Snorking kan være et faresignal

– Snorking er vanligvis ­ufarlig, men nyere studier tyder på at vibrasjonene fra snorking muligens kan påvirke blodårene i halsen og skape en stressreaksjon, noe som i siste instans kan bidra til hjerte- og karsykdommer.

Det sier Joel Bergqvist, ­spesialist i øre-, nese- og hals­sykdommer ved Sahlgrenska Universitetssjukhusets søvn­medisinske enhet. Han mener det er et undervurdert problem som bør tas mer på alvor.

– Snorking oppstår når musklene i svelget slapper av under søvn, noe som fører til at luftpassasjen blir trangere. Luft­strømmen får vevet i halsen til å vibrere, noe som forårsaker snorkelyden. Vanlige årsaker er trange luftveier, store mandler, kronisk tett nese eller overvekt.

Mulig søvnapné

Sovestilling spiller også en rolle. Det å sove på ryggen gjør ofte snorking verre, fordi tungen og den myke ganen faller bakover og blokkerer luftveiene. En lav og myk gane, en lang drøvel eller en smal nese kan også bidra. 

Snorking kan noen ganger være en indikasjon på søvnapné, når pusten stopper opp under søvnen. Dette fører til oksygenmangel og gjentatte mikrooppvåkninger. Søvnen blir dermed overfladisk. Du sover, men kroppen og hjernen får ikke den dype hvilen de trenger for å hente seg inn igjen.

Les også: Bekymrer du deg ofte for hva andre tenker? Da bør du kjenne til denne ene setningen

Alvorlige konsekvenser

Søvnapné er en alvorlig tilstand som kan bidra til høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerte- og karsykdommer, ­diabetes og til og med depresjon. Søvnapné betyr at du har flere pustepauser når du sover. Det skyldes vanligvis at tungen faller bakover i halsen og blokkerer luftstrømmen.

For å regnes som apné må en pustepause vare i minst ti sekunder. Hvis du slutter å puste når du sover, er det også vanlig å snorke. Det er sjelden du selv er klar over at du har apné, ofte er det noen rundt deg som legger merke til at du har apné eller snorker.

– Det har lenge vært forbundet med overvektige menn med kort hals, men ny forskning viser at kvinner etter overgangsalderen også er i risikosonen. Reduserte østrogen- og gestagennivåer, altså mengden av disse hormonene i blodet eller kroppen, påvirker kroppens evne til å holde luftveiene åpne. Det kan føre til søvnapné. Mange kvinner tror at tretthet og dårlig søvn skyldes overgangs­alder, stress eller alder, men i virkeligheten kan de ha ubehandlet søvnapné.

– Hvis snorking bidrar til overdreven søvnighet på dagtid og en følelse av at søvnen ikke gir den restitusjonen man forventer, bør man søke hjelp og gjennomgå en søvnundersøkelse, mener Bergqvist.

Gjentatte oppvåkninger og nattlige toalettbesøk er typiske symptomer på søvnapné.

– Andre tegn kan være munntørrhet om morgenen, konsen­trasjonsvansker og økt irritabilitet i løpet av dagen. Konstant følelse av utmattelse er et tegn på at søvnen ikke er så restituerende som den burde være.

Les også (+): Vi kjøpte hytte sammen og hadde mine og dine barn. Det ble et mareritt

Enkle tiltak

For å få bukt med snorking og søvn­apné kan livsstilsendringer utgjøre en stor forskjell. Å gå ned i vekt, ­redusere alkoholforbruket og sove på siden i stedet for på ryggen er tre grunnleggende tiltak.

Det finnes også kirurgiske alternativer, spesielt for dem som har forstørrede mandler eller en svært smal nese. Kirurgi er imidlertid ikke førstevalget, og det bør alltid foretas en grundig utredning.

– Det finnes mange produkter på markedet som markedsføres som løsninger mot snorking, men få har dokumentert effekt, sier Joel Bergqvist, og fortsetter:

– Såkalte intelligente puter, som automatisk hever hodet når man snorker, har vist blandede resultater i studier. Munnskyllevann og spray er ofte ineffektive, og avsvellende nesespray har en kortvarig effekt, men kan føre til avhengighet hvis det brukes for lenge. En bedre strategi er å bruke en neseskyllekanne til å rense nesen, noe som kan lindre kronisk nesetetthet og i beste fall forbedre luftstrømmen. 

10 gode tips for å unngå snorking og søvnapné

Bergquist har flere tips du kan forsøke for å redusere eller unngå snorkingen helt.

1. Bytt pute: Unngå store, klumpete puter. En lett hevet sengegavl kan hjelpe.

2. Gå ned i vekt: Noen få kilo kan gjøre stor forskjell.

3. Kutt alkohol: Mindre alkohol reduserer snorking.

4. Slutt å røyke: Røyking irriterer og gjør at slimhinnene hovner opp.

5. Sov på siden: Unngå ryggleie, da er det større risiko for å snorke.

6. Få nok søvn: Regelmessig døgnrytme gir mindre snorking.

7. Prøv hjelpemidler: Søvnapnéskinne eller CPAP kan hjelpe.

8. Skyll nesen: Lindrer tett nese og bedrer luftstrømmen.

9. Sjekk medisiner: Enkelte kan forverre snorking.

10. Behandle allergi: Støvsug ofte, unngå pollen i sengetøyet.