friluft

Triksene og tabbene når du skal slå leir: – Dette er det aller dummeste

Det høres tilsynelatende enkelt ut å finne et sted i naturen å sette opp telt eller overnatte på annen måte. Likevel – det er en del momenter å tenke på før du velger leirsted.

DRØMMEPLASS: En flat, tørr teltplass, drikkevann rett ved og finvær … bedre kan vi ikke ha det!
Dag Kjelsaas
Publisert

Det er forskjell på oss, og noen kan drømme søtt i de rareste stillinger på et ruglete underlag som ville gitt andre ei nærmest søvnløs natt. For de fleste av oss er det likevel slik at vi helst vil ligge på et relativt flatt og jevnt underlag, og at det er passe ergerlig å oppdage ujevnheter når vi har krøpet ned i soveposen etter at teltet er slått opp.

Når jeg skal sette opp telt eller montere tarp der underlaget er noe ujevnt, pleier jeg først å teste stedet ved å ligge rett på bakken. Dersom det er greit å ligge både på sida og ryggen, blir leirplassen godkjent og teltet eller tarpen montert.

Kanskje kan en stein eller ei lita rot fjernes, kanskje er det ei dump der det kan det kastes i noen håndfuller barnåler, hentet fra bakken under ei stor gran

Vann

For meg er en detalj viktigere enn det meste når jeg slår leir for natta. Stikkordet er vann. Og da snakker vi ikke om et sted å fiske, selv om det på noen turer også er vesentlig.

Selv i landet vårt er det ingen selvfølge at det renner en bekk like i nærheten av der vi har lyst til å slå oss ned. Selvsagt kan man bære med seg et par liter vann, men med tung sekk fra før er ikke alltid det fristende. Så altså: finn en leirplass der det er vann ikke langt unna.

Vi bør helst holde oss unna stillestående små kulper og små bekker med oppvarmet vann i tørkesomre. Ellers er det meste av vann her til lands drikkbart. Er man i tvil, kokes vann som skal drikkes. En bonus ved å ha leir nær vann er fordelen ved å kunne ta en forfriskende morgenvask og tannpuss!

FLYTT: Prøveligg soveplassen før du bestemmer deg endelig for hvor teltet skal stå. Ligger du vondt, så flytt til en annen plass eller jevn ut underlaget.
STØL: Det er lurt å bruke tid på å finne en leirplass der du ligger godt. Dette autentiske bildet er knipset etter ei natt på ujevnt underlag.

– Det aller dummeste

Jeg har i et par tilfeller gjort meg uvenner med maur. Maurene vinner alltid. Å slå leir ved et tre maurene av en eller annen grunn absolutt skal klatre i, eller ved en maursti, er ganske enkelt dumt. 

Det aller dummeste er å slå seg ned ved ei maurtue som tilsynelatende ligger der fredelig, men hvor innbyggerne bare har roet seg for natta. Også det har jeg gjort. Alle tilnærmelser på maurenes enemerker har resultert i at leiren er blitt flyttet.

Også flygende insekter kan være en plage ved en leirplass. I sommermånedene med mye stikkende insekter i lufta, er det lurt å slå opp teltet på en høyde der vinden holder plageåndene unna. Da bør inngangen være mot vindretningen så sant vinden ikke er kraftig. 

En annen mulighet er å gjøre opp bål, siden insektene skyr røyk og varme. Men på sommeren må bålreglene følges, så dette er bare aktuelt under bestemte forhold, som på ei stor grusstrand eller hvis området er gjennomvått etter rikelig med regnvær. God turetikk innebærer at skjemmende bålrester, som på ei sandstrand, fjernes når leiren forlates.

VIND: Her er teltet sikret med en diger stein over pluggfestet. I så sterk vind som her er det utrivelig å telte i åpent lende, og en viss fare for skade på teltet. 

Med bålplass

For mange av oss er bålet en betydelig del av hyggen på tur. På mye brukte teltplasser er det gjerne lagt opp steiner som er svarte av sot etter utallige bål. Slike bålplasser er relativt trygge fordi underlag og nære omgivelser har vært opphetet og ikke vil ta fyr. Hvis vi derimot etablerer en ny bålplass, må det alltid tas hensyn til at underlaget er trygt. Løsningen kan også være å fyre bål et stykke unna leiren.

BÅLVARME: Utpå høsten kan kveldene bli kalde. Bålet gir ikke bare varme, men er også en trivselsfaktor ved leiren.

Bruk de gamle bålplassene, og sett opp teltet eller fest hengekøya i trygg avstand. Ta hensyn til vindretningen, for det er ikke spesielt artig å sitte i røyk og gnister. Det er særlig granved som gnistrer, så den bør helst unngås fordi telt og klær kan få skade.

Teltplasser med bålsted finner du gjerne på odder ved fiskevann og nær elveutløp. Dette er bra steder fordi du har lett tilgang på vann til å slukke bålet med, og i aller verste fall til å slukke en begynnende skogbrann.

Gapahuken: Denne blir noen ganger stående for seinere bruk, og bør derfor plasseres på et lite eksponert sted som ikke sjenerer andre. Det er en stor fordel om vi kan hente nedfalls- eller tørrstokker til byggingen nær ved, så slipper vi å bære langt. En trygg bålplass foran gapahuken betyr mye for mange. Enten må grunnen være fast med stein, grus eller sand, eller vi må bruke en del energi på å hente masse som gir trygt underlag for bålet.

Under åpen himmel

I den varme årstiden er det ofte en fin opplevelse å overnatte uten telt, tarp eller hengekøye, da helst med et passende nett til beskyttelse mot mygg. Det er mest hyggelig om uteliggingen skjer i oppholdsvær, så sjekking av værmeldingene er en fordel. 

Om du likevel må finne soveposeplass i regnvær, er det ideelt om det finnes en hule eller fjell med overheng der det ikke regner. Slike steder er stort sett vanskelig å finne hvis du ikke er kjent.

UNDER GRANA: Dersom det er plass og du finner en flat liggeplass, er overnatting under ei gran med lave kvister en fin leirplass.

I regnvær gir ei gran med nedoverhengende greiner og stor vidde en del beskyttelse fordi regnvannet renner på greinene og føres ut fra stammen. Det er ikke tilfeldig at sauer ofte legger seg under såkalte skjørtegraner. Er det kraftig tordenvær bør høye graner unngås av fare for lynnedslag.

 Under gamle grantrær ligger det ofte et teppe av barnåler. Skraper du sammen nok av dette kan det lages en behagelig liggeplass under grana som gjør det unødvendig å ha liggeunderlag. Velger du liggeplass et stykke unna ei slik gran, så bær med barnåler i en pose.

Dette er lov: På utmark i lavlandet kan du slå leir i to døgn uten tillatelse fra grunneier. Leiren må uansett ligge minst 150 meter fra bebodd hus eller hytte. I høyfjellet og i områder fjernt fra bebyggelse kan du ha leir på samme sted lengre, forutsatt at oppholdet ikke fører til nevneverdig skade eller ulempe. I verneområder gjelder spesielle regler som ofte vises på skilt ved grensene.

Sol og regn

Ofte blir det til at man legger seg til å sove seint i sommernatta. Grunnen kan være at fisken biter bra når sola står lavt, eller at det er en flott naturopplevelse å se solnedgangen eller midnattssola. Leiren blir da gjerne vestvendt. En viktig grunn til ikke å ha en østvendt leir, er at sola allerede tidlig på morgenen kan steike så mye at du våkner svett og opphetet, ofte før enn planlagt.

I LY FOR UVÆR: I fjellet og andre utsatte steder er det noen ganger utrivelig å ha en eksponert leir. Det hender telt spjæres og turutstyr fyker på sjøen eller over vidda. Derfor tar erfarne folk hensyn til værmelding og vindretning når det velges leirplass. På bildet vises en leir i stille vær, godt beskyttet i ei kløft. Dagen etter, i fossregn og vind, ville en mer utsatt leirplass vært betydelig mer ubehagelig.

Et godt alternativ i varmen er å finne en leirplass ved skog som vil skygge for morgensola. Vurderingene blir annerledes hvis Yr varsler øspøs regn utpå natta. Da må dumper i terrenget unngås som overnattingsplass, og valget bør heller være et sted med sandgrunn eller på en høyde i terrenget. I tillegg kan det være en god investering å lage noen renner i bakken som eventuelt vil føre vannet utenom liggeplassen.

Dårlig pluggfeste: I mangel av andre gode flate og myke teltplasser, har jeg noen ganger satt opp telt på ei myr. Forutsetningen er at myra ikke er særlig våt, og at teltet har god, tett bunn som helst går litt opp på sidene. Steder med jord, grus eller torv har den fordelen at teltpluggene er greie å feste. Både telt og tarp kan også monteres uten å sette en eneste plugg i bakken. Solide kvister og trær i nærheten og noen ekstra lengder med snor gjør underverker. Du kan også feste ei kort snor fra pluggfestet i en løs kvist og belaste denne med en solid stein på hver side av snorfestet. I noen tilfeller kan det legges tunge steiner på gresskanten hvis teltet eller lavvoen har en slik. Dersom vinden er hard må det til mange og tunge steiner.

I hengekøye

De seinere årene har uteliv i hengekøye blitt populært. Leirplassen blir da naturlig nok et sted med solide trær til å forankre i. Uansett er det lurt å ha med ekstra tau, for det er ikke selvsagt at du alltid finner solide trær med tre-fire meters avstand. I fjellområder med små bjørker kommer ekstra tau godt med.

Der kan trærne være for spinkle til å holde hengekøya. En forsterkning kan være løsningen. Bind et ekstra tau i belastningsretningen fra det helst to meter høye festet på treet som bøyer seg, og til et lavt feste på et annet tre.

I HENGEKØYA: Noen foretrekker overnatting i hengekøye. Det fordrer at du finner en leirplass med solide trestammer å forankre i.

Når du har med hengekøye i fjellet, er det også en mulighet å strekke tau over høye steiner som du kan dingle imellom. I enden bindes tauet rundt en solid stein.

friluftsliv vann leirplass insekter telt bål friluft