Linda er 50 år og nybakt mamma

Det er to små underverker som ligger på teppet i stuen og pludrer, tvillingene Alicia og Love. Linda (50) og Anders Engqvist (50) ble mamma og pappa for første gang i en alder av 49 år. 

Endelig ble foreldredrømmen deres virkelighet.

– Det er fantastisk, stråler paret som bor i en vakker villa utenfor Karlskrona i Sverige med havet rett utenfor.

Naturligvis har de tenkt på hvordan det skal bli når de små smårollingene deres vokser opp og blir tenåringer samtidig som de selv blir pensjonister.

– Det gjelder å holde seg i form, sier Linda og forteller at hun har kommet i gang med treningen.

Anders nikker. Heller ikke han ser alderen som en hindring.

– Jeg tror snarere vi er bedre foreldre nå enn om det hadde skjedd da vi var rett over 20, sier han og mener at de nå har en indre trygghet.

Null respons

En gang i tiden gikk de i parallelle klasser på ungdomsskolen. Anders var hemmelig forelsket i Linda, men responsen fra henne var null.

– Jeg hadde ingen anelse om hans eksistens, ler hun.

– Den eneste gangen vi snakket sammen var da du var på vei til kantinen og tilfeldigvis mistet lommeboken din. Jeg plukket den opp og ga den til deg, sier Anders.

Mens Anders fikk jobb i Forsvaret, var Linda au pair i utlandet, flyttet til Stockholm i en periode og rakk to lengre forhold. Men å etablere en familie tenkte hun ikke på i det hele tatt.

– Begge gangene var både jeg og partneren midt oppe i våre karrierer. Det føltes som om vi bare befant oss på en utviklingsreise der vi ikke engang visste hvilket land vi til slutt skulle bo i, sier hun.

Anders hadde også vært i et forhold med omtrent samme erfaring som Linda. Karrieren var viktigst.

Falt for uniformen

Men i 2007 ventet Lindas søster tvillinger, og det fikk henne til å vende tilbake til Karlskrona. Hun ble venn med Anders på Facebook via felles venner og traff ham senere da hun var ute på byen.

– Akkurat da var det kanskje ikke så stor interesse fra meg, ler hun.

Men det skulle forandre seg da Linda var på fest hos en venn som bodde i samme hus som Anders.

– Vi satt utenfor da Anders kom hjem på kvelden i sin militæruniform. Da var jeg solgt, ler Linda.

Anders inviterte Linda hjem på date, og det slo gnister med en gang.

– Jeg følte at dette var min mann, sier Linda. – Vi hadde samme verdier og samme nysgjerrighet på livet. Det føltes så riktig.

Og Anders innrømte at han hadde vært hemmelig forelsket i henne en gang i tiden.

Les også: (+) Min søster lar fireåringen være alene hjemme. Er dette greit?

Lykken knust

Nå var de 37 år og ville bygge en fremtid sammen med hus og barn.

Akkurat da de begynte å bygge hus, fikk de en gledelig beskjed – Linda var gravid.

 – Vi planla huset med tanke på at det skulle bo et barn der, sier Linda og Anders, som var overlykkelige over å skulle bli foreldre.

Men på ultralyden i uke 18 ble lykken knust i tusen biter. Barnet hadde dødd i magen.

– Det hadde skjedd flere uker tidligere, men jeg hadde ikke merket noe. Følelsesmessig var det utrolig vanskelig, siden jeg fortsatt følte meg gravid. Vi bestemte oss for å prøve igjen, men ingenting skjedde. Vi gjorde en undersøkelse som viste at det ikke var noe fysisk galt med noen av oss. Det var kjempefrustrerende, sier Linda.

Drømmen om barn forsvant, og de aksepterte det. Men livet deres sammen skulle fortsette, og nyttårsaften 2015 giftet de seg.

Så traff Linda tilfeldigvis en jevnaldrende kvinne som ikke hadde barn. Hun fortalte at hun tenkte å få barn gjennom prøverørsbefruktning (IVF). 

Men det kunne ikke gjøres i Sverige, siden grensen for IVF der var 39 år for kvinner. Men det fantes klinikker i utlandet som hadde høyere aldersgrense. Venninnen reiste til Russland og ble gravid.

– Man kan si at hun inspirerte oss, sier Linda, og drømmen om barn fikk nytt liv.

Linda og Anders fikk vite om en fertilitetsklinikk i Riga der de kunne få hjelp. På en privat klinikk i Stockholm ble de forberedende undersøkelsene gjort da paret var 46 år. Alt så bra ut, og snart skulle det være tid for selve behandlingen.

Les også: Liv var to uker gammel da hun ble smittet av storebror. Familien var uforberedt på det som ventet

Enorm glede

Så kom koronapandemien, og Latvia ble stengt ned.

– Til tross for dette tilbakeslaget var vi likevel ved godt mot, siden vi levde et godt liv uten barn.

Våren 2022 åpnet Latvia opp igjen. Nå hadde Linda og Anders rukket å fylle 48 år, men drømmen om barn levde videre. De ville gjøre et siste forsøk.

Nye tester ble gjort, og høsten 2022 reiste de til Riga for å bli gravide med donerte egg.

– Det fantes tre gode embryoer, og jeg ble spurt om jeg ville ha ett eller to satt inn. Jeg svarte to, siden det innebar dobbel sjanse for at det skulle lykkes, sier Linda.

Så begynte en spent ventetid i to uker før de skulle ta den første graviditetstesten. Spenningen var uutholdelig. Den var positiv!

– Det var en enorm glede.

Samtidig også en frykt.

– Bare det ikke skjer noe.

Linda kunne nå kontakte den lokale spesialistmødreomsorgen for undersøkelsene. Alt så bra ut, og snart var det tid for ultralyden som skulle gi Anders en sjokkartet beskjed – tvillinger. Linda ler.

– Jeg hadde glemt å fortelle ham at jeg hadde satt inn to embryoer.

– Men det var en god overraskelse, presiserer Anders.

På grunn av alderen gikk Linda på hyppige kontroller, men beskjeden var hele tiden at alt så bra ut. Selv følte hun seg fantastisk av å se den voksende magen.

Men senere i graviditeten ble hun rammet av svangerskapsforgiftning. Det var fare for både henne og tvillingene i magen. Med blodtrykksmedisin ble Linda sykmeldt og måtte til regelmessige kontroller.

– I uke 33 gikk vannet midt på natten, og vi måtte reise inn til fødeavdelingen. Der fikk vi avvente legenes beskjed om jeg skulle bli satt i gang eller føde med keisersnitt.

Et under

I uke 34 våget ikke legene å vente lenger. Med keisersnitt kom Love først, han veide 1770 gram og var 37 centimeter lang. To minutter senere kom Alicia, 41 centimeter lang og 1890 gram tung. Det var en enorm lykkefølelse for Linda da de små barna ble lagt på brystet hennes.

– Det var så fantastisk å se dem, et skikkelig under.

Siden tvillingene var for tidlig født, måtte de bli på nyfødtintensiven en uke, så var de sterke nok til å få reise hjem. Nå begynte et helt annet liv for paret. Tvillingene skulle mates hver tredje time døgnet rundt.

– Linda er et A-menneske, jeg er et B-menneske, så vi tok forskjellige skift, forteller Anders.

– Vi er heldige siden de sover så godt om nettene, sier Linda, som synes livet som tvillingmamma er fantastisk.

– Da vi kom hjem, syntes jeg lenge det var helt uvirkelig, som om jeg ikke visste om det var en drøm eller på ordentlig, sier hun.

Og at hun nå har fylt 50, er ikke noe som bekymrer henne.

– Nei, dette er den perfekte tiden å være småbarnsmamma. Jeg tror ikke jeg på noe annet tidspunkt i livet kunne ha vært en bedre mamma enn jeg er nå.

Selvfølgelig kan det finnes meninger om hvorvidt det er bra å få barn når man er 49 år.

– Alle vi kjenner har vært utrolig glade på våre vegne. Jeg har ikke møtt noen som har vært negative, sier Linda.

Også Anders understreker at han er trygg i papparollen.

– Jeg trodde jeg skulle være en sånn som ringte legevakten så fort det var noe med dem, men det har hittil bare skjedd to ganger. Dessuten har vi god støtte fra familie og venner som kan hjelpe til om det trengs. Både min og Lindas mamma har vært dagmammaer. De er pensjonister og er alltid beredt om vi skal av gårde og trenger barnevakt.

De har lagret ytterligere et embryo.

– Jeg kunne tenke meg å bli mamma igjen, men det der med svangerskapsforgiftning skremmer meg. Vi har to nydelig barn, det får holde, sier Linda og stryker Alice og Love over kinnet.

Les også: (+) Jeg tok med barna og flyttet inn hos min nye kjæreste. Det skulle jeg komme til å angre på