Under bunaden bar 15 år gamle Kristin på en hemmelighet
Kristin og Even ble dømt «nedenom og hjem» av bygdetrollet da de fikk baby som tenåringer. Ingen trodde forholdet skulle vare, men der tok de feil.
Hemmeligheten: Mai 1987. 15 år gamle Kristin Kongsdal fra bygda Granmoen i Vefsn kommune i Nordland skal konfirmeres. Da konfirmasjonsbildet av henne skal tas, får hun ikke igjen stakken på nordlandandsbunaden. Fotografen må sette i sikkerhetsnåler for å holde den igjen.
– Mamma sa at jeg måtte slutte å spise så mye gatekjøkkenmat, ler hun.
Men det er ikke gatekjøkkenmat som var skyld i at bunaden ikke lenger passet. 15 år gamle Kristin er gravid.
I oktober året før har hun blitt sammen med 16 år gamle Even fra nabobygda. Hun var selv bare 14 år da hun ble gravid tre måneder senere.
Fortrengte graviditeten
Det unge paret skjønte at det var noe som ikke stemte. Men de fornektet graviditeten. De var jo for unge til å bli mor og far. Kristin og Evens familier kjente hverandre.
Da Evens søster var på håndballtrening, pleide moren hans å besøke Kristins mor. De to gikk på samme barne- og ungdomsskole, men da de ble et par hadde Even begynt på videregående.
– Vi skjønte jo at jeg var gravid. Puppene vokste og etter hvert kjente vi jo også spark. Men vi fortrengte det nok, det var for tøft å fortelle det hjemme. Dette var vår store hemmelighet, sier Kristin.
Etter hvert kjøpte de to babyklær som de gjemte i klesskapet. De hadde god tid på seg til å finne ut hvordan de skulle løse det. Kristin har selv mange søsken og i dag vet hun jo at foreldrene ikke ville forlangt at hun skulle ta abort. Men der og da var hun redd.
– Jeg har alltid vært en pappajente og jeg var redd for å skuffe pappa, sier hun.
Rakk ikke fødselen
Først da Kristin var syv måneder på vei, fikk foreldrene vite om graviditeten. Det var Kristins mor som spurte henne rett ut. Hun kan fremdeles huske farens reaksjon da han kom hjem fra jobben.
Han ga henne en 500-lapp og sa at nå måtte hun investere i noen ting. Da skjønte Kristin at hun hadde fått farens velsignelse. Moren bestilte legetime og legen konstaterte at Kristin var omtrent syv måneder på vei.
Endelig kunne det unge paret puste lettet ut. Babyen i magen var ikke lenger en hemmelighet. Kristin rakk bare en legekontroll til før lille Lasse ble født i oktober.
– Jeg våknet om natten med mageknip og ropte på mamma. Hun skjønte at fødselen var i gang.
Legene trodde at det var prematurfødsel, så Kristin ble flydd til Bodø i ambulansehelikopter. Dette var 80-tallet og før mobiltelefonens tid. Så Even fikk ikke beskjed i tide til å komme til sykehuset. Men Kristin hadde god støtte i moren som var med på fødselen.
Ble voksen over natten
Lykken var stor da sønnen Lasse kom til verden. Det ble en brå overgang for det unge paret. Det var et stort ansvar som ventet. Even tok seg jobb ved siden av skolen for å forsørge den lille familien.
– Jeg husker at bestemoren min sa at Even ble voksen over natten. Og det stemmer jo, sier Kristin.
– Det var hardt og brutalt, men det var sånn det måtte bli. Jeg gikk på skole på dagtid og hadde to jobber ved siden av. Jeg var ute mellom 7 og 22 hver dag. Men det hendte at det var et lite opphold mellom skole og den daglige vaskejobben, og da kunne jeg komme hjem og hilse på Lasse og Kristin, forteller Even.
Det unge foreldreparet måtte møte opp hos lensmannen fordi Kristin var under den seksuelle lavalderen. Men fordi Kristins foreldre ikke leverte noen anmeldelse ble det ingen politisak. Også barnevernet stilte spørsmål. Men siden Kristin hadde støtte hjemmefra, ordnet det seg også.
Sladderen om tenåringsforeldrene gikk allikevel på bygda.
– Vi ble dømt «nedenom og hjem» av bygdetrollet. Når unger får unger, går det ikke bra, sa folk. Men vi viste dem at vi taklet det store ansvaret, forteller Kristin.
Hektiske år
De var lykkelige foreldre, men samtidig var det jo en tøff periode. De fikk bo i Kristins barndomshjem, og Evens foreldre hjalp også mye til i det daglige.
– Jeg gikk fremdeles på ungdomsskolen. Det var en del prøver jeg måtte ta, og da tok mamma Lasse om natten.
Det var de to første årene som var de mest travle. Etter at Even var ferdig på videregående ble situasjonen mer normalisert.
– Resten av oppveksten til Lasse var jeg veldig til stede, forteller han.
Paret flyttet etter hvert i en egen leilighet, og de fikk to barn til. Mikael ble født da de var 18 og 20 år gamle, og ni år etter kom Celina til verden.
– De to siste svangerskapene var selvfølgelig helt annerledes. Jeg var på regelmessige kontroller og da Celina ble født hadde vi fast jobb begge to og alt på stell. Da var jeg 27 år og da hadde jeg også venninner som fikk barn samtidig som meg, sier Kristin.
I 1999 overtok de Kristins barndomshjem og her bor de fremdeles. Paret er i dag 54 og 56 år gamle. Lasse har fylt 39.
– Det er jo artig at vi nå er like gamle, ler Kristin.
Omsorg for andre
Søsknene Michael er 35 og Celina er 26.
– Lasse og Celina bor i Trondheim og Michael bor i Åre i Sverige. Vi er også så heldige at vi har blitt besteforeldre til åtte barnebarn. Vi er både farmor og farfar, Bessa og Mimmi, forteller Kristin.
Eldstemann Lasse og samboeren er i tillegg fosterforeldre. Dette er jo noe han har vokst opp med, for Kristin og Even har til sammen hatt hele fem fosterbarn og 11 barn i beredskapshjem til sammen i løpet av de 24 siste årene. De har store hjerter, er glade i barn og liker å utgjøre en forskjell for andre.
– Med årene har vi blitt en stor familie. Vi har god kontakt med alle vi har hatt i beredskapshjem, sier Kristin.
Nå har de to hatt småbarn i huset siden de var 15 år gamle.
– Det har vært utrolig givende, sier Even.
De motbeviste sladderen som gikk i bygda den gangen på 80-tallet. Det gikk an å være unge foreldre og allikevel holde sammen.
– Vi kjenner hverandre godt og vi har stor respekt for hverandre. Vi ble jo voksne i lag. Når hele flokken vår på 21 er samlet rundt bordet, er vi på vårt lykkeligste. Det varmer hjertene våre.
