Denne fobien blir stadig mer vanlig
Det blir stadig vanligere å synes det er ubehagelig å oppholde seg i skog og mark. Så hva kan vi gjøre med det?
Lengselen etter naturen blir stadig mer uvanlig.
Mørke skoger, hårete edderkopper og glefsende ulver skremmer, og det sies at så mange som én av fem misliker å ferdes utenfor betongen.
Fenomenet kalles biofobi og er i ferd med å bli et økende problem.
Finnes ingen behandling
– Biofobi kan på lang sikt få alvorlige konsekvenser for samfunnet, sier forsker Johan Kjellberg Jensen.
Denne frykten er riktignok ingen formell diagnose, og det finnes ingen behandling. Men ifølge en studie fra universitet i Lund er det tegn som tyder på at stadig flere er så redde at de til og med hater å ha kontakt med dyr og natur.
Se video: Trygler friluftsfolket: – Ikke brenn disse!
Selv om vårt selvbilde som entusiastiske naturmennesker i stor grad fortsatt stemmer, er det bare å innse at ikke alle har et positivt forhold til å vandre i skogen.
– Det kan være en dissonans mellom hva vi tror og hvordan det faktisk er, sier Johan Kjellberg Jensen.
Med utgangspunkt i internasjonale forskningsresultater har svenske og japanske forskere laget en oversiktsstudie for å finne ut hvorfor mennesker føler en avstand til naturen.
Barndommen avgjørende
Ifølge Johan Kjellberg Jensen, som er tilknyttet Senter for miljø- og klimavitenskap ved Lunds universitet, handler det om flere faktorer.
Barndommen er påfallende viktig: Barn med foreldre som gjerne drar med seg familien ut i skog og mark, har som voksne en mer selvsagt og ukomplisert holdning til å være utendørs.
– Urbaniseringen, i tillegg til foreldrenes avventende holdning, kan føre til at barn synes naturen er noe farlig. Dette er spesielt relevant i dag ettersom stadig flere vokser opp i byer, sier Johan Kjellberg Jensen.
Dette er ikke noe nytt, siden 70-tallet har man konstatert at mennesker i stadig større grad føler seg frakoblet naturen.
Rundt 75 prosent av Europas befolkning bor i byer, tettsteder eller forsteder, og den økende avstanden til skog og mark er ikke noe man bare kan trekke på skuldrene av.
For samtidig som avstanden til naturen øker, viser forskning det mange av oss allerede vet. Naturen er viktig for oss på flere måter, ikke minst for helsen vår. Barn og voksne får det merkbart bedre av å tilbringe tid i naturen. Det reduserer stress, styrker immunforsvaret og påvirker i tillegg skoleresultatene positivt.
Viktig for vår eksistens
– For å kunne snu trenden, må vi forstå mer av årsakene til biofobi, sier Kjellberg Jensen.
– Det handler om å øke både kunnskapen om og kontakten med naturen og redusere konflikten mellom menneske og natur.
All naturskrekk er heller ikke ulogisk. Å være redd for flått er vel snarere fornuftig, og det å holde seg langt unna bjørn i blåbærskogen er også klokt.
Medienes rapporter og beskrivelser av naturen kan også skremme og hemme. I takt med klimaendringene og menneskets intense utbredelse, reduseres leveområdene for mange ville dyr som da kommer nærmere og kan bli truende, ja til og med livsfarlige, i jakten på mat.
– Den som ikke har så mange egne opplevelser i naturen, trenger kanskje informasjon om at for eksempel de bjørnene som angriper mennesker i Japan, er en annen art enn den vi har her i Norden, og at angrepene uansett er uvanlige, sier Kjellberg Jensen. – Ofte er folk betydelig mer redde enn det er grunn til.
Noe vi ikke må glemme er hvor viktig naturen er for hele vår eksistens. Det handler om de såkalte økosystemtjenestene, som ren luft, vann, pollinering og mye annet som gjør at det i det hele tatt er mulig for oss mennesker å eksistere.
Verne om økosystemene
I et demokrati trengs det ifølge Johan Kjellberg Jensen en bred, folkelig støtte for å verne om økosystemene våre.
Biofobi og en voksende negativ innstilling kan påvirke interessen og viljen for nødvendig klimaarbeid og naturvern – men noen enkel løsning finnes ikke:
– Vi har høye ambisjoner om å styrke det biologiske mangfoldet. Samtidig ser vi hvordan grøntområdene reduseres i de største byene, det er en forskjell mellom ambisjon og utførelse. Det finnes ikke én enkelt person eller myndighet som har det overordnede ansvaret for naturen, det er splittet.
Vi trenger også å bli minnet på at vi er omgitt av dyr og natur omtrent overalt. Det gjelder å åpne øynene og legge merke til detaljer, som duene i byen eller ugresset mellom brosteinene – det er ikke bare blomstrende enger som er «ekte natur».
– Dessuten synes jeg det er viktig å se på naturen som en helhet. Jeg liker for eksempel de store viddene på fjellet bedre enn jeg liker å bli bitt av mygg, sier Johan Kjellberg Jensen.