Konflikter er det i alle barnehager og i Ski og Vestby kommune jobbes det konkret med å møte konfliktene på en anerkjennende og åpen måte. Metoden kalles ikkevoldskommunikasjon (IVK), anerkjennende kommunikasjon, og er en enkel kommunikasjonsmodell med fire elementer. Det handler ikke om å få slutt på konflikter. Vi skal håndtere dem! Akseptere dem og møte dem på en måte som skaper kontakt på ærlig vis.

Gjøre livet bedre

Målet er å bli tydeligere overfor hverandre og å trene på å beskrive en nøytral observasjon i forhold til den situasjonen vi er i og hvilke følelser den vekker og hvordan vi kan gjøre livet bedre her og nå.

- Min erfaring er at det er en rolig stemning i barnehager der det praktiseres IVK. Barna er ofte sammen i små grupper og er konsentrert på det de leker eller arbeider med, sier Jannicke Heyerdahl-Larsen til Foreldre.no

Hun er forsker og underviser i IVK ved Høgskolen i Akershus og Oslo. Hun holder også kurs ved andre universiteter og høgskoler og for ledere og helse- og sosialarbeidere. I tillegg er hun prosjektleder for et IVK-prosjekt som involverer tre barnehager i Sverige, Norge og Danmark. I samarbeid med Thorleif Frøkjær ved UCC i København har hun holdt på med prosjektet siden 2011. De ansatte i barnehagen læres opp i IVK og forskerne filmer barna for å analysere om den anerkjennende kommunikasjonen virker.

Et viktig element med IVK er at voksne er i "barnehøyde" når de er sammen med barna. De voksne er nede på gulvet sammen med barna, på gresset eller sitter sammen med barna ved bordet.

- Jeg har observert at de barnehageansatte som jobber med IVK i Norge, Sverige og Danmark er opptatt av å være mest mulig autentiske i møtet med barna. Selvrefleksjon og faglig bevissthet står høyt på dagsorden, forteller forskeren.

ikkevoldskommunikasjon, mobbing,konflikt,barnehage,skole,barn

KONFLIKT: Har kulturen i en barnehage vært preget av konflikter og uvennskap over lang tid, vil det ta tid å endre det. © Foto: Thinkstock

Jannicke Heyerdahl-Larsen

FORSKER: Jannicke Heyerdahl-Larsen er forsker og underviser i IVK ved Høgskolen i Akershus og Oslo. © Foto: privat

IKV som verktøy

IVK er et filosofisk og pedagogisk verktøy for å komme i kontakt med oss selv og andre mennesker.

  • Du kan lære å bli bevisst hvordan innlærte kommunikasjonsformer fungerer
  • Du kan lære hvordan du kan uttrykke deg på en ærlig måte uten å krenke
  • Du kan lære å lytte empatisk til hva som blir sagt uten å tolke
  • IVK kan hjelpe deg å leve, snakke og handle i samsvar med dine grunnleggende behov og verdier

Kilde: Ikv.no

Sjiraffspråk

Det var Ski kommune som var først ut med IVK og de ansatte i barnehagen har deltatt på intensiv kursing de siste to årene.

- Filosofien vi har lært oss, har flere navn: "Sjiraffspråk", ikkevoldskommunikasjon, kontaktskapende kommunikasjon og hjertets språk. Det handler om respektfull og tydelig kommunikasjon mellom ansatte, mellom barn og ansatte og mellom ansatte og foreldre, har Nina Smedbakken Marthinsen, styrer i Rosenlund barnehage i Ski kommune, tidligere uttalt til Foreldre.no

Tanken er at sjiraffen symboliserer motet til å stikke frem halsen og å bruke sitt store hjerte; uttrykke det som er sant for deg - og lytte til den andre med empati uten å kritisere eller bedømme.

Det var den amerikanske psykologen Marshall B. Rosenberg som på 60-tallet utviklet kommunikasjonsmodellen Non Violent Communication.

- Bakgrunnen var at vi mennesker ofte kommuniserer på en måte som bidrar til en opplevelse av skyld, skam, dårlig samvittighet - og et utall av måter å oppleve seg krenket. Disse krenkelsene kan oppleves som vold og bidra til vold, både verbal, psykisk og fysisk vold, sier Jannicke Heyerdahl-Larsen.

Intensjonen er å skape kontakt og forståelse mellom mennesker. Det vil i praksis innebære å - på den ene siden være villig til å lytte til den andres følelser og behov og på den andre siden selv formidle egen følelser og behov og være konkret når det gjelder å uttrykke det en selv ønsker at den andre skal gjøre.

- Konkret innebærer dette at jeg sjekker min egen intensjon med det jeg sier - før jeg sier det. Dersom jeg ønsker å ta opp noe en annen har gjort som jeg har opplevd som ubehagelig, så vil jeg være mest mulig konkret og holde meg til fakta, ikke en vurdering av hva den andre gjorde. Deretter vil jeg si hva jeg føler i situasjonen - ikke hva jeg tenker om den andre eller handlingen, men kort og godt hva jeg føler. Skal du lytte med IVK, vil du i praksis lytte etter den andres følelser og behov, selv om du blir "utsatt" for bebreidelser eller anklager, forklarer forskeren.

ikkevoldskommunikasjon, mobbing,konflikt,barnehage,skole,barn

FØLELSER: En god evne til forståelse av egne følelser og evne til regulering av følelser, gir mindre "grunn" til å uttrykke overveldelse gjennom problematferd. © Foto: Thinkstock

psykolog kjersti hildonen

PSYKOLOG: Kjersti Hildonen. © Foto: privat

Anniken Poulsson Beer

IVK-TRENER: Anniken Poulsson Beer er Norges første sertifiserte trener i IVK og er prosjektleder for 12 involverte barnehager i Vestby kommune. © Foto: privat

Ikkevoldskommunikasjon

  • Vi antar at arbeidet med IVK forebygger mobbing og at det i barnehager som arbeider med IVK sjelden forekommer mobbing.
  • Vi antar at arbeidet med IVK bidrar til barnas sosiale og språklige læring - og til å understøtte deres lyst til å lære.
  • Vi antar at barn i IVK-barnehager har en høy grad av trivsel og selvfølelse.
  • Vi utforsker om IVK er et egnet utgangspunkt for samarbeid med foreldre om barns trivsel og læring.

Kilde: Prosjektbeskrivelse IVK-forskning/ Jannicke Heyerdahl-Larsen med flere

Medfølelse

Hun forteller at metoden kan bidra til mindre mobbing fordi de involverte har medfølelse med hverandre og at det er en økt bevissthet om at vurderinger, dommer, "klengenavn" og lignende er ubehagelige og utrygghetsskapende.

- I et IVK- miljø blir barna og de voksne opptatt av å ha med hverandre og å løse konflikter på fredelig vis. I barnehager hvor IVK praktiseres så løser barna konflikter langt oftere selv, uten å hente inn en voksen som "dommer" for hvem som har "rett" eller "feil", fastslår Jannicke Heyerdahl-Larsen.

Vestby kommune begynte med IVK i mars 2012. Anniken Poulsson Beer er Norges første sertifiserte trener i IVK og er prosjektleder for 12 involverte barnehager i kommunen. Hun er med på personal- og foreldremøter og forteller at de barnehagestyrerne som har fordypet seg i IVK opplever at mye har endret seg for dem.

- Det gjelder måten de tenker om seg selv og andre. De er mer aksepterende overfor seg selv, og dermed blir de også mer forståelsesfulle overfor andre. De er tydelige på hva de vil, og kan klare å holde kontakten med barna mens de finner ut av alle hverdagens små og store utfordringer, sier Anniken Poulsson Beer til Foreldre.no

Nedgang i konfliktnivå

I barnehagen der hun jobber som styrer, har de holdt på med IVK i to år. De merker en klar nedgang i konfliktnivået.

- Konflikter mellom barn er en del av hverdagen, men om de voksne hjelper barna til å håndtere dem går det fortere over. Vi er veldig observante på barn som viser tegn på mistrivsel, og derfor blir det heller ikke mobbing, når vi går tidlig inn og hjelper barn å få til mer sosialt akseptert måte å være på. Vi tenker at det i en konflikt ikke er en vinner og en taper, men to parter som prøver etter beste evne å få dekket sine behov. Når barna opplever at vi vil høre begge parter, blir de rolige og villige til å finne løsning som kan funke for begge, sier hun.

Men om kulturen i en barnehage har vært preget av konflikter og uvennskap, vil det ta tid å endre det. Anniken Poulsson Beer forteller at noen barn kan reagere litt i begynnelsen og synes de voksne snakker litt annerledes. Allikevel setter de fleste stor pris på å bli hørt, sett og forstått.

- Det handler ikke om at barn skal få det som de vil, men anerkjennes for sine ønsker og behov. Jeg får likevel stadig tilbakemelding om at det er merkbart bedre miljø og færre konflikter, sier prosjektlederen.

Hun kan fortelle at også arbeidsmiljøet blant de ansatte har blitt bedre etter at de startet med IVK og at prosjektet skal fortsette også de to neste årene.

Voksne må bry seg

- Jeg har hørt om ikkevoldskommunikasjon og at dette praktiseres, men jeg kjenner lite til effekten av det, sier psykolog Kjersti Hildonen.

Hun jobber i psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne og forteller at barn som strever med aggressiv atferd, hyppige sinneutbrudd og mye konflikter ofte roer seg ned hvis de opplever at voksne bryr seg og er der for dem. Det er heller ingen motsetning mellom å sette grenser, samtidig som du tåler følelsene barnet har. Barnet trenger hjelp til å stoppe den destruktive atferden. Med en voksen som for eksempel kun sier "nei" igjen og igjen, lærer sjelden barnet noe særlig på lang sikt.

- Barn har behov for hjelp til å forstå hvilke følelser som ligger bak atferden, at en voksen er barnets "tankeleser", og deretter at en prøver å sette ord på disse følelsene barnet kan ha, er barnets "advokat", sier Kjersti Hildonen til Foreldre.no

Psykologen mener at med dette vil barnet få hjelp til å få et tydeligere indre "mentalt kart", som i seg selv virker beroligende for barnet på sikt.

Barn som får mye hjelp til dette, lærer seg å mestre dette i større grad på egen hånd.

- En god evne til forståelse av egne følelser og evne til regulering av følelser, gir mindre "grunn" til å uttrykke overveldelse gjennom uønsket atferd. I tillegg er det ofte godt for barn å få kroppskontakt i form av å bli holdt, få en klem eller en klapp på skulderen når de er ute av seg.

ikkevoldskommunikasjon, mobbing,konflikt,barnehage,skole,barn

AGGRESSIV: Med ikkevoldskommunikasjon kan det bli færre konflikter og mindre mobbing. © Foto: Thinkstock

Les hele saken

Marit Vebenstad, digitaljournalist

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!