Det amerikanske presidentvalget 1916

Ved valget i 1912 hadde det politiske landskapet i USA blitt nærmest splittet i tre. Det republikanske partiet hadde kun fått 8 valgmennsstemmer og demokraten Woodrow Wilson hadde blitt president med under 42 prosent av stemmene.

Les også: Det amerikanske presidentvalget 1912

Fire år senere kom det amerikanske valget med et naboland i revolusjon (Mexico) og krig i Europa (1. verdenskrig). I 1915 hadde USA okkupert Haiti, og den kontroversielle filmen Birth of a Nation hadde blitt gitt ut (samme år som Ku Klux Klan ble grunnlagt (på nytt)).

Under sommeren 1916 opplevde USA flere terrorangrep, både fra tyske agenter og fra såkalte anarkister. Sør i USA hadde Pancho Villa angrepet New Mexico fra sitt hjemland Mexico.

Det demokratiske partiet hadde Woodrow Wilson som kandidat, som stilte med sin visepresident Thomas R. Marshall.

Republikanske kandidater

Splittelsen av partiet i 1912 betydde at fokuset for Republikanerne var å bygge et felles politisk grunnfjell.

De såkalte partisjefene, de mektige kreftene i partiet, hadde som fokus å skaffe en moderat kandidat som ville være akseptabel for hele partiet. Kanskje spesielt den tidligere presidenten Roosevelt.

Det første primærvalget var i Michigan. Vinneren var Charles W. Fairbanks fra Indiana, som hadde vært visepresident under Theodore Roosevelt fra 1905 til 1909.

Fairbanks-familien var da, og er fortsatt, en av de eldste familiene i USA, og advokaten Fairbanks var selvfølgelig nok populær hos den progressive delen av partiet.

I det andre primærvalget ble vinneren Albert B. Cummins fra Iowa, den tidligere guvernøren og senatoren vant Minnesota. Senere vant han også sin hjemstat, Montana, Nebraska og South Dakota.

Med sine fem primærvalgseire var det ingen andre som hadde vunnet mer da årsmøtet startet.

Enda flere kandidater kom på banen i de neste primærvalgene.

Senatoren Robert M. La Follette fra Wisconsin (som også var fra den progressive delen) vant North Dakota og sin hjemstat.

Milliardæren Henry Ford vant Michigan, senatoren Lawrence Y. Sherman tok sin hjemstat Illinois og den tidligere presidenten Theodore Roosevelt vant i New Jersey.

Sent i prosessen kom Charles E. Hughes fra New York inn som kandidat, og han vant Vermont og Oregon.

Da konvensjonen, årsmøtet, startet var det klare målet å unngå en kandidat som ville føre til nok en splittelse. Mange fryktet at Roosevelt nok en gang ville stille til valg som i 1912, og det kom også nye kandidater direkte på konvensjonen.

Les også:Da USA finansierte Hitler

I den første stemmeomgangen fikk Hughes flest stemmer, tett fulgt av to nye kandidater: John Weeks, den liberale senatoren fra Massachusetts, og Elihu Root, senator i New York.

Totalt fikk 17 kandidater valgmannsstemmer i den første omgangen, men det tok kun tre omganger før Charles E. Hughes ble nominert sammen med den tidligere visepresidenten Charles Fairbanks.

Etter nomineringen prøvde det progressive partiet å nominere Roosevelt, men han takket nei.

Sosialistpartiets populære mann, Eugene Debs, valgte å prøve å komme inn i Kongressen noe som førte til at partiet nominerte redaktøren (Washington Times) Allan Benson.

Som visepresidentkandidat var det nesten en kvinne for partiet - Kate Richards (som senere ble arrestert under første verdenskrig på grunn av sine antikrigstaler), det var likevel George Ross Kirkpatrick som ble nominert.

Les også:Kunne USA blitt sosialistisk?

Valgkampen 1916

Den store valgkampsaken var krigen i Europa. USA hadde holdt seg unna krigen, selv om Tyskland hadde yppet seg med ubåter og terroraksjoner på amerikansk jord.

Les også:Verdens verste familiefeide

Les også:De største krigers bestemor

En annen sak var revolusjonen i Mexico, og en eventuell amerikansk deltagelse.

Ingen av partiene uttalte offentlig deltagelse verken i Europa eller Mexico, selv om man kanskje på bakrommet mente andre ting. Wilson hadde brukt amerikanske tropper i Mexico, men mente det var i forsvar for USA. Republikanerne ønsket ikke at amerikanske tropper på noen måte skulle brukes utenfor USAs grenser.

På republikansk side mente Roosevelt at USA måtte engasjere seg i krigen i Europa, noe kandidaten Hughes ikke var enig i.

Hos Demokratene visste nok det sittende presidenten at det kun var et spørsmål om tid før USA var med i verdenskrigen, men partiet valgte slagordet "He kept us out of the war."

Det store innenriksspørsmålet var åtte timers arbeidsdag og lovligheten av arbeidstagerorganisasjoner. Wilson tok her posisjoner som lignet på det som det progressive partiet hadde hatt i 1912 (partiet som ble splittet fra Republikanerne), noe som ble viktig i en del større stater.

En av de store forskjellene på partienes plattform var stemmerettigheter for kvinner. Demokratene mente det skulle være for hele landet, mens Republikanerne mente hver stat skulle avgjøre selv.

Ett av tidenes jevneste valg

Valget ble ett av de de jevneste i USA, men ble kanskje avgjort da Hughes ikke ba om hjelp fra den meget mektige partisjefen i California - Hiram Johnson. Republikanerne hadde kontroll på staten, og hadde også vunnet den i 1912 (da den progressive delen).

Under 4000 stemmer skilte Wilson og Hughes til slutt i California, og de 13 valgmannsstemmene gikk til Wilson.

Valgresultatet til slutt ble 277 valgmannsstemmer til Wilson og 254 til Hughes. Hadde Hughes vunnet California ville resultatet blitt 267 til Hughes og 264 til Wilson, og USA hadde fått republikansk president.

Valget var faktisk så jevnt at Hughes la seg tidlig fordi han mente at valget var vunnet, men morgenen etter ble han vekket med nyheten om at han hadde tapt.

Det var ikke bare California som var jevn. I New Hampshire skilte det 56 stemmer, og i Minnesota under 400 stemmer.

Effektene av valget

Da Woodrow Wilson vant valget tror mange han fortsatt ønsket å unngå at USA ble med i krigen, men i starten av 1917 forsvant valgmuligheten.

Tyskland informerte USA tidlig i 1917 at landet ville synke alle skip som transporterte forsyninger til de allierte, og da Zimmermann-telegrammet - et telegram fra Tyskland til Mexico om at landet ville støtte Mexico i krig mot USA - ble oppdaget av amerikansk etterretning var det ingen vei tilbake. USA ble med i 1. verdenskrig.

I 1919 ble Wilson den første amerikanske presidenten som dro til Europa. Han var der også i hele seks måneder for å få gjennom fredsforhandlingene som endte i Versailles-traktaten. Hans jobb gjorde også at han fikk Nobels fredspris samme år.

Problemet på hjemmebane var at han i traktaten la inn et League of Nations, noe proteksjonistiske krefter i USA ikke var like glad i.

Da krigen var over kom fire millioner soldater hjem, og det var et dårlig system som møtte dem. Prisboblen som hadde vært under krigen sprakk, og det ble høy arbeidsledighet. Store streiker og raseopptøyer preget mye av USA i 1919.

Woodrow Wilson jobbet hardt for kvinners stemmerettigheter, og i 1920 vedtok USA kvinners stemmerett selv da Wilson var sengeliggende etter et slag.

Wilson døde i 1924. Han er rangert blant de beste presidentene USA har hatt.