BARN OG KORONAVAKSINEn:
Dette er argumentene for og imot
– Barn har lavere risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19 enn voksne. Men risikoen er ikke null, sier ekspert.
Nylig ble 16-17 åringer inkludert i korona-vaksinasjonen og far før var i tillegg 12-15 åringer med risiko for alvorlig sykdom tilbudt vaksinen.
Nå er også 12-15 åringer uten risiko for alvorlig sykdomsforløp en del av gruppen som tilbys vaksine.
Det opplyser FHI på sine sider.
Men vil anbefalingen om vaksinasjonen etterhvert også gjelde de aller yngste barna, og hva er årsaken til at barn i dag ikke vaksineres på lik linje med voksne?
Les også: Foreldrene opplevde marerittet da de ble vekket av lyder fra sønnen
Vurderer ungdomsskoletrinnet
– Det er andre vurderinger som må gjøres for vaksinasjon av barn og ungdom, fordi de har mye lavere risiko for å bli alvorlig syke enn voksne, men likevel kan få bivirkninger av vaksinen.
Det sier Margrethe Greve-Isdahl, overlege og spesialist i barnesykdommer ved FHI.
Hun forklarer at det er viktig for FHI at barn og ungdom skal ha en individuell nytte ved vaksinasjon, og ikke kun vaksineres for samfunnets skyld.
– Derfor bruker vi tid på vurderingen for at den skal være så grundig og balansert som mulig, forklarer overlegen.
For og imot
Greve-Isdahl forklarer at det er faktorer som taler både for og imot vaksinasjon av barn:
– Det som taler for, er at barn blir beskyttet mot en liten risiko for å bli alvorlig syke, og at det kan bidra til å holde smittenivået i samfunnet nede samt hjelpe samfunnet til å komme tilbake til det normale, sier hun.
Det som taler mot, er at barn har veldig lav risiko for å bli alvorlig syke, men kan få bivirkninger av vaksinen:
– Og en sjelden gang også alvorlige bivirkninger. Da blir spørsmålet om det er riktig å vaksinere barn mens den største gevinsten av vaksinasjonen kommer i andre aldersgrupper, forklarer overlegen.
– Bør få muligheten til å velge
– Barn har lavere risiko for å bli alvorlig syke av Covid-19 enn voksne. Men risikoen er ikke null.
Det sier Anne Spurkland, lege, forsker og spesialist i immunologi.
Hun forteller at de mRNA-baserte vaksinene foreløpig er godkjent av European Medicines Agency (EMA) for bruk hos barn ned til 12 år.
– Men det pågår nå også kliniske studier med barn i alderen 5-11 år samt 0,6 til 4 år. De første resultatene ventes i september, forteller legen.
Spurkland synes det er positivt at FHI gjør en grundig vurdering av spørsmålet, men mener foreldre selv bør få ta avgjørelsen om vaksine for sine barn.
– Det er mange foreldre som ønsker at barna deres skal bli immune mot Covid-19 gjennom vaksinasjon og ikke gjennom naturlig smitte, og jeg håper de vil få muligheten til å velge, sier hun.
Kan også bli ordentlig syke
Legen mener Covid-situasjonen er ekstraordinær, og at det derfor bør være mulig med ekstraordinære løsninger.
– Selv om fagfolkene ikke er 100 prosent enige, må foreldrene til syvende og sist få ta valget, når vaksinen er godkjent for bruk, sier hun.
Spurkland legger til at også barn kan oppleve å bli ordentlig syke av koronaviruset selv om de ikke er like utsatte som voksne og eldre:
– Noen barn kan få lungebetennelse og noen får langvarige plager i etterkant, selv om de var lite berørt av sykdommen. Man har også sett barn som har fått en veldig alvorlig betennelsessykdom som rammer mange av kroppens organer noen uker etter gjennomgått covid-19 infeksjon, og noen få barn har også dødd av viruset, forteller hun.
Les også(+): – Rett etter at det grusomme hadde skjedd, fant jeg ut at jeg var gravid
- Koronavaksine anbefales foreløpig generelt til barn og unge over 16 år (født i 2005 eller tidligere).
- I tillegg anbefales koronavaksine til barn og ungdom i alderen 12-15 år med med høy risiko for alvorlig forløp av covid-19.
- Både vaksinen fra Pfizer og vaksinen fra Moderna er godkjent til bruk fra 12 år.
- 16-17 åringene anbefales et intervall mellom første og andre dose på 8 - 12 uker. Årsaken til det er at unge har svært god immunrespons på vaksinen, og vil være beskyttet mot alvorlig sykdom etter første dose.
- Det er kjent at betennelse i hjertemuskelen i sjeldne tilfeller kan oppstå etter vaksinasjon med mRNA-vaksinene. Hvor hyppig tilstanden er, er foreløpig ikke kjent. I USA er det rapportert en forekomst på opptil 7 per 100 000 vaksinerte gutter i ungdomsalder, mens forekomsten i Israel er anslått å være hyppigere.
Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI).
Bivirkninger hos barn
Men også vaksinasjon kan gi både mindre og mer alvorlige bivirkninger hos barn.
Greve-Isdahl forteller at det per nå ikke foreligger informasjon om bivirkninger for aldersgruppen 0-12 år, da studiene for disse aldersgruppene ikke er avsluttet og publisert.
For aldersgruppen 12-15 år har man imidlertid dokumentert følgende bivirkninger:
– Det rapporteres om muskelverk, hodepine, smerter i armen og feber hos en stor andel av de vaksinerte og noe hyppigere med feber etter andre dose enn for eldre ungdom. Dette forekommer også hyppigere enn det som sees for andre vaksiner som gis i denne aldersgruppen som for eksempel HPV-vaksine og vaksine mot hjernehinnebetennelse, forteller overlegen.
Hun kan også fortelle om noen mer alvorlige bivirkninger av vaksinen:
– Det er sett at enkelte kan få betennelse i hjertet, såkalt myokarditt, etter vaksinering. Nyere forskning viser at dette er en tilstand som kan oppstå etter vaksinasjon hos enkelte, forteller overlegen.
FHI skriver på sine sider at tilstanden forekommer hyppigere i yngre aldersgrupper, blant gutter og i all hovedsak etter andre dose.
Greve-Isdahl understreker at de fleste imidlertid blir friske innen en måned.
– Vi har også innhentet råd fra hjertespesialister som mener at denne sjeldne bivirkningen ikke bør være til hinder for at ungdom får tilbud om vaksine. Covid-19 sykdom hos ungdom kan gi mer alvorlig påvirkning av hjertet enn myokarditt etter vaksinasjon, utdyper hun og viser til FHI's sider for mer informasjon.
Les også: Dette er grunnen til at meslinger kan være farlig
Forventer at smitten går ned
Når det kommer til gjenåpning av samfunnet og vaksinasjon av barn forteller overlegen at FHI fortløpende følger med på situasjonen både her i Norge og i andre land.
– Det er imidlertid viktig å understreke at situasjonen i andre land ikke alltid er sammenlignbar med Norge fordi vi har svært ulik vaksinasjonsdekning, befolkningstetthet, demografi samt oversikt over smittede og innlagte, forteller Greve-Isdahl.
Hun understreker at det er de voksne som til nå har vært drivere av pandemien og at høy vaksinasjonsdekning i den voksne befolkningen derfor vil ha mye å si.
– Smitte blant barn har vært en refleksjon av smittenivået hos voksne. Når vi får ned smitte blant voksne fordi mange er vaksinerte, forventer vi at smitten også går ned blant barn, avslutter hun.
Denne saken ble første gang publisert 25/08 2021, og sist oppdatert 02/09 2021.
