Hjernens utvikling hos barn

Slik prater du barnet smart

- Begynn med samtale fra dagen barnet blir født, sier amerikansk professor.

SNAKK MED BABYEN: Samtalene med babyen din bør starte fra dag én, mener ekspertene.
SNAKK MED BABYEN: Samtalene med babyen din bør starte fra dag én, mener ekspertene. Foto: Foto: Colourbox
Sist oppdatert

- Barn er mottakelig for kommunikasjon og samtale fra dag én! Hvert ord du sier bygger barnets hjerne. I løpet av de tre første årene blir 85 prosent av hjernen utviklet, da formes 700-100 nervesammensetninger hvert sekund.

Det forteller amerikanske Dr. Dana Suskind, professor med barnesykdommer som spesialkompetanse ved The University of Chicago Medicine, til Foreldre.no.

Hun mener at det viktigste for å forme disse sammensetningene er gjennom våre ord.

- Et rikt og tidlig språkmiljø hjelper barnet å bygge leseferdigheter, matteevner, utholdenhet og selv-regulering. Det bygger altså hele barnet fra dag én, sier Suskind.

Professoren er aktuell med boken "Thirty Million Words. Building a Child’s Brain", som tar for seg viktigheten av å snakke sammen med barnet for å utvikle ungens intelligens til maksimalt nivå.

Suskind er ikke det minste i tvil om at det absolutt viktigste alle foreldre kan gjøre for sine barn, er å ha samtaler med dem, og faktisk starte med dette fra dagen barnet blir født.

"Tune In, Talk More, Take Turns"

- Foreldres gener overfører selve skissene for barnets potensiale, men likevel bestemmes potensialet først og fremst av hvor mye foreldrene snakker og samhandler med sine barn de tre første årene av livet.  Foreldrenes respons til barnet, og kvantiteten og kvaliteten på foreldre-barn-samhandling er avgjørende for ditt barns optimale utvikling av hjernen, mener Suskind.

Å opprette et rikt og tidlig språkmiljø, innebærer å bruke større variasjon i vokabularet, mer syntaktisk kompleksitet og stille åpne spørsmål, noe som lokker frem et barns respons, mener professoren.

- Vi anbefaler å bruke følgende strategier kjent som "The three Ts: Tune In, (fokuser), Talk More, (snakk mer) Take Turns (bytt på), sier Suskind og forklarer:

  • "Tune in" handler om å gjøre en bevisst innsats for å legge merke til, fokusere og respondere på hva barnet ditt kommuniserer. Det handler ikke om å velge et godt samtaleemne med barnet ditt, men heller å ha en samtale med barnet som handler om hva de selv fokuserer på. Et barn som konstant mottar fokusert respons, har større sannsynlighet for å lære lettere.
  • "Talk More" handler om å bygge barnets vokabular med beskrivende ord.
  • "Take Turns" er det mest verdifulle for å utvikle barnets hjerne. Det handler om å engasjere barnet til å utveksle en samtale. Ved å bruke åpne spørsmål, helt enkelt å spørre "hvordan" og "hvorfor", vil du tillate barnet å respondere med et større mangfold av ord, tanker og ideer.

Sosial interaksjon utvikler hjernen

Foreldrenes språk påvirker barnas sosiale og følelsesmessige utvikling like mye som det former barnets intellektuelle kapasitet, i følge Suskind.

Når vi utveksler samtaler med barna våre, viser vi viktige sosiale evner;  blant annet å lytte, vente på svar, utvide det som blir sagt og stille forklarende spørsmål.

- Forskning viser at når barn løser en oppgave sammen med en annen person fremfor istedet for å bruke et digitalt redskap som en iPad, har barna større sannsynlighet for å imitere handlingen uten problemer. Det samme gjelder med sosiale ferdigheter. Barns hjerne utvikles best gjennom sosial interaksjoner, sier professoren.

- Regn med at barnet forstår alt du sier

Nina Gram Garmann, førsteamanuensis ved Institutt for barnehageopplæring, Høgskolen i Oslo og Akershus, er enig med Suskind, og viser til forskning som sier at barnet lærer språk med én gang det utvikler hørselen mens det ligger i mors mage.

-Det vil si de siste tre månedene av svangerskapet. Barn er altså opptatt av å lære språk fra før fødselen og nyttiggjør seg språket som de hører rundt seg fra før de er født, sier Gram Garmann til Foreldre.no.

Hun forteller at barn utfører statistiske beregninger på hvilke lyder som ofte kommer etter hverandre, og hvilke lyder som sjelden kommer etter hverandre, og på dette grunnlaget kan de dele inn talestrømmen som de er omgitt av i enkeltord.

- Barn øver på lydene og tonefallet i språket og forsøker å etterligne det språket de hører rundt seg. Det betyr at barnet har bruk for at foreldre snakker med det fra første stund! I de aller første samtalene lærer også barnet hvordan vi snakker sammen - at det er én som snakker om gangen og at vi veksler på tur, for eksempel, sier Gram Garmann videre.

Barnet sier gjerne sine første ord når de er mellom 9 og 12 måneder. Men barnet forstår mye mer enn det kan si, opplyser førsteemanuensisen.

- Det er derfor meningsfullt for barnet å ha samtaler med voksne selv om det ikke kan si så mye selv. Og det er veldig dumt å snakke over hodet på barnet, og tro at det ikke forstår. Regn med at barnet forstår alt du sier! Da får dere det mye hyggeligere sammen, sier hun.

Repeter, repeter, repeter

Gram Garmann forteller at forskning viser at barn i norske barnehager trenger kompetanse i lekespråket for å få være med på leken.

- Barn lærer språk gjennom å bruke språket sammen med andre i samtaler. Det viktigste foreldre kan gjøre er derfor å snakke mye med barna sine. Når foreldre leser med barnet og snakker om det de leser, snakker de ofte om andre temaer enn de ellers ville ha gjort. Det øker barns ordforråd og kunnskaper om verden, sier eksperten.

Hun råder foresatte å snakke om så mange temaer som mulig i og med at barn trenger vid kunnskap om verden og at de får det gjennom ulike opplevelser og bøker.

Ta barnet med på butikken

- Det er fint å gå på turer, dra på museum for å se på kunst, historiske objekter eller dyr. Slike opplevelser og samtalene man har om dem både mens man opplever noe og etterpå, øker barns ordforråd og erfaringsbakgrunn,råder Gram Garmann.

- Barn bør også få være med på hverdagsaktiviteter som å lage mat og gå i butikken. Det gir barnet kunnskaper om verden og ord som barnet kan bruke til å beskrive den, sier hun.

- For de minste barna er det lettest å snakke om noe som er konkret, og gjerne om noe som er til stede her og nå, for eksempel maten på middagsbordet. Det kan også være lettere å svare på spørsmål som har enkle svar, for eksempel "ja" eller "nei", eller svare på spørsmål som har et begrenset mulig svar: "Vil du ha tomat eller agurk?"

- Når barna blir større, kan du stille vanskeligere spørsmål om ting som ikke er til stede, for eksempel, "Hvordan tror du det er på fjellet nå, tror du det er snø?", og du kan stille mer åpne spørsmål, spørsmål som ikke har klare svar: "Hva liker du best til middag?" I alle tilfeller blir samtalene best dersom dere snakker om noe som interesserer både barn og foreldre, og dersom foreldrene stiller spørsmål om ting de lurer på og ikke vet svaret på selv, tipser Gram Garmann videre.

Hun er heller ikke i tvil om at barn lærer språk gjennom gjentakelse, slik sett kan det være at barn har bruk for å bli stilt faste spørsmål.

- På den annen side tror jeg det lureste er at foreldrene er nysgjerrige på barna sine, og stiller spørsmål som de lurer på.

- Slike spørsmål er det meningsfullt for barnet å svare på. Mange barn synes også det er vanskelig eller uinteressant å svare på spørsmål som "Hvordan var det i barnehagen i dag?". Det er ikke sikkert de har så mye å fortelle om. Da kan det være bedre å stille mer konkrete spørsmål: "Hva spiste du til lunsj i dag? Likte du det?", "Hva har du lekt i dag?", "Hva snakket dere om i matematikktimen i dag?", sier Gram Garmann.

Denne saken ble første gang publisert 14/11 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også