Derfor bør du ta livmorhalsprøver

– Målet med regelmessige livmorhalsprøver er å unngå kreft. Ved å ta livmorhalsprøver er det å mulig fange opp HPV-smitte og forandringer som kan øke risikoen for kreft. Med god oppfølging og behandling av forstadier, dersom det skulle bli nødvendig, er det mulig å hindre at celleforandringer får utvikle seg videre til kreft i livmorhalsen, forteller Ameli Tropé, leder for Livmorhalsprogrammet hos Folkehelseinstituttet (FHI).

Livmorhalsprøven kan også avdekke kreft som allerede er der.

– Da er håpet å klare å oppdage kreften før den rekker å spre seg, og mens behandlingen fortsatt kan gjøres forholdsvis skånsomt og med gode prognoser, sier hun.

Alle bør ta prøven

Gynekolog hos Aleris, Sarah Bastienne Spallek-Halvorsen forteller at det er viktig å ta prøven for å oppdage eventuelle celleforandringer som kan utvikle seg til livmorhalskreft så tidlig som mulig.

– Målet er å finne forstadier før de blir til kreft, slik at man kan gi behandling i tide og forhindre sykdomsutvikling.

I Norge tilbys alle kvinner mellom 25 og 69 år jevnlig screening gjennom livmorhalsprogrammet hvert femte år. 

– Alle med livmorhals bør delta – dette inkluderer også kvinner som har sex med kvinner, sier Spallek-Halvorsen., og understreker:

– Det viktigste tiltaket er å fortsette med jevnlig screening og å sikre deltakelse i programmet. I tillegg har HPV-vaksinering stor betydning. Vaksinen beskytter mot de vanligste HPV-typene som kan gi kreft og celleforandringer. God informasjon til pasientene, og oppfølging av de som får påvist forandringer, er også avgjørende.

Les også: Eggstokkreft: Aldri ignorer disse underlivssymptomene

Faser av celleforandringer

De ulike fasene av celleforandringer deles inn i tre ulike grader, fra minst til mest alvorlig.

– Lette forandringer er ofte forårsaket av en HPV-infeksjon som kroppen selv bekjemper. Disse følges gjerne opp med ny prøve etter 6–12 måneder. Moderat til alvorlige forandringer har større risiko for å utvikle seg til kreft og krever derfor nærmere utredning, som undersøkelse med mikroskop (kolposkopi) og vevsprøver, forteller gynekologen.

Mer alvorlige forandringer krever tettere oppfølging og eventuelt behandling.

– De behandles ofte med et lite kirurgisk inngrep kalt konisering, hvor det vevet med celleforandringene fjernes, sier hun.

Livmorhalskreft skyldes i så godt som 100 prosent av tilfellene smitte med HPV.

– HPV er en virusgruppe som overføres ved seksuell kontakt, og som kan forårsake en rekke ulike kreftformer. Livmorhalskreft er mest kjent og har vært mest vanlig fram til nå, men HPV kan også forårsake kreft andre steder, som i munn og svelg, anus, penis, vulva og vagina, forklarer Tropé.

Når noe er galt

– En utfordring med celleforandringer og livmorhalskreft i tidlige stadier er at det ofte ikke er noen symptomer eller tegn på at noe er galt, som kvinnen selv kan legge merke til. Derfor er det viktig å sjekke seg regelmessig, sier hun.

Mulige symptomer kan være unormale blødninger eller blødninger etter samleie, vedvarende smerter i underliv eller i korsryggen, illeluktende eller endret utflod. 

Hun understreker at man uansett alltid skal ta plager og symptomer på alvor.

– Som regel har det andre årsaker enn kreft, men det er viktig å få sjekket ut dette hos legen, og behandle det som er årsaken til plagene. Det må man gjøre uavhengig av når siste normale prøvesvar var.

Livmorhalskreft har ulike stadier, basert på hvor langt utviklingen har kommet. Dette måles i stadium 1-4.

– I de tidligste stadiene er kreften begrenset til selve livmorhalsen. Så kan kreften spre seg videre - først til nærliggende organer og lymfeknuter i bekkenet underlivet, men i verste fall kan kreften spre seg til helt andre steder i kroppen, for eksempel til lungene, sier Tropé.

Les også: (+) Dette må du vite om de nye slankemedisinene

Slik foregår undersøkelsen

Sceeningen starter med at helsepersonell tar en prøve fra livmorhalsen. Man kan også ta en test hjemme, og da tas denne fra skjeden.

– Denne prøven blir testet for HPV-smitte, altså Humant Pappiloma Virus. Dersom prøven viser funn av HPV, må man finne ut om viruset har ført til celleforandringer. Da ser man etter unormale celler i mikroskop, forteller hun.

Tropé forteller at dersom livmorhalsprøven ble tatt hos legen kan den samme prøven brukes for å granske cellene i mikroskopet. Hjemmetesten kan imidlertid ikke brukes til dette, så hvis funnet er gjort på en hjemmetest, må man til lege for å få tatt ny prøve der.

– Ved funn av ikke «hissige» HPV-typer, kan man bli bedt om å gjenta testen etter noe tid, forteller hun.

Så lenge det ikke er funn i prøven, og kvinnen ellers er frisk og symptomfri, er anbefalingen å ta prøven hvert femte år. 

– Livmorhalsprogrammet sender påminnelse når det er tid for ny prøve, så det er ikke nødvendig å huske selv hvor lenge det er siden siste sjekk.

Grundig oppfølging

– Dersom undersøkelsen i mikroskop viser tegn på grove celleforandringer, blir kvinnen fulgt opp videre med grundigere utredninger, for eksempel med kolposkopi og biopsi. Dersom man har funn av HPV16, den mest «hissige» HPV typen, så blir man henvist direkte til slik grundigere utredning, forklarer Trorpé.

Etter utredningen blir det bestemt om man trenger behandling eller om det holder å følge med. De fleste celleforandringer går nemlig tilbake av seg selv.

– Dersom forandringene ikke går tilbake, eller utvikler seg til mer alvorlige celleforandringer, kan det bli aktuelt å behandle. Det skjer ved å skjære bort en del av livmorhalstappen, såkalt konisering. Dette er i utgangspunktet et ganske enkelt og ukomplisert inngrep, men alle kirurgiske inngrep innebærer en viss risiko. Derfor blir ikke nødvendigvis alle små forandringer behandlet umiddelbart, forklarer Tropé.

Etter en slik behandling blir kvinnen fortsatt fulgt tett videre, for å sikre at forandringene er fjernet helt, og at de ikke dukker opp igjen.

Les også: Dette øker risikoen for fotplager

Vaksinen vil gi interessante funn

Fagfolk og forskere ser allerede svært lovende resultater som følge av vaksinering mot HPV. Blant annet er det mest alvorlige HVP-variantene, HPV16 og HPV18, nesten utryddet hos de vaksinerte. 

– Det er også svært få tilfeller av livmorhalskreft blant de yngste kvinnene nå, selv om risikoen her i utgangspunktet har vært lav, sier Tropé, og utdyper:

– Effektene av HPV-vaksinen er veldig interessante, og her pågår det mye forskning. HPV-vaksinen er forholdsvis ny, og fortsatt har ikke de store kullene av vaksinerte kvinner kommet opp i den alderen der livmorhalskreft er aller mest vanlig - de kommer de til å gjøre i løpet av de neste 10-15 årene. Og de neste årene kommer vi til å få langt mer kunnskap om hvilken effekt HPV-vaksinen har for befolkningen, sier Tropé.

Nå får alle jenter og gutter på 7.trinn tilbud om HPV-vaksine.

– De første kullene med jenter som ble vaksinert er nå oppe i screeningalder, altså over 25 år, men altså fortsatt noen år unna alderen der livmorhalskreft er aller mest vanlig, som er 35-45 år. Nå er det knyttet veldig stor spenning til utviklingen og nedgang i celleforandringer i de vaksinerte delene av befolkningen. Men vi følger også spent med på krefttilfellene, på jakt etter en varig nedgang, og først særlig blant unge kvinner, sier hun, og fortsetter:

– I de aller yngste aldersgruppene i Livmorhalsprogrammet ser vi allerede en markant nedgang i omfang av celleforandringer, faktisk bortimot en halvering.

Det er mulig å ta vaksinen i voksen alder, forklarer Aleris-gynekologen:

– I Norge tilbys den kostnadsfritt til barn og unge gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Voksne kvinner og menn kan fortsatt ta vaksinen, men må da dekke kostnaden selv.

Vaksinen har størst effekt før man utsettes for HPV, men den kan også gi beskyttelse mot typer man ikke er smittet av ennå. For personer som tidligere har hatt HPV-relaterte celleforandringer, kan vaksinen redusere risikoen for tilbakefall, sier hun.