«Shit, den reaksjonen så jeg ikke komme»

Hvor i all verden har det egentlig blitt av mensen min, kommer jeg en søndag i sofaen til å spørre meg selv.

Mensen min har ellers vært ganske punktlig de siste mange årene – også selv om jeg har vært i perimenopausen, har den vært en pålitelig makker 5–7 dager hver eneste måned. 

Den har blitt mer voldsom i uttrykket de siste årene – og noen ganger gikk det bare uker imellom. Men nå har den tydeligvis valgt å slå opp med meg, for ifølge appen som jeg i årevis har brukt hver måned til å tracke mensen min, er det over to måneder siden jeg sist hadde bruk for tamponger og bind.

Først ler partneren min og jeg av det, for jeg har gått og bannet over at den har fortsatt, selv om jeg er over 50 år. Jeg snakker med venninnene og kollegene mine om at nå er det lagt til enda et kapittel i det å bli eldre – det har vært hjernetåke, hjertebank, ømme ledd og tørre slimhinner – og nå er det altså tørke på menstruasjonsfronten.

Men nå, når den kanskje har vært der for siste gang, blir jeg rammet av sorg, som om det var en partner som hadde slått opp med meg.

Jeg spøker litt med at jeg visst er i ferd med å bli en mann, for kvinneligheten min blir i høy grad utfordret av dette nye mennesket jeg er på vei til å bli, en «gold» kvinne uten syklus og østrogen.

Shit! Den følelsen hadde jeg overhodet ikke sett komme. Men det er faktisk ikke helt unormalt. Sanne Gottlieb er sykepleier og spesialist på kvinners overgangsalder. Hun er 56 år og hadde sin siste menstruasjon som 45-åring. Jeg har ringt til henne for å få tips til hva jeg kan gjøre.

Hun er, som jeg selv, fra en generasjon av kvinner der menstruasjon bare var ett vilkår.

– Vi snakket ikke om hvordan man hadde menstruasjon. Det var bare noe man hadde én gang i måneden. Det fantes ikke nyanser, eller at man kunne ha så vondt at man ikke kunne noe som helst. I ettertid kan jeg se at jeg har vært hardt rammet, for jeg hadde mye smerter og var ekstremt humørpåvirket, særlig i siste halvdel av syklusen min. Men det trodde jeg jo bare var normalt. Jeg lå med håndklær mellom bena om natten fordi jeg blødde så mye at det hele fløt når jeg reiste meg opp om morgenen, sier Sanne Gottlieb.

Hun fortsetter:

– Vi fikk heller aldri vite at man kunne blø så mye at man måtte ha jerntilskudd, eller at voldsomme smerter kunne være endometriose. Når du hadde menstruasjon, skulle du bare suck it up. Vi snakket også enormt stygt om menstruasjonen vår – vi kalte det «å ha dritten min».

– I dag verdsetter vi kvinnekroppen på en annen måte, og jeg kan ikke forestille meg at det er noen kvinner som vil snakke slik om menstruasjonen sin i dag. Men hvis man ser kulturelt på det, har kvinnekroppen generelt hatt en liten og veldig negativ plass i samfunnet når vi snakker om kvinners helse. Den var ingen prioritet, det ble snakket ned om den, og vi snakket i tillegg oss selv ned. Det gjør vi ikke i dag, sier Gottlieb.

Angsten for å blø igjennom

«Damemage» kalte venninnene mine og jeg det, fordi magene våre alltid hovnet opp når det var den tiden på måneden. Og det er jo merkelig at noe som er en så naturlig del av livet mitt som kvinne, i mange år har vært en kjempestor irritasjon. Det var angsten for å blø igjennom, så jeg hadde alltid både tampax og bind på – og akk og ve hvis den plutselig kom uforberedt en dag, så både truse og bukse ble våte av blod. 

Da måtte jeg knyte genseren med lange ermer rundt livet for å skjule miseren. Jeg måtte hele tiden bekymre meg for om menstruasjonen kom til å komme når jeg var på festival eller på badeferie. Derfor valgte jeg i ung alder å stenge ned for denne ellers naturlige delen av kvinnelivet mitt ved å begynne på p-piller – uten at jeg følte meg mindre kvinnelig av den grunn.

Ifølge Sanne Gottlieb er menstruasjonen vår koblet til mange av de tingene som skjer i livet vårt som kvinne – for eksempel å få barn, spontanaborter eller provoserte aborter, eller smerter.

– I dag snakker vi mye mer om menstruasjon, overgangsalder og kvinneliv, og det gjør at vi blir mer bevisste på den funksjonen menstruasjonen også har. At vi skal rekke noen ting hvis vi gjerne vil ha barn. Vi må innrette livet vårt annerledes rundt menstruasjonen, særlig hvis man er hardt rammet. Vi gir oss selv mer rom til å si at vi ikke har det så bra de dagene vi har menstruasjon, for den kan være enormt invalidiserende.

– Menstruasjon fyller mye i et kvinneliv, og når den så stopper, kan jeg godt forstå at det er noen kvinner som opplever en sorg, for det er en identitet som forandres, det er et før og et etter.

Ny identitet

Jeg har også selv latt menstruasjonen min påvirke livet mitt. Det har vært perioder der jeg var lykkelig når den kom, fordi jeg var nervøs for om kondomet var gått i stykker. Andre ganger ble jeg lei meg, fordi vi prøvde å få et barn til.

For Sanne Gottlieb kom perimenopausen allerede da hun var 38 år. Men menstruasjonen var helt regelmessig til hun var 44, da den stoppet fra den ene dagen til den andre.

– Jeg har funnet ut at menstruasjonen kan stoppe hvis man utsettes for et traume. Og kjæresten min, som jeg var enormt glad i, gjorde det slutt med meg den måneden, så jeg hadde min siste syklus med ham. Det var så symbolsk, for jeg hadde så lyst til å få et barn med ham. Og jeg husker at jeg tenkte at nå var den døren lukket. Det var universet, og det var meningen at jeg ikke skulle ha barn med ham. Nå startet en ny identitet. Nå var jeg singel. Nå var jeg uten blødning. Jeg var i grunnen fri.

– Men jeg hadde det også sånn at det kan da ikke stemme at jeg slutter å menstruere. Jeg vet ikke om sorg er det riktige ordet. Det var mer en følelse av at kvinneligheten min ble truffet på en måte. Plutselig følte jeg at shit, nå er jeg jo egentlig gammel - eller biologisk gammel.

– Det var heller ikke så sexy at jeg ikke hadde menstruasjon. Hvis jeg skulle møte en mann, ville jeg ikke kunne få et barn med ham. Å ikke være fertil, utfordret min kvinnelighet og min selvoppfatning på det tidspunktet. Selvbildet mitt endret seg. «Du kan ikke si at du er en ung jente lenger. Det er du jammen ikke når du ikke har menstruasjon. Du er nødt til å akseptere at nå er du i overgangsalderen». Det betyr noe annet - også i forhold til de forandringene som kommer til å skje med kroppen min, psyken min og med livet mitt.

– Og så kan du snu det til at det er noe empowering i at du ikke lenger er avhengig av å tenke syklusen din inn i livet ditt.

Hva er det for en empowerment jeg kan gi meg selv?

– Du er nødt til å legge noe bak deg. Du skal ikke ha flere barn. Det løpet er kjørt. Du skal ikke ha en partner som gjerne vil ha barn. Det løpet er kjørt. Men du skal heller ikke sitte på en arbeidsplass og finne deg i å ha det dårlig. Du får noen andre ressurser, og du kan frigjøre energi til andre ting. Du skal bruke færre penger på hygieneprodukter. De pengene kan du bruke på spa-opphold. Nå er det tid for å få massasje uten at du skal være nervøs for om du har husket tampaxen din.

– Så det kommer en frihet, og vi skal ikke undervurdere den fysiske påvirkningen det å blø har på psyken vår og på det praktiske i hverdagen. Jeg synes det har vært deilig å slippe å være nervøs for å blø gjennom hele senga om natta. Eller å måtte bruke bind for den saks skyld, sier Sanne Gottlieb.

Gynekolog: – Også positive effekter

Dorthe Snejbjerg, som er spesialist i gynekologi og obstetrikk, kjenner igjen at det kan være sorgfullt når menstruasjonen stopper - og det handler jo særlig om at du ikke lenger kan reprodusere deg selv og få barn, forteller hun og fortsetter:

– Samtidig er det veldig mange som også opplever mange positive effekter. De kan slippe prevensjon og sterke hormoner. Hvis man har slitt mye med PMS, er det heller ikke så uttalt lenger. Noen kan være veldig negativt påvirket av sine egne hormoner og syklus, og de vil kunne merke en positiv effekt ved at de blir mer stabile. Men generelt vil de fleste oppleve mer egenkjærlighet, de blir mer reflekterte, de hviler mer i seg selv og setter ofte ned tempoet litt.

Blir det nå evig høst?

Det har vært mye fokus på syklus og dens ulike årstider de siste årene. ALT for damene hadde til og med en miniserie med tittelen «Cyklusrevolutionen», som gjorde oss oppmerksomme på at vi opplevde både vår, sommer, høst og vinter i den månedlige syklusen vår - en kunnskap vi kunne bruke til å planlegge livet etter, fordi den kunne fortelle oss når energien vår toppet seg og var på bunn. 

Men vil jeg da aldri oppleve sommer igjen nå som syklusen min er over, spør jeg nervøst Sanne Gottlieb.

– Når det ikke er en syklus som svinger, blir det litt flatere. Det går jevnt, det er ikke mange utslag, og du blir roligere.

Dorthe Snejberg forklarer at når syklusen vår stopper, og hormonproduksjonen stanser opp, vil mange oppleve at energien og overskuddet blir mindre. Men det kan også henge sammen med at vi både i perimenopausen og i menopausen kan ha andre fysiske eller psykiske symptomer.

– Mange opplever for eksempel at de sover dårlig, og vi vet at mangel på søvn gjør at man blir litt mer flat, og at overskuddet er på bånn.

Ifølge Dorthe Snejbjerg kan vi heldigvis selv gjøre noe.

– Livsstil kommer til å bety noe enda mer nå, fordi kroppen er presset i overgangsalderen. Så kosthold, mosjon og søvn blir viktig for hvordan du kommer deg gjennom denne fasen, som til og med blir litt mer utakknemlig fordi stoffskiftet også endrer seg, slik at mange opplever vektøkning og tretthet. Derfor er det viktigere enn noen gang å holde fast ved en god livsstil; å få rørt seg, spise fornuftig og sove.

– Og så må du være forberedt på at du nok ikke kan by deg selv helt det samme som du kunne før. Du må være litt mer selvkjærlig og passe på deg selv for å stå litt sterkere i denne fasen. Og så anbefaler jeg at du skaffer deg veldig mye kunnskap, for jo mer du vet om denne fasen, jo mer empowerment gir det i forhold til å forstå hva som skjer.

Opprør mot de gamle mønstrene

Sanne Gottlieb forklarer at det også kan være psykologiske faktorer som spiller inn når østrogenproduksjonen stanser opp.

– Det finnes massevis av data på hva østrogen gjør i kroppen. I tillegg til at østrogen er hormonet som gjør at du er fertil og har en syklus, har det også den funksjonen at du tilsidesetter deg selv, at du tar vare på barna dine, og at du er omsorgsgiver. Når du ikke produserer østrogen i samme mengder lenger, mister du litt av den omsorgsfølelsen. Da handler det mer om deg. Det skjer også ofte at en kvinne i slutten av 40-årene begynner å vurdere om hun vil skilles.

Det siste kan jeg faktisk kjenne meg igjen i. Jeg vil ikke skilles, men jeg har de siste årene gjort litt opprør mot mønstrene vi har hjemme. Mental load har vært i full blomst, og jeg har med glede tatt på meg rollen som mor og hustru som fikk alt til å gli, enten det gjaldt middag eller booking av reiser. Slik er det ikke (så mye) lenger. Nå er fokuset på meg selv – og hvordan jeg kan få det bedre.

– Jeg kan godt se for meg at kritiske røster vil mene at vi skal slutte å grave mer i våre egne navler, og må dere virkelig også snakke om sorg forbundet med å ikke ha menstruasjon? Men vi har ikke akseptert bildet av den magiske kvinnekroppen, og kvinnen er jo nærmest seg selv. Når man ikke produserer hormoner, og man ikke blør, og man både fysisk og psykisk forandrer seg, kan man lett tenke, hva fanden er det som skjer? spør Sanne Gottlieb.

– Og der vil jeg bruke ordet rite, altså overgang. Alle overganger kan være kriser, fordi det er en del av identiteten din du må gi slipp på. Og det kan det godt være en sorg forbundet med, samtidig som en følelse av nysgjerrighet eller frihet, fordi det er en ny overgang du går inn i nå.

– Hvis vi ser på kvinnene tidligere, snakket de ikke om det. Kvinnens kropp ble pakket bort. Nå har vi en generasjon kvinner som snakker veldig mye om kvinnekroppen. Og det synes jeg faktisk er positivt. Og så skal du snu det om; så kult at du kan ha sex når du har lyst, og du trenger til og med ikke være redd for å bli gravid. Det er et kapittel som er overstått, avslutter Sanne Gottlieb.

Mens jeg en dag napper de svarte hårene som har dukket opp i ansiktet mitt (enda en del av overgangen fra omsorgsfull østrogenproduserende kvinne til selvsentrert maskulin dame), tenker jeg på ordene til Sanne Gottlieb og Dorthe Snejbjerg.

Kanskje er det helt greit å være fri for tampax og PMS-humørsvingninger. Jeg hviler i meg selv på en helt annen og vakrere måte enn da jeg var 21 og 31. Jeg er 53 år, kan danse med venninnene når jeg vil og ligge i dobbeltsengen med mannen min en hel helg hvis vi har lyst. 

Det er jo slett ikke verst … Og akkurat idet jeg napper ut et svart bart-hår, drypper det mellom beina mine – og menstruasjonen er tilbake. Faen ta!

Susanne Knutzen er journalist og redaktør på det danske nettstedet alt.dk.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.