Kunne USA blitt sosialistisk?

Valget i 1936 i USA er kjent for flere ting. For det første var det en av de største valgseirene for en kandidat noensinne, om ikke i et historisk perspektiv den største. Franklin D. Roosevelt vant 46 av 48 stater for demokratene mens den republikanske kandidaten Alf Landon kun klarte å vinne to stater.

I tillegg var valget første gang man hadde en virkelig meningsmåling som kunne si noe om valget før det ble gjennomført. Litery Digest, et meget populært amerikansk magasin, sendte først ut et spørsmålsskjema til sine abonnenter (over ti millioner). De fikk 2,3 millioner svar, og basert på disse svarene kunngjorde bladet at den republikanske kandidaten Alf Landon ville vinne.

Det fikk en amerikansk annonsemann i Young and Rubicam til å reagere. Han hadde allerede begynt på en vitenskapelig undersøkelsesform med representative utvalg og før valget hadde han 50 000 mennesker som skulle representere det amerikanske folket. Målingen han gjorde viste at det ville være Roosevelt som kom til å vinne, og at Litery Digest sin form og konklusjon var feil. Ikke bare viste hans undersøkelse et mer riktig resultat, men han klarte også å forutsi resultatene til Litery Digest basert på et utvalg han gjorde innenfor sitt utvalg av mennesker som abonnerte på bladet. Selskapet han startet het American Institute of Public Opinion. I 1947 skiftet det etternavnet til mannen: Gallup.

Valget hadde ikke bare to kandidater, totalt var det fem presidentkandidater som stilte til valg. Franklin D. Roosevelt fra New York for demokratene, Alf Landon fra Kansas for republikanerne, William Lenke fra North Dakota for Union, Norman Thomas fra New York for Socialist og Earl Browder fra Kansas for Communist. Akkurat en av kandidatene kommer vi tilbake til.

Bakgrunnen for valget

Roosevelt var sittende president etter at han vant valget mot Herbert Hoover i 1932 (et valg som for øvrig hadde syv presidentkandidater). Roosevelt tok over et USA som var dypt preget av depresjon og hver fjerde amerikaner var arbeidsløs. Han startet programmet New Deal som var sterke offentlige program (bygging av veier, strømforsyning og modernisering av landbruk) for å hjelpe de som trengte det mest. Han innførte pensjon, hjelp for fattige og syke samt ga arbeidere rettigheter til å organisere seg, og streike. I tillegg innførte han mye sterkere kontroll av aksjemarkedet samt sterkere reguleringer for private selskaper.

Den sittende presidenten var enormt populær, og det var ikke overraskende at han tok den store seieren mot republikanerne som amerikanere flest mente hadde skylden for depresjonen (historien vil nok si at det ikke helt er riktig, men det hjalp ikke akkurat da).

USA i 1936 var et land på vei mot venstre, i et moderne politisk ståsted. Og det kunne godt gått enda lenger.

Kommunister og sosialister

Tidlig på 20-tallet begynte sosialismen å bli stadig mer populær i USA. Ved valget i 1920 fikk Eugene V. Debs 3,4 prosent av de totale stemmene i presidentvalget. Selv om det ikke høres alt for mye ut så bør det nevnes at det også var flere sosialistkandidater - og selvfølgelig at det også da egentlig kun var to partier i USA.

Det amerikanske sosialistparitet ble offisielt stiftet i 1901 (det skiftet navn til sosialdemokratene i 1972), og økte sin popularitet utover mot 30-tallet. Mange av sympatisørene utgjorde likevel en slags venstreving av det demokratiske partiet. Samtidig mente mange at de klare marxistiske tankene til sosialistpartier var for langt unna sine egne meninger, og i 1935 trodde mange at valget i 1936 ikke ville være mellom demokratene og republikanerne. Derimot et valg mellom Roosevelt og en kandidat som ville gå enda lenger i offentlige program og reguleringer: Huey Long.

Huey Long

Huey Long var utdannet advokat, og jobbet i stor grad med saker for arbeidere som hadde mistet jobben sin. Han ble svært populær etter en sak mot det gigantiske oljeselskapet Standard Oil Company og i 1918 ble han valgt for første gang (til Louisiana Railroad Commission). Han prøvde å bli guvernør i 1924, men tapte valget. Noe han ikke gjorde i 1928 da han ble guvernør.

Som guvernør satte han i gang svært store offentlige program, blant annet leseprogram for voksne og gratis skolebøker til barn. Long var demokrat, i hvert fall registrert, men var i stadig kamp mot øvrige demokrater i staten og i landet. Hans offentlige program, og hans fokus på offentlige skoler og veibygging samt det at han økte bensinavgiftene kraftig var ikke god kost hos mange i det som fortsatt var et relativt konservativt demokratisk parti.

I 1932 ble han valgt inn i senatet, og han støttet Roosevelt sterkt samme år. Året etter brøt han likevel med Roosevelt på et viktig punkt: Long ville ha en sterkere fordeling av inntektene mellom rike og fattige enn det den sittende presidenten ønsket. I tillegg mente han at Roosevelts programmer egentlig støttet storindustrien mer enn den jevne mannen i gaten.

Til slutt lanserte Long sitt eget program: Share Our Wealth. Long ønsket å lage en plan slik at alle amerikanere hadde en minimumsinntekt, samt innføre en maksimal formue som amerikanerne kunne ha (den gangen: 15 millioner dollar). Det mest revolusjonerende var likevel at han ville innføre en formueskatt. Hadde man over en million dollar i formue måtte man betale en prosent i formueskatt.

I tillegg inneholdt programmet følgende: Gratis høyere utdanning, pensjon, midler for eks-soldater, statlig hjelp til bønder samt en måneds ferie (4 uker). Hans nystartede parti, som hadde programmet som plattform (og som også het Share Our Wealth), hadde etter få måneder over 7,5 millioner medlemmer.

Den sosialistiske presidenten?

Long selv kalte seg aldri sosialist (og debatterte også kraftig mot sosialister og kommunister), og i starten av 1935 begynte han å offentliggjøre tanker om å stille som president i kamp mot Roosevelt. Han skrev også boken «Mine første dager i Det Hvite Hus,» som forklarte hva han ville gjøre dersom han ble president.

Den 8.september 1935 ble Long så skutt av Dr. Carl Weiss, svigersønnen til en av Longs sterke motstandere: Dommer Benjamin Henry Pavy.

Og, som du har lest over, i 1936 vant Roosevelt valget igjen. Noen han også gjorde i 1940. For oss i Europa kunne nok et valg av Huey Long gitt oss en annen hverdag: Long var sterk motstander av at USA skulle bruke sin hær i utlandet, og mente også at involveringen i den første verdenskrigen var en stor feil.