Hjerteinfarkt kan være det første tegnet på den «stille» sykdommen

Et hjerteinfarkt kan være det første tegnet på sykdommen. Men så ille trenger det ikke å gå. Her er fem ting du kan gjøre for å unngå den.

En kvinne i grå genser sitter på en seng og holder hånden mot brystet i et lyst soverom.
VANSKELIG Å OPPDAGE: – Det er en lumsk og skummel sykdom som kommer snikende over mange år, advarer professor.
Publisert

Et hjerteinfarkt eller et hjerneslag er ofte det første symptomet.

Da har karveggene over lengre tid blitt skadet og irritert av for mye glukose i blodet, og deretter har det dannet seg fett og plakk som kan forårsake blokkeringer.

En snikende tretthet kan også være et symptom som kommer av at stadig mindre glukose kommer inn i cellene fordi kroppens eget insulin fungerer stadig dårligere.

Men man kan selvfølgelig være trett av mange årsaker. 

Rundt 600 000 nordmenn har forstadiet til diabetes, også kalt prediabetes: Man er nær ved å utvikle type 2-diabetes, men tilstanden kan fortsatt reverseres ved hjelp av livsstilsendringer – hvis man altså vet at man er i risikosonen.

– Det er altså en veldig lumsk tilstand og en «stille» sykdom som kommer snikende over mange år og som regel først gir symptomer sent. Det vanlige anslaget – at 10–15 prosent har prediabetes – tror jeg er i underkant. Jeg tror at langt flere enn det har prediabetes i dag, sier Johan Jendle, som er diabetesforsker og professor i medisin ved Örebro universitet.

EKSPERT: Professor Johan Jendle.

I stedet for å lete etter symptomer mener han at man bør se på risikofaktorene.

– Er du over 45 år og har magefett, er fysisk inaktiv og kanskje allerede har fått vite at du har høyt blodtrykk? Snorker du i tillegg og har søvnapné? Har du kanskje til og med en arvelig disposisjon for type 2-diabetes, eller har du slektninger som fikk hjerteinfarkt eller hjerneslag før de ble 50? Da bør du vurdere å få testet blodsukkernivåene dine, synes jeg.

Mistenker du at du kanskje har prediabetes? Her er fem ting du selv kan gjøre for å senke blodsukkeret.

1. Slutt å røyke eller snuse

Nikotinen i sigarettene eller snusen gjør at cellene ikke reagerer på insulin på samme måte, slik at mer sukker blir igjen i blodet. Derfor har de som røyker eller snuser høyere blodsukkernivåer.

– Dette er en lavthengende frukt. Det er viktig å søke hjelp for å prøve å slutte. Lykkes man, reduseres risikoen for å utvikle diabetes med hele 50 prosent, sier Johan Jendle.

Hva er prediabetes (Dysglykemi)?

• Prediabetes er stadiet like før man utvikler type 2-diabetes. Ved måling hos legen kan fastende blodsukkerverdi da ligge mellom 6 og 7 mmol/liter. Man får en «ekte» diabetesdiagnose ved gjentatte fastende blodsukkerverdier på over 7 mmol/liter.

• Men det finnes tre forskjellige hovedgrupper av prediabetes. Enten har man for høye blodsukkerverdier under faste, eller så synker blodsukkeret langsommere enn normalt etter at man har spist. Og i den tredje typen er det i stedet langtidsblodsukkerverdien som viser et forhøyet gjennomsnitt over de siste to til tre månedene.

• Behandlingen for alle typer er livsstilsendringer, men sykdommen kan ofte gå hånd i hånd med for eksempel høyt blodtrykk og høye kolesterolverdier, så tilpasset medisinsk behandling av dette kan også være relevant.

2. Fjern ÉN potet

Prediabetes henger ofte sammen med overvekt, siden visse typer fettceller forstyrrer insulinproduksjonen. Samtidig vet vi alle hvor vanskelig det er å gå ned i vekt uten at kiloene kommer tilbake.

– Å beholde vekttapet er slett ikke lett, men man pleier å anbefale å følge noen enkle punkter: Spis til faste tider, frokost, lunsj og middag. Ikke forsyn deg to ganger! Og spis litt mindre enn du forbrenner.

– Hvis du for eksempel fjerner én potet fra tallerkenen, er det veldig bra. Det viktige er at man holder ut, og at man unngår raske karbohydrater som kaker, brus, godteri og søte drikker, for de hever blodsukkeret mest av alt.

SI NEI TAKK: Dropp kakene. Det er ikke lett, men kan være nødvendig.

3. Håndter følelsesmessig stress

Å prøve å gjøre noe med de tilbakevendende stresspåvirkningene i livet er et tredje trinn ned trappen. Stresshormoner hever nemlig både puls, blodtrykk og blodsukker, noe som er bra i en akutt fase fordi det gir oss en energiboost.

– Men det er den konstante stresspåvirkningen som skader. Kanskje stress-spiser man da også kaker eller godteri, som jo har et høyt energiinnhold på grunn av mye fett og sukker. «Perfekt», sier kroppen. «Nå slipper jeg å lete etter mat.» Vi er jo formet gjennom 100 000 år til å velge den mest energirike maten.

4. Tren litt

Å bevisst utfordre kroppens muskler er også et effektivt middel mot høye blodsukkernivåer. Trente muskler «suger nemlig opp» glukose fra blodet og bruker det som næring.

– Dessuten er det så smart at muskler forbruker energi selv når du ikke bruker dem. Når musklene hviler, spiser de fett! Man får mest ut av innsatsen hvis man kombinerer både styrke- og kondisjonstrening, men det viktigste er at man velger en treningsform man faktisk gjennomfører.

5. Vær obs på om du har søvnapné

Til slutt: En god natts søvn er alltid nøkkelen til sunne blodsukkernivåer. Man vet for eksempel at personer som sover mindre enn seks timer om natten, risikerer å få dårligere blodsukkerkontroll. Det vanlige rådet om ikke å se på mobilen før du skal sove, gjelder fortsatt. Det blå skjermlyset lurer nemlig kroppen til å tro at det er dag.

Og snorker du? Kanskje bør du sjekke om du også har obstruktiv søvnapné. Pustestopp, som man ofte ikke selv er klar over, medfører oksygenmangel som fører til mange fysiske stressreaksjoner, for eksempel høye blodsukkernivåer.

Man snakker derfor ofte om søvnapné og type 2-diabetes som «tvillingsykdommer», som går hånd i hånd. Tegn på søvnapné kan for eksempel være at man er veldig trøtt om morgenen, har tørr munn, har hodepine om morgenen og lett sovner i stolen i løpet av dagen.

– Mange blir kvitt snorkingen når de går ned i vekt, men det finnes også behandling med tannskinner og pustestøtte. Hvis man mistenker søvnapné, bør man få det undersøkt, sier Johan Jendle.