang tradisjon for slik industri på Ulefoss. Men det må skje på en skånsom måte, for både innbyggere og natur, presiserer ordfører Thorstensen.

Ingen våpen uten

Stealth-teknologi, våpensystem og missiler. Mobiltelefoner, TV-skjermer, elbil-batterier, vindmøller og lasere. Kort sagt: All moderne teknologi er avhengig av 17 mineraler i det periodiske system som med en samlebetegnelse kalles sjeldne jordarter.

− Mineralene er egentlig ikke så sjeldne, de finnes overalt, men svært sjelden i så sterke konsentrasjoner at utvinning er mulig, sier Tor Espen Simonsen (REN).

EU jublet da en stor forekomst ble påvist i Kiruna i Nord-Sverige. Så kom tallene fra Telemark. Funnene fra Ulefoss er fem ganger større. Minst.

Rare Earths Norway AS

Selskapet ble etablert i 2016 og har to eiere. Hustadlitt Group eier 95 prosent og bak dette står familien Steinvik fra Romsdal, som har drevet mineralprosjekter flere steder i Norge i over 75 år. Daglig leder er Nina Steinsvik.

Brennebu AS eier 5 prosent, og bak dette står familien Cappelen i Ulefoss, som tidligere har drevet gruvevirksomhet lokalt, og i dag eier Ulefoss Jernverk. Her smeltes i dag jern om til nytt bruk, blant annet kumlokk.

Rare Earths Norway AS har i dag syv ansatte på Ulefoss.

Selskapet regner med å ha investert 1 milliard kroner innen pilotfabrikken står klar. I 2030 tas den endelige investeringsbeslutningen, med mål om å være i gang for fullt i 2035. Da vil om lag 10 milliarder kroner være investert i prosjektet.

Ved Holla kirkeruin står Simonsen og ordfører Linda Thorstensen og skuer utover Fensfeltet, et boligfelt i utkanten av Ulefoss. 

Et område på fem kvadratkilometer skjuler svært rike forekomster av mineraler med navn som Scandium, Terbium, Cerium, Neodym, Gadolinium og Europium.

− I dag dominerer Kina totalt verdensmarkedet for sjeldne jordarter. Europa og USA har oppdaget at det kan være skummelt å være så avhengige av Kina. Derfor har EU fastslått i «Critical Raw Material Act» at Europa må produsere minst 10 prosent av behovet for disse mineralene innen 2030, sier Simonsen.

Ap-ordfører Linda Thorstensen er først og fremst opptatt av Nome, en kommune med 6500 innbyggere og tusen arbeidsføre innbyggere uten jobb. Allerede på 1600-tallet ble jernmalm påvist i fjellet under Ulefoss, og danskekongen beordret produksjon til kuler og kanoner. 

Bergverksdrift fortsatte helt frem til 1965 da en gruve som utvant grunnstoffet niob ble stengt for godt.

− Økonomien er utvilsomt anstrengt. Vi har opplevd nedlegging av arbeidsplasser og fraflytting fra kommunen siden 90-tallet, sier ordføreren.

Fem ganger større

Men nå er Ulefoss igjen på alles lepper. De sjeldne jordartene er essensielle ikke minst i forsvarsindustrien. Stoffet er geopolitisk brennhett. Men tåler Norge enda et stort naturinngrep?

− Massene vil bli fraktet på transportbånd ut av fjellet. Og bare to prosent av tonnasjen inne­holder disse mineralene. Resten må deponeres i terrenget, sier geolog Gaute Magnushommen.

Når bergmassene kommer ut av hullet, vil et fabrikkanlegg separere de to prosentene som inneholder sjeldne jordarter. 55 prosent vil bli tilbakeført i tomme gruveganger, resten vil bli deponert i terrenget eller solgt som biprodukter.

På REN-kontoret i Ulefoss forklarer Tor Espen Simonsen hele prosessen:

− Vi planlegger å bygge en stor mineralpark 3–6 kilometer unna Ulefoss sentrum. Derfra borer vi oss skrått ned og inn under Fensfeltet. Selve utvinningen vil foregår fra 100 meter under bakken og nedover mot 450 meter. Boreprøver er tatt helt ned til 1000 meter, og de viser rike forekomster hele veien. Funnene er i verdensklasse, og vi vet at etterspørselen kommer til å mangedoble seg i årene fremover. Vi har et perspektiv på gruvedrift i 80 år, men her er potensial til å holde på i flere hundre år.

Én ting er at det koster mange milliarder å komme i gang. En annen ting er at folk bor her. I Kina er gruvene gigantiske, åpne dagbrudd. Med deponier strødd rundt i terrenget. Det går ikke i Norge.

Renere «dirty business»

Plasseringen av mineralparken skaper diskusjon i lokalsamfunnet. Kommunen har pekt på fire mulige plasseringer rundt Ulefoss. REN har et klokkeklart ønske før kommunestyremøtet 4. november.

− Vi mener dalføret ved Bærevann, ca. fem kilometer syd for Ulefoss, er best. Da er vi på bak­siden av et fjell, ute av syne fra Ulefoss. Og vi er i riktig retning mot Herøya i Porsgrunn, som er neste stopp for steinmassene fra Fensfeltet, sier Tor Espen Simonsen.

På Herøya skal neste steg i prosessen foregå. Å separere de 17 verdifulle mineralene fra hverandre er kjent som «dirty business», med giftige kjemikalier i prosessen. Kina er eksperter på prosessen i dag. Men på Herøya, 35 km syd for Ulefoss, ligger allerede fabrikken REEtec som kan gjøre denne operasjonen. Og da sitter man igjen med «ren vare».

− Mineralene kan eksporteres fra dypvannskaia i Porsgrunn til fabrikker som bygger alle mulige slags produkter i Europa. Men vi kan også tenke oss at vi får hele verdikjeden i Telemark. I så fall snakker vi kanskje om å bygge en fabrikk i Bamble, som produserer supermagneter. 

I så fall vil tusenvis av nye arbeidsplasser bli skapt, og ikke minst gjøre Norge til en trygg leverandør av livsviktige produkter, noe EU så desperat trenger.

Og ikke bare EU: Donald Trump er opptatt av Grønland, som også har rike forekomster av sjeldne jordarter. Men der vil inngrepene være enorme, og infrastrukturen er ikke-eksisterende. Simonsen ser det store bildet;

− Norge er et lite land, og vi er avhengig av en regelstyrt verdensorden for å kunne drive rettferdig handel. Akkurat nå er denne verdensordenen truet. Da gjelder kjøttvekten og hvilke kort du har på hånden.

− Da president Zelenskyj besøkte Det hvite hus i Washington, så vi hvordan kjøttvekten fungerer i praksis. Donald Trump sa rett til ham at han ikke hadde noen kort på hånda. Da ble Zelenskyj blek om nebbet.

Ukraina har rett nok påvist betydelige forekomster av sjeldne jordarter selv, men mesteparten ligger i Donbas-regionen øst i landet. Og der har de fått en annen geopolitisk storspiller på «besøk»; Vladimir Putin.

Slik blir spørsmålet om gruvedrift i Ulefoss langt mer enn potent lokalpolitikk. 

Sikter mot 2035

REN har syv ansatte på Ulefoss i dag, og har jobbet med prosjektet siden 2020. Hittil har de boret 30 000 kjerneprøver og brukt 300 millioner kroner i forskningsfasen. Nå venter de i spenning på lokaliserings­beslutningen.

− Når vi vet hvor mineralparken skal ligge, er planen å bygge en pilotfabrikk. Der vil vi kjøre testproduksjon i liten skala. Vi vil ha brukt om lag én milliard kroner når pilotfabrikken er ferdig, sier Simonsen.

For å starte gruvedrift kreves konsesjon fra staten, og en hel rekke tillatelser fra forskjellige instanser. Å få alt på plass kan ta opptil ti år, men Fensfeltet er lovet en «fast track» fra myndighetene, fordi behovet for mineralene er så sterkt.

− Søknadene om konsesjon og ulike tillatelser vil foregå parallelt med at vi driver testproduksjon i mineralparken frem mot 2030.

Da er tiden kommet for å trykke på den store, grønne knappen;

− Målet er at vi tar beslutningen i 2030, og at alle tillatelser da foreligger. Vi beregner tre, fire år i byggefasen, og at produksjon kan være i gang for fullt fra 2035.

Rare Earths Norway regner da med å ha brukt 10 milliarder kroner – før en eneste krone er kommet inn på konto. Bak risikokapitalen står en liten gruppe private norske investorer, selv om tunge sikkerhetspolitiske interesser tilsier at mineralene blir utvunnet.

− Jo, det er riktig. Og vi tar gjerne Staten med på eiersiden i gruvedriften, sier Tor Espen Simonsen.

Mange nye arbeidsplasser

Ordfører Linda Thorstensens kommunestyre har stor makt i prosessen som nå pågår.

− På Fen bor 600 mennesker og her er mye dyrkbar mark. Vi har sagt at premisset for gruvedrift er at virksomheten foregår i underjordiske tunneler, med inn- og utganger noen kilometer unna Ulefoss, i et ubebodd skogs­område.

Kommunen har konsekvens­utredet fire mulige områder for mineralpark.

− Spørsmålet om lokalisering av mineralpark setter mange følelser i sving. Naturinngrepet er veldig stort. Enorme deponier av steinmasser, fabrikkanlegg og veier, vil gå utover skiløyper, tur- og jaktterreng. Gruvedrift kommer med en stor kostnad for oss som bor her.

Oppsiden er økonomisk vekst og fremtidstro i det gamle gruvesamfunnet. En undersøkelse utført av lokalavisen viste at nær 80 prosent av innbyggerne i kommunen er positive til ny gruvedrift i Ulefoss. 

Særlig de unge ser lyst på en fremtid med gruver som vil skape arbeidsplasser i en rekke forskjellige bransjer.

− Rare Earths Norway anslår at 30–50 nye arbeidsplasser vil komme bare i pilotfabrikken. Og når gruven en dag kommer i drift, kan antallet arbeidsplasser bli rundt 500. Ringvirkningene kan bli mange for oss som bor her. Og når kommunen får større skatteinntekter, kan vi tilby flere og bedre tjenester til fellesskapet, sier ordfører Thostensen. Hennes forfedre har jobbet i jernverket i flere generasjoner. Men nå har stillheten rådet i gruvene siden 1960-tallet.

− De sjeldne jordartene representerer en stor mulighet for vekst og aktivitet. Vi går spennende tider i møte, sier ordfører Linda Thorstensen.

Redd sprekker

Rare Earths Norway har holdt en rekke informasjonsmøter for befolkningen. De som bor på Fensfeltet er bekymret for sprekker i grunnmuren når fjellet under dem skal uthules.

− Gruvene vil ligge mer enn hundre meter under overflaten, og beboerne vil ikke merke noen ting. Og skulle de mot formodning få skader på eiendommen sin, vil selskapet erstatte disse, sier Simonsen.

På Ulefoss senter sitter en gjeng pensjonister og koser seg med formiddagskaffen. Her hersker et visst tvisyn om gruveprosjektet.

− At store naturområder går tapt der mineralparken etter hvert skal ligge, er synd. Men på en annen side trenger Ulefoss ny industri. Ungdommen vår må ha en grunn til å bli i bygda, så jeg har forståelse for at kommunen ønsker seg gruveprosjektet. Og dessuten betyr virksomheten mye for Norge, vi skal jo ha noe å leve av etter olje og gass.

Jan Erik Bjerklund har fått med seg slagordet som har spredd seg på folkemunne:

− Make Ulefoss Great Again!

− Frykter hastverk

Leder i Naturnvernforbundet, Truls Gulowsen, er skeptisk til gruvedrift på Fen.

− Uansett hvor anlegget legges, vil det kreve store arealer. Anlegget må plasseres på steder med minst mulig naturkonflikt, og med gode hensyn til avrenning til vassdrag, og transport inn og ut av området. Diskusjonen har frem til nå har handlet mye om at anlegget må være «ute av syne» for folk, men resultatet har ført til at anleggene er planlagt i veldig verdifulle naturområder. Jeg mener både kommunen og gruveselskapene må tenke nytt om denne problemstillingen.

Han ser dog behovet for å utvinne sjeldne jordarter.

− Vi er ikke imot gruvedrift etter nødvendige mineraler i seg selv, og mye av det som skal tas ut på Fensfeltet virker legitimt og nødvendig. Men avgjørende blir likevel at utvinningen gjennomføres på mest mulig skånsom måte, uten dårlige hastverksløsninger.

I motsetning til lokalbefolkningen er ikke Gulowsen så opptatt av rekreasjonsområdene; 

− Skepsisen til etablering av gruvedrift på Fen handler ikke om jaktterreng og skiløyper, men om internasjonalt verneverdige naturområder og faren for forurensing av store drikkevannskilder og vernede vassdrag. I den sammenhengen bør hensynet til kommunegrenser, skatteinngang og synlighet av industrianlegg kanskje veie mindre.