Forskere: Dette kan skape robuste barn

Dette er en kronikk og representerer forfatternes meninger. Den stod først på trykk i Drammens Tidende.

Hvorfor reiser noen barn seg raskt etter et nederlag, mens andre gir opp? Hva gjør at noen tør å prøve igjen – og vokser på motgang?

Svaret ligger ofte i hvordan vi voksne møter barna. Gode samtaler, der vi viser interesse for barnas tanker og prosesser, kan være avgjørende for å utvikle mestringstro, livslang læring og nysgjerrighet.

– Ikke bare si «så flink du er!»

Barn som ikke opplever at innsatsen deres blir verdsatt, kan utvikle et fastlåst tankemønster. De unngår nye utfordringer i frykt for å mislykkes og mister følelsen av å være «flinke».

Når tilbakemeldinger kun handler om resultat – «så flink du er!» – uten å knyttes til innsats, kan barnet bli mer opptatt av å unngå feil enn å lære.

Vi voksne kan motvirke dette ved å fokusere på prosessen. Etter et tap i fotball, kan vi spørre: «Hva gikk bra?» eller «Hva kan vi trene på?»

Slik flyttes oppmerksomheten fra nederlag til utvikling. Når vi møter barns tanker med nysgjerrighet og støtte, lærer de at motgang er en mulighet til å vokse.

Les også: 7 grep for robuste barn

Nysgjerrighet skaper trygghet

Læring og vekstmentalitet utvikles i relasjonen mellom barn og voksne. En god samtale er likeverdig, ikke fordi kunnskapen er lik, men fordi begge bidrar.

Den voksne skaper trygghet og viser ekte interesse for barnets perspektiv.

Nysgjerrighet er en kraftig motor for læring. Barn utforsker med sansene, de vil ta, smake, lytte og observere. Når vi møter dette med undring i stedet for fasitsvar, holder vi utforskertrangen levende.

Spørsmål som «Hva tror du skjer hvis…?» eller «Hva syns du om det?» inviterer barnet til refleksjon og gir dem følelsen av å bli tatt på alvor. Dette styrker språk, begrepsforståelse og evne til å tenke systematisk.

Responsen vår er avgjørende. Generelle tilbakemeldinger som «Så flink du er!» kan gjøre barnet usikkert på hva de faktisk har gjort bra.

Ved å anerkjenne innsats og prosess, skaper vi et trygt rom for å prøve, feile og lære.

Les også: (+) Min mann flyttet ut. Det var det eneste som kunne redde oss

– Slike spørsmål hjelper barnet

Hverdagen og naturen gir mange anledninger til gode samtaler som styrker nysgjerrighet, læring og mestringstro. Under middagen kan vi spørre: «Hva smaker du i suppen?» eller «Hva kunne vi tilsatt for at den skulle smakt bedre?»

Dette oppmuntrer barnet til å bruke sansene og uttrykke egne tanker, og viser at vi verdsetter deres perspektiv. Samtidig kan det skape en god samtale om hva som er gode ingredienser i en suppe, og kanskje synes barnet grønnsakssuppen blir enda bedre neste gang?

På tur kan vi spørre: «Hvordan kjennes gresset under føttene?» eller «Hvordan lukter det etter regnet?» Slike spørsmål hjelper barnet med å sanse og reflektere, samtidig som de utvikler evnen til å beskrive opplevelser.

I både hverdagsøyeblikk og naturmøter handler det om å dele oppmerksomheten og være nysgjerrige sammen. Når barn opplever at voksne lytter og engasjerer seg, lærer de at tanker og ideer kan deles og utvikles.

Nysgjerrigheten blir en drivkraft som gir motivasjon til å lære, møte nye mennesker og håndtere ukjente situasjoner.

Les også: Barnelegens hjertesukk: Foreldre bør være litt mer autoritære

Samtaler gir robusthet

Vi voksne har en unik mulighet til å styrke barns mestringstro og læring, gjennom noe så enkelt, og samtidig så krevende, som gode samtaler.

Det har vært mye fokus på barns robusthet i ulike medier, men vi mener det er vel så viktig å vise hvordan gode samtaler gir tro på egne evner.

Når vi møter barns nysgjerrighet med vår egen, viser vi dem at utfordringer kan være spennende og lærerike. Kanskje kan en dårlig karakter eller et tap i en idrett bli snudd til en god samtale?

Resultatet kan bli at barnet gleder seg til å møte nye utfordringer og ny kunnskap. Prøv da vel!