Sunne handlevaner

Spis sunnere på 1-2-3

Hva er det viktigste du kan gjøre for å få et sunt kosthold, og samtidig føle at du lever normalt uten å ofre noe?

De skjulte saltbombene

Se fellene som utfordrer blodtrykket.

Det er enorm forskjell på ferdigmat. Noen produkter inneholder stort sett sunne ingredienser, andre er fulle av skjult fett, sukker, salt og tvilsomme tilsetningsstoffer.

Her er ernæringsfysiolog Gunn Helene Arskys beste tips til deg som vil handle sunn ferdigmat:

1. Kjenner du igjen ingrediensene?

Sjekk ingredienslisten på all mat fra butikken. Inneholder den ingredienser du kan kjøpe hver for seg og selv lage mat av, eller finnes det mange ingredienser du ikke helt vet hva er?

Surhetsregulerende middel, aroma, fortykningsmiddel og andre tilsetninger er neppe noe du selv ville lagd middag av.

Det beste er å velge de produktene med færrest slike merkeligheter.

2. Finn hovedingrediensen

Det andre du bør se etter, er hva som er hovedingrediensen, altså det som står rett etter overskriften "ingredienser" på etiketten.

Det som står øverst, er det mest av, det som står som nummer to, er det nest mest av, og så videre.

Dermed er det lett å sjekke om det for eksempel er mye sukker i produktet. Se også etter hvor mye det er av viktige, sunne ingredienser.

Og er du ute etter en pastasaus som smaker basilikum, kan du sammenligne to bokser og velge den med høyest prosentinnhold basilikum, eller, om ikke prosentinnholdet er oppgit, det produktet som har basilikum høyest på ingredienslisten.

3. Se etter næringsdeklarasjon

Næringsdeklarasjon er ikke påbudt, men veldig praktisk for oss som kunder. Oppgis næringsinnholdet, skal fire faktorer nevnes og i denne rekkefølgen: energi (både kJ og kcal), protein, karbohydrater og fett.

Dersom produsenten fremmer påstander om at produktet inneholder lite eller mye salt, sukker, mettet fett eller kostfiber, er de pålagt å oppgi energi (både kJ og kcal), protein, karbohydrater (herav sukkerarter), fett (herav mettet fett), kostfiber og natrium/saltinnhold.

Mangler noe av dette, er det feil merking - noe som vitner om en useriøs produsent.

Les også: Ja- og nei-fett

4. Sleipe omskrivninger

Noen produsenter benytter seg flittig av omskrivninger. De vanligste er:

Vegetabilsk olje: Her kan det skjule seg alt fra snill soyaolje eller sunn olivenolje, til usunn palmeolje. Sannsynligvis er oljen av dårligere kvalitet, for ellers ville de jo ha skrevet "ekstra virgin olivenolje". Palmeolje inneholder en god del mettet (hardt) fett, som ikke er bra for hjertet.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Konsentrater: Disse dukker gjerne opp i såkalt sukkerfrie produkter som juice og syltetøy, eller i snacks uten tilsatt sukker. Men disse konsentratene er så konsentrerte og rensede at det eneste som er igjen, er sukker, og ikke noe vitaminer, mineraler eller fiber.

Myndighetene jobber med å lage regler for dette, for dette er å lure folk!

Mekanisk, utbeinet kjøtt (også kalt MUK): Dette er ganske begredelig og dukker opp i billige blandingsprodukter. Det dreier seg om slintrer og brusk som er igjen når selve kjøttet er skåret av. Restene males og kan for eksempel formes til kyllingnuggets eller billige påleggspølser. Selv om proteininnholdet er omtrent som i kjøtt, er kvaliteten dårligere.

5. Skjulte saltkilder

I ferdiglagd mat finnes det ofte veldig mye salt, men det står ikke nødvendigvis salt i ingredienslisten.

Det er mange tilsetningsstoffer som inneholder natrium som ikke er bordsalt, for eksempel natriumkaseinat og mononatriumglutamat.

Vanlig bordsalt kalles natriumklorid på fagspråket, men når vi snakker om saltinnholdet i maten, er det egentlig natriuminnholdet vi sikter til. Det er natrium som binder væske i kroppen, og for mye salt kan gi høyt blodtrykk.

Når natriuminnholdet i en matvare skal beregnes, tas alle kilder med i beregningen (inkludert de to eksemplene over), ikke bare selve bordsaltet.