MESLINGER I NORGE OG EUROPA
Dette er grunnen til at meslinger kan være farlig
Hvor lenge er spedbarn beskyttet gjennom mor, og bør foreldre revaksinere seg? Her finner du svar på det du lurer på meslingsmitte.
Meslinger var nært sagt utryddet, men dukker nå hyppigere opp igjen. Her er forklaringen på hvorfor det er bekymringsverdig.
Sykdommen, som karakteriseres av rødt utslett, er et hett tema om dagen, både på lands- og verdensbasis.
I Oslo ble det nylig påvist nok et tilfelle av meslinger hos en ansatt på legevakten - og antallet påviste meslingtilfeller har på landbasis gått fra 0 i 2016 til 12 i fjor.
Og globalt har Verdens helseorganisasjon (WHO) utpekt vaksineskepsis til en av de ti største helsetruslene globalt i 2019 - noe som knyttes til de økende utbruddene av meslinger rundt om i verden.
Slik er symptomene
Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner til, og personer som ikke er vaksinert, eller ikke har hatt sykdommen, er utsatt for smitte.
- Har man fått meslinger vil man etter hvert få høy feber, sykdomsfølelse, oppleve lysskyhet, samt symptomer fra øvre luftveier med hoste og rennende nese som forverres over flere dager, forteller Per Kvandal, lege og medisinsk direktør i Aleris, til Foreldre & Barn.
Meslinger
Symptomer: Symptomene starter med feber og forkjølelseslignende plager som varer i 3–4 dager. En kan også få hvite flekker i munnen. Etter de første dagene blir en gjerne litt bedre, før en på ny får feber og det typiske hudutslettet viser seg. Det starter vanligvis bak ørene og sprer seg raskt til hele kroppen. Uvaksinerte små barn er spesielt utsatt for meslinger og komplikasjoner.
Inkubasjonstid: 10 - 14 dager.
Smitte: Smitter ved luftsmitte (fjerndråpesmitte) og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. Viruspartikler finnes i spytt og sekret som kan sveve lenge i luften.
Den smitteførende perioden regnes fra 4 dager før til 4 dager etter opptreden av utslett. Meslinger er svært smittsomt.
FHI.no / Per Kvandal ved Aleris
Følgesykdommer og komplikasjoner
Det røde utslettet, som ofte starter bak ørene sprer seg utover kroppen iløpet av noen dager. Dette blir etter hvert litt brunlig, og «flyter» sammen.
- Få leger i Norge har erfaring med meslinger fordi sykdommen er nesten utryddet. I startfasen, før man får utslettet ligner meslinger på mange andre infeksjonssykdommer og ved mistanke bør det tas spyttprøve og blodprøve slik at man stille en sikker diagnose, sier Kvandal.
- Hva er det som gjør at meslinger kan være farlig?
- Meslinger har en del følgesykdommer. Den farligste er hjernebetennelse, som kan oppstå 2-4 uker etter at utslettet oppstår. 20-40 prosent av de som får denne komplikasjonen kan få varig hjerneskade. Hjernebetennelse kan også være dødelig. Men dette er en sjelden komplikasjon, sier Kvandal.
LES OGSÅ: Dette er symptomene på hjernehinnebetennelse
Feber utover utslettstadiet kan være tegn på komplikasjon, skriver FHI.
En spesiell type hjernehinnebetennelde, kalt subakutt skleroserende panencefalitt (SSPE), kan svært sjeldent opptre år etter meslinginfeksjonen. Det skjer anslagsvis 1 av 100.000 meslingsmittede.
Andre komplikasjoner er lungebetennelse og mellomørebetennelse, som inntreffer mellom 20-30 prosent som er smittet av meslinger.
Meslingsmitte i Europa i 2018
Mens man i 2017 registrerte 42 dødsfall av meslinger, var antallet i 2018 71. Antall smittede var samme år det høyeste antallet som er registrert på ti år: Over 82.000.
Så mange meslingsmittede ble registrert i de mest utsatte landene:
Ukraina (53,218)
Serbia (5,076)
Israel (2,919)
Frankrike (2,913)
Italia (2,517)
Russland (2,256)
Georgia (2,203)
Hellas (2,193)
Albania (1,466)
Romania (1,087)
Kilde: WHO / BBC
Merk at dødeligheten ved meslinginfeksjon ligger under 0,03 % i industrialiserte land.
Slik beskytter du deg
Risikoen for komplikasjoner er høyest for barn under ett år, tenåringer og voksne. Også personer med redusert immunforsvar og gravide er særlig utsatt, forteller Øystein Riise i FHI, overlege og spesialist i barnesykdommer.
- Man kan vaksinere ned til 9 måneders alder, på spesielt grunnlag også helt ned til 6 måneder for eksempel ved reise til områder med stor forekomst, sier Kvandal.
For barn som følger vaksinasjonsprogrammet, forløper det slik: Man får den såkalte MMR-vaksinen rundt 15 måneders alder, og over 90 % av de vaksinerte har de beskyttelse i mange år, muligens livet ut. En ny dose gis ved 11 års alder, for å sikre de siste 10 % og sikre langtidsbeskyttelse.
- Nyfødte barn og spedbarn vil ofte være beskyttet mot meslinger gjennom antistoffer overført fra mor i svangerskapet, forutsatt at mødrene er vaksinert mot meslinger eller har gjennomgått sykdommen. Det er derimot vanskelig å si sikkert hvor god og langvarig beskyttelsen er, men antistoffene forsvinner når barnet er mellom 3 og 9 måneder gammelt, sier Riise og fortsetter:
- Foreldre og andre nærkontakter som ikke har gjennomgått meslinger bør være vaksinert. Dette bidrar til å redusere smittepresset mot de minste barna, sier han.
LES OGSÅ: Feber med utslett hos barn bør tas på alvor
Voksne som aldri tidligere er vaksinert, for eksempel gjennom barnevaksinasjonsprogrammet, og som ikke har gjennomgått meslinger, bør derfor få minst én dose.
- Bør de som har fått én dose revaksineres?
- De som har fått to doser har livslang immunitet, mens de som har fått én dose har 90-95 % beskyttelse, forteller Kvandal og fortsetter:
- Det er ikke farlig å få en ekstra dose dersom man er usikker på vaksinasjonsstatus, sier han. Dette er gratis både gjennom det offentlige og det private.
Denne saken ble første gang publisert 21/03 2019, og sist oppdatert 22/03 2019.
