Menstruasjon:
Det finnes et alternativ til bind og tamponger
Det positive er mindre skifting, mindre lekkasje og miljøhensyn.
En av hensiktene med å skaffe seg en menskopp, var å spare penger. Men nå sikler jeg etter flere - de er så fine, og jeg har lyst til å sammenligne flere typer (størrelse, farge, bøyelighet). Det er så spennende å bestille fra nye nettbutikker og få tilsendt fra nye land, men jeg trenger ikke flere, jeg er jo helt fornøyd med den jeg allerede har!
Menstruasjonskopp
Det skriver en bruker i Doktor Onlines forum for gynekologi om menstruasjonskoppen.
Menskopp, som også kalles mensbeger, ladycup og mooncup, fåes kjøpt i både norske og utenlandske nettbutikker.
Denne samler opp menstruasjonsblodet i stedet for å absorbere det, og må tømmes jevnlig i vask eller toalett, og skylles før den settes inn igjen.
I diskusjonstråden som følger er det på langt nær alle som lar seg smitte av entusiasmen til ovennevnte. Motforestillingene som går mest igjen dreier seg om at det virker grisete, plundrete og tungvint - for ikke å si utrygt. For tenk om koppen begynner å renne over når den er full?
Delta i diskusjonen her.
Menskopp hvis du har lyst
Men hva mener fagpersoner?
Gynekologiprofessor Britt Ingjerd Nesheim ved Universitetet i Oslo har testet koppen selv. Hun syntes at den ble for plundrete, men noen faglige motforestillinger har hun ikke.
- Hvis man liker den, så kan man jo bruke den, hvis ikke kan man la være å bruke den. Det er helt opp til brukerne selv, sier Nesheim.
Lege og sexolog Kjell-Olav Svendsen, som har drevet helsestasjonen for unge i Oslo i over ti år, har forståelse for at det kan bli plundrete.
- Det er litt bal og styr. Og noen føler at det blir for intimt! Det er ålreit å kjenne sin egen kropp og anatomi og sånn, men for noen blir det too much liksom - det å gå og tømme for blod, sier han.
Mindre lekkasjer
Mette Moen, Doktor Onlines egen ekspert, gynekolog og overlege ved regionsykehuset i Trondheim, tror ikke at metoden er spesielt godt kjent, men forteller at gynekologer fra Nottingham i England har gjort noen studier på bruk av «Mooncup».
De viste at det var mindre tendens til lekkasje med koppen, men ikke total forebyggelse (1,2 i forhold til 1,7 lekkasjer per menstruasjon) og mindre skifting (14,8 ganger i forhold til 17,6 ganger per menstruasjon).
- 55 prosent var positive til metoden, 26 prosent negative. Det positive var mindre skifting, mindre lekkasje, miljøhensyn. Det negative var vanskelig å fjerne koppen, hyppig skifting og vanskelig å få den rengjort på et offentlig toalett, skriver Mette Moen i en epost.
Svendsen tror at det problematiske ved menstruasjonskoppen ikke er produktet i seg selv, men nettopp de mange usikre variablene som følger med det.
Hva hvis den lekker? Er størrelsen riktig? Sitter den rett? Er den for langt inn? Kan den forsvinne opp der så jeg ikke får tak i den igjen? Hva hvis den kommer ut av posisjon på trening så jeg blør meg ut?
- Positivt at jenter får et forhold til menstruasjon
En som har fått noen tilbakemeldinger på bruken av koppen, er sykepleier Evelyn Simonnes ved Sex og Samfunn - senter for ung seksualitet.
- De jeg har snakket med synes det er uhygienisk å måtte forholde seg til eget blod ved å måtte tømme innholdet i vask og skylle. Tilsvarende kan det være vanskelig å finne offentlige toaletter med egen vask. Men det er ikke er noe uhygienisk ved friskt menstruasjonsblod eller rent vann. Man steriliserer også koppen etter hver menstruasjon, sier Simonnes.
- Jeg synes det er positivt at jenter og kvinner får et nærere forhold til kropp og menstruasjon og har ikke problemer med å anbefale den til andre, sier hun.
Det kan imidlertid være litt vanskelig å få det til å sitte riktig i begynnelsen, men dette er en tilvenning. Det skal ikke gjøre vondt eller være ubehagelig, blir vi fortalt.
- Koppen finnes også i ulike størrelser. Vet man hvilken tampongstørrelse man bruker kan man kanskje kjøpe beger i forhold til dette, råder Simonnes.
Usikre variabler
- Informasjon om menstruasjonskoppen er nok lite dokumentert, men ut i fra logikk og medisinsk tenkning så kan det nok tenkes at dette er mer hygienisk. Tamponger gjør jo skjeden tørr og det kan medføre tampongsyke som vil si at man tørker ut og får en ubalanse i basillusker og så får man en skjedekatarr, sier Kjell-Olav Svendsen.
- Trygghet er likevel et relativt begrep i denne sammenhengen. Det at det ikke er så mange som bruker dette selv om det har vært på markedet en stund viser at det ikke foreløpig har vært noen højdare, sier han videre.
Han forteller at han også har sett noen brukerundersøkelser og det har ikke vært noen halleluja-stemning for den.
Hvordan brukes menskoppen?
Menskoppen fungerer ved at den samler opp blodet som renner ut av livmortappen (cervix/livmormunn), enten ved at den danner en tett forsegling med skjedeveggen, eller at den danner et vakuum rundt livmortappen. Vakuumet som dannes, sammen med musklaturen og elastisiteten i skjeden holder koppen på plass.
Før du bruker koppen din første gang, anbefales det at du steriliserer den. De fleste produsentene anbefaler koking.
Kilde: menskopp.org
- Jeg tror det skyldes at mange kvinner ikke føler seg helt trygge på den. For eksempel har det vært lite rapportert om lekkasjer, men mange er bekymret for det, sier han.
Sammenligner menskoppen med pessaret
Menstruasjonskoppen kan også sammenlignes med pessaret, som også må klemmes sammen og føres inn før begeret folder seg ut. Koppen dekker også livmortappen slik pessaret gjør.
- Da vi satte inn mange pessar opererte vi gjerne med fem-seks ulike størrelser. Dersom man må til legen for å finne ut hva som er riktig størrelse og videre til legen de første gangene for å være sikker på om den sitter riktig, da går vinninga litt opp i spinninga, sier Svendsen.
Svendsen påpeker likevel at det ikke er noe utrygt ved å bruke en menstruasjonskopp så sant det ikke blir noen rifter ved innsetting som kan medføre infeksjoner.
Menstruasjon og bakterier
Moen påpeker at skjeden i stor grad er i stand til å sørge for rett sammensetting av bakterier, spesielt laktobakterier (melkesyrebakterier) som holder kontroll med uhensiktsmessige bakterier.
- Men det anbefales hyppige skift, det er beskrevet toksisk sjokk syndrom (farlig reaksjon på giftstoffer fra stafylokokker og streptokokker) hvis en tampong ikke har vært skiftet på lenge. 12 timer settes som grense, helst skift før 8 timer. Ved rikelige blødninger anbefaler jeg dobbel beskyttelse, både tampong og bind, sier Moen.
- Bare pass på å ta ut for eksempel tampongen når menstruasjonen er ferdig. Noen glemmer det og kan få problemer med lukt og utflod, sier Nesheim.
Ellers er rådet å «mikke minst mulig med skaperverket».
- Ved å stenge inne og dekke over med intimvask og intimspray skaper man en ubalanse i bakteriefloraen. Da er veien kort til skjedekatarr og andre problemer. Sånn sett tror jeg dette er en bra metode. For blodet er friskt, men det fordrer at man rengjør koppen skikkelig, så dette passer ikke for dem som er slumsete, sier Svendsen.
Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost
Les også:
Debatt: - Jeg har begynt å bruke tøybind, og er svært fornøyd
Debatt: Må man avlyse underlivsundersøkelsen om man har mensen?
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2013, og sist oppdatert 25/06 2017.