Mikroplast i kroppen: – Vi vet ikke hvor mye vi får i oss

De er mer eller mindre umulige å unngå. Men går det an å få fart på mikroplastenes vei ut av kroppen? Det er noe forskere over hele verden ser på akkurat nå.

Kjøkkenredskaper i tre og metall står i en beholder på en benk, med en blender i bakgrunnen.
Et godt råd er å redusere mengden mikroplast du utsettes for. Et grep er å bytte ut kjøkkenredskaper i plast med tre eller metall.
Publisert

Mikro- og nanoplast, MNP, finnes i vannet vi drikker og i maten vi spiser. De finnes i luften, både utendørs og inne i boligene våre.

Bare gjennom luften puster vi inn store mengder mikroplastpartikler hver dag, ifølge en fransk studie der man har målt luften i leiligheter og biler.

Forskerne så på plastpartikler i ulike størrelser.

I tidligere studier har man i hovedsak sett på større partikler med en diameter på 10-20 mikrometer. I en fransk studie fra 2025 ble det anslått at vi hver dag puster inn 3 200 mikroplastpartikler i størrelsen 10-300 mikrometer og 68 000 partikler på 1-10 mikrometer, noe som er mer enn hundre ganger mer enn i tidligere beregninger.

Og det er nettopp mengden av de minste partiklene som bekymrer. Når det gjelder større plastbiter, ser det ut til at de forlater kroppen av seg selv, den naturlige veien via avføringen.

– Jo mindre partiklene er, desto mer sannsynlig er det at de tas opp av organene våre. Om og hvordan de tas opp, kan også handle om hvilken form partiklene har, sier Salomon Sand, toksikolog ved svenske Livsmedelsverket.

Begrenset kunnskap

Salomon forteller at mikroplast finnes i mange ulike former og er bærer av mange ulike kjemikalier. PFAS, bisfenol A og ftalater er bare noen av dem.

– Vi vet ikke hvor mye mikroplast vi får i oss, og vi vet ikke hvor mye mikroplast som er for mye for oss. Men det er noe Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, Efsa, ser på akkurat nå, sier han.

Efsa kommer blant annet til å se på hvordan mikroplast kommer inn i og påvirker menneskekroppen, og hvordan forekomsten i næringsmidler kan måles. Inntil da vet vi altså ikke nøyaktig hvordan de påvirker helsen.

Salomon Sand, toksikolog ved svenske Livsmedelsverket.

– Kunnskapen om helserisikoene er begrenset. Livsmedelsverket redegjorde for et regjeringsoppdrag om mikroplast i 2020. Ut fra datidens grunnlag ble det vurdert at det ikke fantes noen motiver for tiltak. Det ble imidlertid slått fast at det trengs mer kunnskap for å kunne gjøre bedre risikovurderinger. Så det er bra at spørsmålet utredes videre, sier Salomon Sand.

Efsas oppdrag ventes å være klart i slutten av 2027.

Men med tanke på at mikro- og nanoplast er nesten umulig å unngå, mener mange eksperter at fokuset bør ligge på å gjøre kroppen motstandsdyktig mot betennelser.

Plastene er blitt koblet til for eksempel inflammatoriske tarmsykdommer, men kan også påvirke andre organer.

Dette gjør plasten med kroppen

  • Mikroplast kan trenge inn i kroppens vev. De er funnet i store mengder blant annet i hjernene våre.

  • Minst 4 200 av de titusenvis av kjemikaliene som brukes til å produsere plast, anses å være bekymringsfulle for menneskers helse og miljøet.

  • Mikroplast mistenkes å forårsake betennelse i kroppen. Betennelse er kroppens svar på et angrep fra sykdomsfremkallende stoffer.

  • Visse kjemikalier som sitter på overflaten av mikroplasten, kan også forstyrre hormonene.

    Kilder: newscientist.com, sciencedaily.com og discovermagazine.com 

Kosthold som kan beskytte kroppen mot mikroplast

De minste nanoplastpartiklene er i en studie ved Umeå universitet funnet i lever, nyrer og blod. I en finsk studie har man sett at antioksidanter i blåbær, druer og andre blå/lilla planter delvis kan dempe effektene av plastpartikler.

I dyreforsøk har antioksidantene blant annet redusert betennelsen som mikroplasten kan drive fram.

Forskere undersøker også om enkelte geldannende fibre kan kapsle inn plasten og føre den ut den naturlige veien, uten at den kan skade kroppen.

En annen anbefaling er å spise et kosthold som er godt for tarmen — mye grønnsaker, belgvekster, fisk og fullkorn kan hjelpe tarmfloraen med å beskytte seg mot skadelige stoffer.

Kjendiser «renser» blodet

En metode som derimot ikke anbefales, i alle fall ikke akkurat nå, er å avgifte kroppen for plast ved å rense blodet med såkalt aferese.

Metoden har fått et ekstra løft av at flere kjendiser bruker den, blant annet Orlando Bloom.

Aferese er en medisinsk prosess der blodet filtreres gjennom en maskin for å fjerne mikroplast og andre giftstoffer, og deretter føres tilbake inn i kroppen. Metoden brukes vanligvis i helsevesenet for å behandle enkelte alvorlige blodsykdommer.

Slik kan du beskytte deg mot mikroplast

  • Spis mye grønnsaker, belgvekster og fullkorn. De er bra for tarmfloraen fordi de er rike på fiber. Tarmfloraen beskytter oss i sin tur mot skadelige stoffer.

  • Antioksidanter, først og fremst såkalte antocyaniner, kan dempe betennelser i kroppen. De finnes i blå-lilla frukter, bær og grønnsaker.

  • Geldannende fibre, som finnes i for eksempel havrekli, psylliumfrø og belgvekster, kan kapsle inn visse skadelige stoffer i tarmen, tror forskere.

  • Reduser eksponeringen din for plast så langt det er mulig. Det kan du gjøre for eksempel ved å velge bort plastemballasje og plastflasker.

  • Kjøp uemballerte matvarer i så stor grad du kan.

  • Ikke varm opp mat i plastbeholdere i mikrobølgeovnen.

  • God ventilasjon kan redusere mengden kjemiske stoffer i inneluften.

  • Vask med miljømerkede rengjøringsmidler og bruk støvsuger med HEPA-filter for å kontrollere støv.

Kilder: newscientist.com, sciencedaily.com og discovermagazine.com

At den også fungerer for å avgifte kroppen for mikroplast, er imidlertid ikke vitenskapelig bevist, men studier pågår.

Til tross for mangelen på bevis tilbys behandlingen allerede nå i flere land, blant annet i Storbritannia og USA.

Men ironisk nok har forskere sett at aferese og lignende behandlinger, for eksempel dialyse, snarere øker mengden mikroplast i blodet fordi man bruker plastkomponenter i slanger og annet utstyr.

Forskernes konklusjon er derfor at den sikreste strategien mot mikroplast akkurat nå er å redusere eksponeringen vår for den generelt.

Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.