Dere tok feil – Thor Heyerdahl hadde rett

Om kronikkforfatteren: Sturla Ellingvåg er aktuell med boken «12 000 år med norsk historie», basert på en podcastserie med Wolfgang Wee. Sammen med Vista Travel arrangerer han reiser i vikingenes fotspor og jobber ellers med forskningsprosjekter, skriving og foredrag. Innholdet i kronikken representerer forfatterens meninger.

NOEN UKER FØR han døde i 2002, møtte en alvorlig kreftsyk Thor Heyerdahl sine verste kritikere i Universitets Aula i Oslo. Han trodde at han var invitert til et seminar for å snakke om sin nye bok, Jakten på Odin, men opplevde selv at han ble lurt inn i et bakholdsangrep. Nå viser nye DNA-bevis at Heyerdahl hadde rett i mange av sine teorier.

Seansen huskes fortsatt av mange som en uverdig og pinlig konfrontasjon mot en av verdens mest berømte nordmenn. Like fullt stod 87-åringen rakrygget da han møtte sine kritikere innen norsk akademia ansikt til ansikt, med en uhelbredelig hjernesvulst i hodet. Hans siste ord til kritikerne var: «Fortsett motstanden, men gjør det ved å forsøke å forske selv og ikke bare ved å forhindre andre».

HEYERDAHLS UREDDE VESEN kombinert med undring og nysgjerrighet, preget livet hans i stor grad. Ekspedisjoner, foredrag, mange æresdoktorater, filmer og bøker gjorde ham til en verdensstjerne i flere tiår, helt siden ekspedisjonen med balsaflåten Kon-Tiki i 1947 og den påfølgende dokumentarfilmen som vant Oscar i 1950.

De av hans kritikere som fortsatt er i live, bør nok spise sine ord. For moderne DNA-bevis gir Thor Heyerdahl for det meste rett i mange av sine teorier. Selv hans kontroversielle Odin-teori kan nå utforskes med nye øyne og det gir interessante svar.

Jeg har vært så heldig å få reise og utforske en del i Thor Heyerdahls fotspor. Det startet i 2006 i samarbeid med skipsreder Fred. Olsen. Han og hans far sponset i mange år Thor Heyerdahls forskning. Etter Heyerdahls død i 2002 var det et ønske om å fortsette arbeidet. Som ung historiker med gode kontakter hos flere genetikere og DNA-laber, ble vi enige om et samarbeid. Vi hadde et felles formål: Var det mulig å finne ut mer om teoriene til Heyerdahl ved hjelp av den nye DNA-teknologien, som på det tidspunktet var helt nytt og veldig spennende?

I 2007 FORESLO Fred. Olsen at vi skulle dra til Påskeøya, og jeg satte sammen et team fra Universitet i Oslo, National Geographic og Explorers Club. På Påskeøya mente Thor Heyerdahl at det var sannhet i de gamles fortellinger om at urbefolkningen bestod av to forskjellige folkegrupper – en fra vest i Polynesia og en fra øst i Sør-Amerika. Det var gjennomgående i hans forskning å ta hensyn de muntlige tradisjonene til urfolk. Etter hans mening kunne folkeminner overleve i lange tider, gjerne tusenvis av år.  

DNA-RESULTATENE var spennende og viste at det ikke bare kom folk til Påskeøya fra Polynesia, men at noen også var kommet dit fra Sør-Amerika. Vi kunne på det tidspunktet dermed si at Heyerdahl hadde delvis rett.

Vi spekulerte på at det kan ha vært menn fra Polynesia, med sin avanserte båtteknologi og kultur, som hadde vært innom Sør-Amerika og hentet med seg kvinner derfra på sine reiser østover igjen. Havstrømmene går normalt rett vestover fra Peru og Chile til Påskeøya. Imidlertid kunne vi ikke slå fast 100 prosent at de tidligste genetiske sporene fra Sør-Amerika var fra før år 1722, da de første europeerne kom dit.

I 2020 kom en forskningsstudie som bekreftet våre resultater. Enda en studie ble publisert i 2024, og nå er det ingen tvil.

Arkeologer og historikere kan dermed bekrefte at i bunn og grunn har Thor Heyerdahl hatt rett.

VI KAN DERFOR ENDELIG si at de gamles fortellinger om sitt opphav på Påskeøya er basert på virkelige hendelser. Kan det bety at fortellingene til urfolk andre steder i verden også har rot i realiteten? I vår egen skandinaviske mytologi er møtet mellom æsene, vanene og jotnene den mest sentrale hendelsen.

Mange historikere har imidlertid avfeid disse fortellingene som ren fantasi, nedskrevet lenge etter vikingtiden. Nå viser det seg at ny DNA-teknologi også bekrefter vår egen opphavshistorie. Thor Heyerdahls mest kontroversielle teori om æsene fra øst er med andre ord klar for en revurdering.

NORGES MEST KJENTE historiker Terje Tvedt har sagt: En historiker som ikke skaper debatt, er som en komiker ingen ler av. I den ligningen fremstår Thor Heyerdahl som hoffnarren som ble større enn hele den nyere dansk-norske kongerekka.

Thor Heyerdahl hadde et stort mot både som forsker og menneske, og var ikke redd for å tenke høyt. Det bør være et eksempel til etterfølgelse. Vi trenger forskere med mot, og vi trenger mennesker som våger å tenke utenfor boksen. Det siste har tross alt vært en overlevelsesevne for oss i alle tider, noe jeg forteller til podcaster Wolfgang Wee i boken «12 000 år med norsk historie».

SOM NORDMENN FLEST vet, gjør det godt å undre seg gjennom livet, nettopp fordi det er berikende. Og til forskere som kjenner på akademisk motstand og likevel har mot, følg Thor Heyerdahls ord om å forsøke å forske selv – heller enn å falle hen til å forhindre andres arbeid.

Det siste skaper bare paniske akademikere som kun er opptatt av å beskytte sin forestilte makt og posisjon innen akademia. Det har ingen verdi sammenlignet med hvor viktig det er å tenke selv og utforske høyt og lavt, stort og smått. Forskning er jo tross alt bare foreløpig.